Psalms 141

1 A Psalm of David. LORD, I have called Thee; make haste unto me; give ear unto my voice, when I call unto Thee.

Ein salme av David. Herre, eg ropar på deg, skunda deg til meg! Vend øyra til mi røyst når eg ropar til deg!

2 Let my prayer be set forth as incense before Thee, the lifting up of my hands as the evening sacrifice.

Lat bøni mi gjelda som røykoffer for ditt andlit, mi hand-upplyfting som kvelds-grjonoffer!

3 Set a guard, O LORD, to my mouth; keep watch at the door of my lips.

Herre, set vakt for munnen min, vara mi lippe-dør!

4 Incline not my heart to any evil thing, to be occupied in deeds of wickedness with men that work iniquity; and let me not eat of their dainties.

Bøyg ikkje mitt hjarta til noko vondt til å gjera ugudlege gjerningar saman med menner som gjer urett, og ikkje lat meg eta av deira lostemat!

5 Let the righteous smite me in kindness, and correct me; oil so choice let not my head refuse; for still is my prayer because of their wickedness.

Lat ein rettferdig slå meg i kjærleik og tukta meg! Slik hovudsalve skal ikkje mitt hovud forsmå! Um det varer, so set eg mi bøn mot deira vondskap.

6 Their judges are thrown down by the sides of the rock; and they shall hear my words, that they are sweet.

Deira domarar vert sturta utfyre fjellveggen, og sjølv skal dei høyra mine ord, at dei er yndelege.

7 As when one cleaveth and breaketh up the earth, our bones are scattered at the grave's mouth. (Sheol h7585)

Som når ein pløgjer og rotar i jordi, so ligg beini våre spreidde kring ved døri til helheimen. (Sheol h7585)

8 For mine eyes are unto Thee, O GOD the Lord; in Thee have I taken refuge, O pour not out my soul.

For upp til deg, Herre, Herre, ser mine augo, til deg flyr eg, tøm ikkje ut mi sjæl!

9 Keep me from the snare which they have laid for me, and from the gins of the workers of iniquity.

Vara meg ifrå fella dei hev sett for meg, og snarorne til deim som gjer urett!

10 Let the wicked fall into their own nets, whilst I withal escape.

Lat dei ugudlege falla i sine eigne garn, medan eg gjeng uskadd framum!