Psalms 132
1 A Song of Ascents. LORD, remember unto David all his affliction;
Ein song til høgtidsferderne. Herre, kom i hug for David all hans møda!
2 How he swore unto the LORD, and vowed unto the Mighty One of Jacob:
Han som svor for Herren, lova Jakobs velduge:
3 'Surely I will not come into the tent of my house, nor go up into the bed that is spread for me;
«Ikkje gjeng eg inn i mitt heimetjeld, ikkje stig eg upp på lega i mi seng,
4 I will not give sleep to mine eyes, nor slumber to mine eyelids;
ikkje unner eg augo svevn, ikkje augneloki ein blund,
5 Until I find out a place for the LORD, a dwelling-place for the Mighty One of Jacob.'
fyrr eg finn ein stad for Herren, ein bustad for Jakobs velduge.»
6 Lo, we heard of it as being in Ephrath; we found it in the field of the wood.
Sjå, me høyrde um henne i Efrata, so fann me henne i skogbygdi.
7 Let us go into His dwelling-place; let us worship at His footstool.
Lat oss ganga til hans bustad, lat oss tilbeda for hans fotskammel!
8 Arise, O LORD, unto Thy resting-place; Thou, and the ark of Thy strength.
Statt upp, Herre, og kom til din kvilestad, du og ditt veldes kista!
9 Let Thy priests be clothed with righteousness; and let Thy saints shout for joy.
Prestarne dine klæde seg i rettferd, og dine trugne ropa med fagnad!
10 For Thy servant David's sake turn not away the face of Thine anointed.
For David, din tenars skuld vis ikkje frå deg åsyni åt den du hev salva!
11 The LORD swore unto David in truth; He will not turn back from it: 'Of the fruit of thy body will I set upon thy throne.
Herren hev svore David ein sann eid, den gjeng han ikkje ifrå: «Av di livsfrukt vil eg setja kongar på din stol.
12 If thy children keep My covenant and My testimony that I shall teach them, their children also for ever shall sit upon thy throne.'
Dersom dine søner held mi pakt og mine vitnemål som eg skal læra deim, so skal og deira søner æveleg og alltid sitja på din kongsstol.»
13 For the LORD hath chosen Zion; He hath desired it for His habitation:
For Herren hev valt seg Sion, han ynskte det til sin bustad:
14 'This is My resting-place for ever; here will I dwell; for I have desired it.
«Dette er min kvilestad for all tid, her vil eg bu, for det hev eg ynskt.
15 I will abundantly bless her provision; I will give her needy bread in plenty.
Maten her vil eg rikleg signa, dei fatige vil eg metta med brød,
16 Her priests also will I clothe with salvation; and her saints shall shout aloud for joy.
og prestarne vil eg klæda med frelsa, og dei gudlege skal ropa høgt av fagnad.
17 There will I make a horn to shoot up unto David, there have I ordered a lamp for Mine anointed.
Der vil eg lata veksa upp eit horn for David, der hev eg stelt til ei lampa for den eg hev salva.
18 His enemies will I clothe with shame; but upon himself shall his crown shine.'
Hans fiendar vil eg klæda med skam, men yver honom skal hans kruna stråla.»
