Psalms 144

1 A Psalm of David. Blessed be the LORD my Rock, who traineth my hands for war, and my fingers for battle;

Av David. Lova vere Herren, mitt berg, som lærde mine hender strid og mine fingrar ufred,

2 My lovingkindness, and my fortress, my high tower, and my deliverer; my shield, and He in whom I take refuge; who subdueth my people under me.

mi miskunn og mi festning, mi borg og min bergar, min skjold og den eg flyr til, han som tvingar mitt folk under meg!

3 LORD, what is man, that Thou takest knowledge of him? or the son of man, that Thou makest account of him?

Herre, kva er ein mann, at du kjenner honom, eit menneskjebarn, at du agtar på det?

4 Man is like unto a breath; his days are as a shadow that passeth away.

Mannen likjest ein pust, hans dagar er som ein kvervande skugge.

5 O LORD, bow Thy heavens, and come down; touch the mountains, that they may smoke.

Herre, bøyg din himmel, og stig ned, rør du fjelli so dei ryk!

6 Cast forth lightning, and scatter them; send out Thine arrows, and discomfit them.

Lat ljonet lyna, og spreid deim, send dine piler, og skræm deim!

7 Stretch forth Thy hands from on high; rescue me, and deliver me out of many waters, out of the hand of strangers;

Rett henderne ned frå det høge, frels meg og fria meg ut frå dei store vatni, frå handi åt framande,

8 Whose mouth speaketh falsehood, and their right hand is a right hand of lying.

dei som med munnen talar svik, og deira høgre hand er lygne-hand.

9 O God, I will sing a new song unto Thee, upon a psaltery of ten strings will I sing praises unto Thee;

Gud, ein ny song vil eg syngja deg, til tistrengs-harpa vil eg syngja deg lov,

10 Who givest salvation unto kings, who rescuest David Thy servant from the hurtful sword.

du som gjev kongar frelsa, som friar David, tenaren din, frå det vonde sverd.

11 Rescue me, and deliver me out of the hand of strangers, whose mouth speaketh falsehood, and their right hand is a right hand of lying.

Frels meg og fria meg ut frå handi åt framande, dei som med munnen talar svik, og deira høgre hand er lygne-hand!

12 We whose sons are as plants grown up in their youth; whose daughters are as corner-pillars carved after the fashion of a palace;

So våre søner kann vera i sin ungdom som høgvaksne vokstrar, våre døtter som hyrnestolpar, hogne som til eit slott,

13 Whose garners are full, affording all manner of store; whose sheep increase by thousands and ten thousands in our fields;

so våre bur kann vera fulle og gjeva av alle slag, so våre sauer kann auka seg i tusundtal, ja, ti tusundtal på våre marker,

14 Whose oxen are well laden; with no breach, and no going forth, and no outcry in our broad places;

so våre kyr kann hava kalv, og der ikkje må vera brot og ikkje tap, og inkje klagerop på våre gator.

15 Happy is the people that is in such a case. Yea, happy is the people whose God is the LORD.

Sælt er det folk som hev det soleis; sælt er det folk som hev Herren til Gud.