Psalms 22
1 For the Leader; upon Aijeleth ha-Shahar. A Psalm of David. My God, my God, why hast Thou forsaken me, and art far from my help at the words of my cry?
Til songmeisteren etter «Morgonraudens hind»; ein salme av David. Min Gud, min Gud, kvi hev du forlate meg? Dei ord eg skrik ut, er langt burte frå mi frelsa.
2 O my God, I call by day, but Thou answerest not; and at night, and there is no surcease for me.
Min Gud! eg ropar um dagen, og du svarar meg ikkje, og um natti, og eg fær ikkje tegja.
3 Yet Thou art holy, O Thou that art enthroned upon the praises of Israel.
Og du er då heilag, du som bur yver Israels lovsongar.
4 In Thee did our fathers trust; they trusted, and Thou didst deliver them.
På deg leit våre feder; dei leit på deg, og du frelste deim.
5 Unto Thee they cried, and escaped; in Thee did they trust, and were not ashamed.
Til deg ropa dei og slapp undan; på deg leit dei og vart ikkje til skammar.
6 But I am a worm, and no man; a reproach of men, and despised of the people.
Men eg er ein makk og ikkje ein mann, ei spott for menneskje og vanvyrd av folk.
7 All they that see me laugh me to scorn; they shoot out the lip, they shake the head:
Alle som ser meg, spottar meg, rengjer munnen og rister på hovudet og segjer:
8 'Let him commit himself unto the LORD! let Him rescue him; let Him deliver him, seeing He delighteth in him.'
«Legg det på Herren! han frelse honom, han berge honom, sidan han hev hugnad i honom!»
9 For Thou art He that took me out of the womb; Thou madest me trust when I was upon my mother's breasts.
Ja, du er den som drog meg fram frå morslivet, som let meg kvila trygt ved morsbrjostet.
10 Upon Thee I have been cast from my birth; Thou art my God from my mother's womb.
På deg er eg kasta frå morslivet, frå morsfanget er du min Gud.
11 Be not far from me; for trouble is near; for there is none to help.
Ver ikkje langt burte frå meg! for trengsla er nær, for det finst ingen hjelpar.
12 Many bulls have encompassed me; strong bulls of Bashan have beset me round.
Sterke uksar ringar meg inne, Basans stutar kringset meg.
13 They open wide their mouth against me, as a ravening and a roaring lion.
Dei spilar upp sitt gap imot meg, som ei flengjande og burande løva.
14 I am poured out like water, and all my bones are out of joint; my heart is become like wax; it is melted in mine inmost parts.
Eg er runnen ut som vatn, og alle mine bein skilst frå kvarandre; mitt hjarta hev vorte voks, smolte inst i mitt liv.
15 My strength is dried up like a potsherd; and my tongue cleaveth to my throat; and Thou layest me in the dust of death.
Mi kraft er uppturka som eit krusbrot, mi tunga kleimer seg til min gom, og du legg meg ned i daudens dust.
16 For dogs have encompassed me; a company of evil-doers have inclosed me; like a lion, they are at my hands and my feet.
For hundar hev sanka seg um meg, ein hop av illmenne kringsett meg; dei hev gjenombora mine hender og mine føter.
17 I may count all my bones; they look and gloat over me.
Eg kann telja alle mine bein; dei skodar til, dei ser på meg med lyst.
18 They part my garments among them, and for my vesture do they cast lots.
Dei skifte mine klæde millom seg og kasta lut um min kjole.
19 But Thou, O LORD, be not far off; O Thou my strength, hasten to help me.
Men du, Herre, ver ikkje langt burte, du min styrke, skunda deg å hjelpa meg!
20 Deliver my soul from the sword; mine only one from the power of the dog.
Fria mi sjæl frå sverdet, mi einaste frå hundevald!
21 Save me from the lion's mouth; yea, from the horns of the wild-oxen do Thou answer me.
Frels meg frå løvegap, og frå villukse-horn - du bønhøyrer meg!
22 I will declare Thy name unto my brethren; in the midst of the congregation will I praise Thee.
Eg vil forkynna ditt namn for mine brør, midt i ålmugen vil eg lova deg.
23 'Ye that fear the LORD, praise Him; all ye the seed of Jacob, glorify Him; and stand in awe of Him, all ye the seed of Israel.
De som ottast Herren, lova honom, all Jakobs ætt, æra honom, og hav age for honom, all Israels ætt!
24 For He hath not despised nor abhorred the lowliness of the poor; neither hath He hid His face from him; but when he cried unto Him, He heard.'
For han hev ikkje vanvyrdt og ikkje stygst ved ein armings armodsdom, og ikkje løynt si åsyn for honom; men då han ropa til honom, høyrde han.
25 From Thee cometh my praise in the great congregation; I will pay my vows before them that fear Him.
Frå deg kjem min lovsong i ein stor ålmuge; eg vil avgjera mine lovnader for deira augo som ottast honom.
26 Let the humble eat and be satisfied; let them praise the LORD that seek after Him; may your heart be quickened for ever!
Dei audmjuke skal eta og verta mette; dei som søkjer Herren, skal lova honom. Dykkar hjarta live til æveleg tid!
27 All the ends of the earth shall remember and turn unto the LORD; and all the kindreds of the nations shall worship before Thee.
Alle endarne av jordi skal koma det i hug og venda um til Herren, og alle heidninge-ætter skal tilbeda for di åsyn.
28 For the kingdom is the LORD'S; and He is the ruler over the nations.
For riket høyrer Herren til, og han råder yver alle hedningarne.
29 All the fat ones of the earth shall eat and worship; all they that go down to the dust shall kneel before Him, even he that cannot keep his soul alive.
Alle rikmenner på jordi skal eta og tilbeda; for hans åsyn skal dei bøygja kne, alle dei som stig ned i dusti, og den som ikkje kann halda si sjæl i live.
30 A seed shall serve him; it shall be told of the Lord unto the next generation.
Etterkomarar skal tena honom; det skal verta fortalt um Herren til den komande ætt.
31 They shall come and shall declare His righteousness unto a people that shall be born, that He hath done it.
Dei skal koma og forkynna hans rettferd for det folk som vert født, at han hev gjort det.
