Psalms 107
1 BOOK V 'O give thanks unto the LORD, for He is good, for His mercy endureth for ever.'
Prisa Herren, for han er god, for æveleg varer hans miskunn!
2 So let the redeemed of the LORD say, whom He hath redeemed from the hand of the adversary;
So segjer Herrens utløyste, som han hev løyst ut or naudi,
3 And gathered them out of the lands, from the east and from the west, from the north and from the sea.
som han hev sanka i hop frå landi, frå aust og frå vest, frå nord og frå havet.
4 They wandered in the wilderness in a desert way; they found no city of habitation.
Dei for vilt i øydemarki, i vegløysa, dei fann ingen by til å bu i.
5 Hungry and thirsty, their soul fainted in them.
Hungrige og tyrste var dei, deira sjæl vanmegtast i deim.
6 Then they cried unto the LORD in their trouble, and He delivered them out of their distresses.
Då ropa dei til Herren i si naud, or deira trengslor fria han deim ut,
7 And He led them by a straight way, that they might go to a city of habitation.
og han førde deim på rett veg, so dei gjekk til ein by dei kunde bu i.
8 Let them give thanks unto the LORD for His mercy, and for His wonderful works to the children of men!
Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni,
9 For He hath satisfied the longing soul, and the hungry soul He hath filled with good.
for han metta den tyrste sjæl, og den hungrige sjæl fyllte han med godt.
10 Such as sat in darkness and in the shadow of death, being bound in affliction and iron —
Dei sat i myrker og daudeskugge, bundne i stakarsdom og jarn,
11 Because they rebelled against the words of God, and contemned the counsel of the Most High.
av di dei hadde tråssa mot Guds ord og vanvyrdt råderne frå den Høgste.
12 Therefore He humbled their heart with travail, they stumbled, and there was none to help —
Og han bøygde deira hjarto med liding, dei snåva, og der var ingen hjelpar.
13 They cried unto the LORD in their trouble, and He saved them out of their distresses.
Då ropa dei til Herren i si naud, frå deira trengslor frelste han deim.
14 He brought them out of darkness and the shadow of death, and broke their bands in sunder.
Han førde deim ut or myrker og daudeskugge, og deira band reiv han sund.
15 Let them give thanks unto the LORD for His mercy, and for His wonderful works to the children of men!
Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni;
16 For He hath broken the gates of brass, and cut the bars of iron in sunder.
for han krasa koparportar og hogg sund jarnbommar.
17 Crazed because of the way of their transgression, and afflicted because of their iniquities —
Dårar var dei for sin brotsveg, og for sine misgjerningar vart dei plåga.
18 Their soul abhorred all manner of food, and they drew near unto the gates of death —
Deira sjæl vart leid av all mat, og dei kom nær til daudens portar.
19 They cried unto the LORD in their trouble, and He saved them out of their distresses;
Då ropa dei til Herren i si naud; frå deira trengslor frelste han deim.
20 He sent His word, and healed them, and delivered them from their graves.
Han sende sitt ord og lækte deim og berga deim frå deira graver.
21 Let them give thanks unto the LORD for His mercy, and for His wonderful works to the children of men!
Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni
22 And let them offer the sacrifices of thanksgiving, and declare His works with singing.
og ofra takkoffer og fortelja um hans verk med fagnad.
23 They that go down to the sea in ships, that do business in great waters —
Dei som for ut på havet med skip, og som dreiv handel på dei store vatni,
24 These saw the works of the LORD, and His wonders in the deep;
dei såg Herrens gjerningar og hans underverk på djupet.
25 For He commanded, and raised the stormy wind, which lifted up the waves thereof;
Han tala og let det koma ein stormvind, og denne reiste havsens bylgjor.
26 They mounted up to the heaven, they went down to the deeps; their soul melted away because of trouble;
Dei for upp imot himmelen, dei for ned i djupi, deira sjæl miste modet i ulukka.
27 They reeled to and fro, and staggered like a drunken man, and all their wisdom was swallowed up —
Dei raga og tumla som drukne, og all deira visdom vart til inkjes.
28 They cried unto the LORD in their trouble, and He brought them out of their distresses.
Då ropa dei til Herren i si naud, or deira trengslor førde han deim ut.
29 He made the storm a calm, so that the waves thereof were still.
Han let storm verta til stilla, og bylgjorne kringum deim tagna.
30 Then were they glad because they were quiet, and He led them unto their desired haven.
Og dei vart glade då dei lagde seg, og han førde deim til den hamni dei ynskte.
31 Let them give thanks unto the LORD for His mercy, and for His wonderful works to the children of men!
Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni
32 Let them exalt Him also in the assembly of the people, and praise Him in the seat of the elders.
og høglova honom i folkesamling og lovsyngja honom der dei gamle sit saman.
33 He turneth rivers into a wilderness, and watersprings into a thirsty ground;
Han gjorde elvar til ei øydemark og vatskjeldor til eit turrlende,
34 A fruitful land into a salt waste, for the wickedness of them that dwell therein.
fruktsamt land til ei saltheid, for deira vondskap skuld, som budde der.
35 He turneth a wilderness into a pool of water, and a dry land into watersprings.
Han gjorde øydemark til innsjø og turrlende til vatskjeldor.
36 And there He maketh the hungry to dwell, and they establish a city of habitation;
Og han let hungrige bu der, og dei bygde ein by til å bu i.
37 And sow fields, and plant vineyards, which yield fruits of increase.
Og dei sådde åkrar og planta vinhagar, og dei fekk grøda til å hausta.
38 He blesseth them also, so that they are multiplied greatly, and suffereth not their cattle to decrease.
Og han velsigna deim, og dei auka mykje, og av fe gav han deim ikkje lite.
39 Again, they are minished and dwindle away through oppression of evil and sorrow.
So minka dei att og vart nedbøygde av trykk og trengsla og sorg.
40 He poureth contempt upon princes, and causeth them to wander in the waste, where there is no way.
Han som renner ut vanvyrdnad yver hovdingar og let deim villast i veglaus øydemark,
41 Yet setteth He the needy on high from affliction, and maketh his families like a flock.
han lyfte upp den fatige or vesaldomen og auka ætterne som ei hjord.
42 The upright see it, and are glad; and all iniquity stoppeth her mouth.
Dei ærlege ser det og gled seg, og all vondskap let att sin munn.
43 Whoso is wise, let him observe these things, and let them consider the mercies of the LORD.
Den som er vis, han gjeve gaum etter dette, og dei må merke Herrens nådegjerningar.
