Psalms 17
1 A Prayer of David. Hear the right, O LORD, attend unto my cry; give ear unto my prayer from lips without deceit.
Ei bøn av David. Herre, høyr på rettvis sak, lyd etter mitt rop, vend øyra til mi bøn frå saklause lippor!
2 Let my judgment come forth from Thy presence; let Thine eyes behold equity.
Lat min rett ganga ut frå ditt andlit, dine augo skoda kva rett er!
3 Thou hast tried my heart, Thou hast visited it in the night; Thou hast tested me, and Thou findest not that I had a thought which should not pass my mouth.
Du prøver mitt hjarta, gjestar det um natti, du ransakar meg, du finn ingen ting; min tanke vik ikkje av frå min munn.
4 As for the doings of men, by the word of Thy lips I have kept me from the ways of the violent.
Mot det som menneskje hev gjort meg, hev eg etter ordet frå dine lippor teke meg i vare for valdsmanns stigar.
5 My steps have held fast to Thy paths, my feet have not slipped.
Mine stig heldt seg stødt til dine farvegar, mine føtar snåva ikkje.
6 As for me, I call upon Thee, for Thou wilt answer me, O God; incline Thine ear unto me, hear my speech.
Eg ropar til deg, for du svarar meg, Gud! Bøyg ditt øyra til meg, høyr mitt ord!
7 Make passing great Thy mercies, O Thou that savest by Thy right hand from assailants them that take refuge in Thee.
Vis di underfulle miskunn, du som frelsar deim som flyr til deg, frå deim som stend imot di høgre hand!
8 Keep me as the apple of the eye, hide me in the shadow of Thy wings,
Vakta meg som din augnestein! gøym meg i skuggen av dine vengjer
9 From the wicked that oppress, my deadly enemies, that compass me about.
for dei ugudlege som øydelegg meg, mine fiendar til dauden, som kringset meg!
10 Their gross heart they have shut tight, with their mouth they speak proudly.
Dei let sitt feite hjarta att, med sin munn talar dei i ovmod.
11 At our every step they have now encompassed us; they set their eyes to cast us down to the earth.
Kvar me gjeng, kringgjeng dei oss no; sine augo set dei på å støyta meg ned til jordi.
12 He is like a lion that is eager to tear in pieces, and like a young lion lurking in secret places.
Han er lik ei løva som stundar etter å riva sund, og ei ungløva som ligg i løyne.
13 Arise, O LORD, confront him, cast him down; deliver my soul from the wicked, by Thy sword;
Statt upp, Herre, stig fram imot honom, støyt honom ned, frels mi sjæl frå den ugudlege med ditt sverd,
14 From men, by Thy hand, O LORD, from men of the world, whose portion is in this life, and whose belly Thou fillest with Thy treasure; who have children in plenty, and leave their abundance to their babes.
frå menner med di hand, Herre, frå menner av denne verdi, som hev sin lut i dette liv, og som du fyller buken på med dine skattar, dei som er rike på søner og let sine avleivor etter seg til sine born!
15 As for me, I shall behold Thy face in righteousness; I shall be satisfied, when I awake, with Thy likeness.
Eg skal i rettferd skoda ditt andlit, eg skal, når eg vaknar, mettast av di åsyn.
