< Psalms 147 >

1 Hallelujah; for it is good to sing praises unto our God; for it is pleasant, and praise is comely.
Halleluja! For det er godt å lovsyngja vår Gud, for yndelegt er det, og lovsong høver vel.
2 The LORD doth build up Jerusalem, He gathereth together the dispersed of Israel;
Herren byggjer upp Jerusalem, han samlar dei burtdrivne israelitar.
3 Who healeth the broken in heart, and bindeth up their wounds.
Han lækjer deim som hev sundbrote hjarta, og bind um deira verkjande sår.
4 He counteth the number of the stars; He giveth them all their names.
Han set tal på stjernorne, han nemner deim alle med namn.
5 Great is our Lord, and mighty in power; His understanding is infinite.
Stor er vår Herre og veldug i magt, på hans vit er det ikkje mål.
6 The LORD upholdeth the humble; He bringeth the wicked down to the ground.
Herren held dei spaklyndte uppe, dei ugudlege bøygjer han ned til jordi.
7 Sing unto the LORD with thanksgiving, sing praises upon the harp unto our God;
Syng for Herren med takkesong, syng lov for vår Gud med cither!
8 Who covereth the heaven with clouds, who prepareth rain for the earth, who maketh the mountains to spring with grass.
han som tekkjer himmelen med skyer, han som lagar regn for jordi, han som let det veksa gras på fjelli.
9 He giveth to the beast his food, and to the young ravens which cry.
Han gjev feet for, ramn-ungarne som ropar.
10 He delighteth not in the strength of the horse; He taketh no pleasure in the legs of a man.
Han hev ikkje hug til hestens styrke, han hev ikkje hugnad i mannsens leggjer.
11 The LORD taketh pleasure in them that fear Him, in those that wait for His mercy.
Herren hev hugnad i deim som ottast han, deim som ventar på hans miskunn.
12 Glorify the LORD, O Jerusalem; praise thy God, O Zion.
Jerusalem, prisa Herren, Sion, lova din Gud!
13 For He hath made strong the bars of thy gates; He hath blessed thy children within thee.
For stengerne på dine portar hev han gjort faste, han hev velsigna dine born i deg.
14 He maketh thy borders peace; He giveth thee in plenty the fat of wheat.
Han gjev dine grensor fred, han mettar deg med den feitaste kveite.
15 He sendeth out His commandment upon earth; His word runneth very swiftly.
Han sender sin tale til jordi, fort spring hans ord.
16 He giveth snow like wool; He scattereth the hoar-frost like ashes.
Han som gjev snø som ull, han strår ut rim som oska.
17 He casteth forth His ice like crumbs; who can stand before His cold?
Han kastar sin is som småe stykke; kven kann standa for hans kulde?
18 He sendeth forth His word, and melteth them; He causeth His wind to blow, and the waters flow.
Han sender sitt ord og smeltar deim, han let vinden sin blåsa, då renn vatn.
19 He declareth His word unto Jacob, His statutes and His ordinances unto Israel.
Han hev kunngjort sitt ord for Jakob, sine fyresegner og rettar for Israel.
20 He hath not dealt so with any nation; and as for His ordinances, they have not known them. Hallelujah.
Soleis hev han ikkje gjort med noko folk, og hans rettar - deim kjenner dei ikkje. Halleluja!

< Psalms 147 >