Psalms 139
1 For the Leader. A Psalm of David. O LORD, Thou hast searched me, and known me.
Til songmeisteren; av David; ein salme. Herre, du ransakar meg og kjenner meg.
2 Thou knowest my downsitting and mine uprising, Thou understandest my thought afar off.
Um eg sit eller stend upp, so veit du det, du skynar min tanke langan veg.
3 Thou measurest my going about and my lying down, and art acquainted with all my ways.
Mi gonga og lega røyner du ut, og alle mine vegar kjenner du grant.
4 For there is not a word in my tongue, but, lo, O LORD, Thou knowest it altogether.
For det er inkje ord på mi tunga - sjå, Herre, du kjenner det alt til fullnads.
5 Thou hast hemmed me in behind and before, and laid Thy hand upon me.
Bak og framme held du ikring meg, og du legg di hand på meg.
6 Such knowledge is too wonderful for me; too high, I cannot attain unto it.
Slik kunnskap er meg for underleg, han er for høg, eg kann ikkje greida honom.
7 Whither shall I go from Thy spirit? or whither shall I flee from Thy presence?
Kvar skal eg fara frå din ande, og kvar skal eg fly ifrå ditt andlit?
8 If I ascend up into heaven, Thou art there; if I make my bed in the nether-world, behold, Thou art there. (Sheol h7585)
For eg upp til himmelen, so er du der, og reidde eg seng i helheimen, sjå, der er du og. (Sheol h7585)
9 If I take the wings of the morning, and dwell in the uttermost parts of the sea;
Tek eg vengjerne til morgonroden, slo eg meg ned ved ytste havet,
10 Even there would Thy hand lead me, and Thy right hand would hold me.
di hand vilde leida meg ogso der, og di høgre hand vilde halda meg fast.
11 And if I say: 'Surely the darkness shall envelop me, and the light about me shall be night';
Og sagde eg: «Myrker løyne meg, og ljoset verte natt ikringum meg, »
12 Even the darkness is not too dark for Thee, but the night shineth as the day; the darkness is even as the light.
so vilde ikkje heller myrkret gjera noko myrkt for deg, og natti vilde vera ljos som dagen, myrkret vilde vera som ljoset.
13 For Thou hast made my reins; Thou hast knit me together in my mother's womb.
For du hev skapt mine nyro, du hev verka meg i morsliv.
14 I will give thanks unto Thee, for I am fearfully and wonderfully made; wonderful are Thy works; and that my soul knoweth right well.
Eg takkar deg, av di eg er laga på øgjeleg underfull vis; underfulle er dine verk, og mi sjæl veit det so vel.
15 My frame was not hidden from Thee, when I was made in secret, and curiously wrought in the lowest parts of the earth.
Mine bein var ikkje dulde for deg då eg vart laga i løynd, då eg med kunst vart verka djupt i jordi.
16 Thine eyes did see mine unformed substance, and in Thy book they were all written — even the days that were fashioned, when as yet there was none of them.
Då eg var eit foster, såg dine augo meg, og i di bok vart dei alle uppskrivne, dei dagar som vart fastsette, då ikkje ein av deim var komen.
17 How weighty also are Thy thoughts unto me, O God! How great is the sum of them!
Og kor dyre dine tankar er for meg, du Gud, kor store summarne er av deim!
18 If I would count them, they are more in number than the sand; were I to come to the end of them, I would still be with Thee.
Vil eg telja deim, so er dei fleire enn sand; eg vaknar, og endå er eg hjå deg.
19 If Thou but wouldest slay the wicked, O God — depart from me therefore, ye men of blood;
Gud, gjev du vilde drepa den ugudlege! og de, blodfuse menner, vik burt frå meg -
20 Who utter Thy name with wicked thought, they take it for falsehood, even Thine enemies —
dei som nemner deg med fulskap, brukar ditt namn til lygn - dine fiendar!
21 Do not I hate them, O LORD, that hate Thee? And do not I strive with those that rise up against Thee?
Skulde eg ikkje, Herre, hata deim som hatar deg, og styggjast ved deim som stend deg imot?
22 I hate them with utmost hatred; I count them mine enemies.
Med det sterkaste hatet hatar eg deim, fiendar er dei for meg.
23 Search me, O God, and know my heart, try me, and know my thoughts;
Ransaka meg, Gud, og kjenn mitt hjarta! Prøv meg og kjenn mine tankar!
24 And see if there be any way in me that is grievous, and lead me in the way everlasting.
Og sjå um eg er på veg til pinsla, og leid meg på æveleg veg!
