Psalms 146

1 Hallelujah. Praise the LORD, O my soul.

Halleluja! Min sjel, lov Herren!

2 I will praise the LORD while I live; I will sing praises unto my God while I have my being.

Jeg vil love Herren så lenge jeg lever; jeg vil lovsynge min Gud så lenge jeg er til.

3 Put not your trust in princes, nor in the son of man, in whom there is no help.

Sett ikke eders lit til fyrster, til et menneskebarn, hos hvem det ikke er frelse!

4 His breath goeth forth, he returneth to his dust; in that very day his thoughts perish.

Farer hans ånd ut, så vender han tilbake til sin jord; på den samme dag er det forbi med hans tankes råd.

5 Happy is he whose help is the God of Jacob, whose hope is in the LORD his God,

Salig er den hvis hjelp er Jakobs Gud, hvis håp står til Herren, hans Gud,

6 Who made heaven and earth, the sea, and all that in them is; who keepeth truth for ever;

som gjorde himmel og jord, havet og alt hvad i dem er, som er trofast til evig tid,

7 Who executeth justice for the oppressed; who giveth bread to the hungry. The LORD looseth the prisoners;

som hjelper de undertrykte til deres rett, som gir de hungrige brød. Herren løser de bundne,

8 The LORD openeth the eyes of the blind; the LORD raiseth up them that are bowed down; the LORD loveth the righteous;

Herren åpner de blindes øine, Herren opreiser de nedbøiede, Herren elsker de rettferdige,

9 The LORD preserveth the strangers; He upholdeth the fatherless and the widow; but the way of the wicked He maketh crooked.

Herren bevarer de fremmede; farløse og enker holder han oppe, men de ugudeliges vei gjør han kroket.

10 The LORD will reign for ever, Thy God, O Zion, unto all generations. Hallelujah.

Herren skal være konge evindelig, din Gud, Sion, fra slekt til slekt. Halleluja!