Psalms 27

1 A Psalm of David. The LORD is my light and my salvation; whom shall I fear? The LORD is the stronghold of my life; of whom shall I be afraid?

Av David. Herren er mitt ljos og mi frelsa, kven skulde eg ottast for? Herren er verni for mitt liv, kven skulde eg ræddast for?

2 When evil-doers came upon me to eat up my flesh, even mine adversaries and my foes, they stumbled and fell.

Når illmenne søkjer på meg og vil eta mitt kjøt, mine motstandarar og mine fiendar, so snåvar og fell dei sjølve.

3 Though a host should encamp against me, my heart shall not fear; though war should rise up against me, even then will I be confident.

Um ein her lægrar seg imot meg, so ottast ikkje mitt hjarta; um ufred reiser seg imot meg, er eg endå hugheil.

4 One thing have I asked of the LORD, that will I seek after: that I may dwell in the house of the LORD all the days of my life, to behold the graciousness of the LORD, and to visit early in His temple.

Eitt hev eg bede Herren um, det stundar eg etter: at eg må bu i Herrens hus alle mine livdagar, so eg kann skoda Herrens ynde og grunda i hans tempel.

5 For He concealeth me in His pavilion in the day of evil; He hideth me in the covert of His tent; He lifteth me up upon a rock.

For han gøymer meg i sitt hus på den vonde dag, han løyner meg i løynrom i sitt tjeld; han fører meg upp på eit berg.

6 And now shall my head be lifted up above mine enemies round about me; and I will offer in His tabernacle sacrifices with trumpet-sound; I will sing, yea, I will sing praises unto the LORD.

Og no skal mitt hovud vera upphøgd seg yver mine fiendar rundt ikring meg, og eg vil bera fram offer med fagnadljod i hans tjeld, eg vil syngja og leika for Herren.

7 Hear, O LORD, when I call with my voice, and be gracious unto me, and answer me.

Høyr, Herre, eg ropar høgt; og ver meg nådig og svara meg!

8 In Thy behalf my heart hath said: 'Seek ye My face'; Thy face, LORD, will I seek.

Mitt hjarta ber fram for deg ditt ord: «Søk mi åsyn!» Herre, eg søkjer di åsyn.

9 Hide not Thy face from me; put not Thy servant away in anger; Thou hast been my help; cast me not off, neither forsake me, O God of my salvation.

Løyn ikkje di åsyn for meg, vis ikkje din tenar frå deg i vreide! Du hev vore mi hjelp. Støyt meg ikkje burt og forlat meg ikkje, du Gud som er mi frelsa!

10 For though my father and my mother have forsaken me, the LORD will take me up.

For far min og mor mi hev forlate meg, men Herren tek meg upp.

11 Teach me Thy way, O LORD; and lead me in an even path, because of them that lie in wait for me.

Lær meg, Herre, din veg, og leid meg på den jamne stig for deira skuld som lurer på meg!

12 Deliver me not over unto the will of mine adversaries; for false witnesses are risen up against me, and such as breathe out violence.

Gjev meg ikkje til deira mordhug som trengjer meg! for falske vitne stend upp imot meg, og folk som frøser av vald.

13 If I had not believed to look upon the goodness of the LORD in the land of the living! —

Å, dersom eg ikkje trudde at eg skulde få sjå Herrens godhug i livsens land -!

14 Wait on the LORD; be strong, and let thy heart take courage; yea, wait thou for the LORD.

Venta på Herren, ver hugheil, og lat ditt hjarta verta sterkt. Ja, venta på Herren!