Psalms 146

1 Hallelujah. Praise the LORD, O my soul.

Halleluja! Mi sjæl, lova Herren!

2 I will praise the LORD while I live; I will sing praises unto my God while I have my being.

Eg vil lova Herren so lenge eg liver, syngja lov for min Gud medan eg er til.

3 Put not your trust in princes, nor in the son of man, in whom there is no help.

Set ikkje lit til hovdingar, til ein menneskjeson som ikkje kann hjelpa.

4 His breath goeth forth, he returneth to his dust; in that very day his thoughts perish.

Fer hans ande ut, so vender han attende til si jord, den dagen er det ute med hans tankar.

5 Happy is he whose help is the God of Jacob, whose hope is in the LORD his God,

Sæl er den som hev Jakobs Gud til hjelp, som vonar på Herren, sin Gud!

6 Who made heaven and earth, the sea, and all that in them is; who keepeth truth for ever;

han som hev skapa himmel og jord, havet og alt som i deim er, han som er trufast til æveleg tid,

7 Who executeth justice for the oppressed; who giveth bread to the hungry. The LORD looseth the prisoners;

han som gjev dei nedtyngde rett, han som gjev dei hungrige brød. Herren løyser dei bundne.

8 The LORD openeth the eyes of the blind; the LORD raiseth up them that are bowed down; the LORD loveth the righteous;

Herren opnar augo på dei blinde, Herren reiser dei nedbøygde, Herren elskar dei rettferdige,

9 The LORD preserveth the strangers; He upholdeth the fatherless and the widow; but the way of the wicked He maketh crooked.

Herren varar dei framande, farlause og enkjor held han uppe, men han villar vegen for dei ugudlege.

10 The LORD will reign for ever, Thy God, O Zion, unto all generations. Hallelujah.

Herren skal vera konge æveleg, din Gud, Sion, frå ætt til ætt. Halleluja!