Psalms 107
1 BOOK V 'O give thanks unto the LORD, for He is good, for His mercy endureth for ever.'
Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
2 So let the redeemed of the LORD say, whom He hath redeemed from the hand of the adversary;
Så sie Herrens gjenløste, de som han har gjenløst av nødens hånd,
3 And gathered them out of the lands, from the east and from the west, from the north and from the sea.
og som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet.
4 They wandered in the wilderness in a desert way; they found no city of habitation.
De fór vill i ørkenen, i et uveisomt øde, de fant ikke en by å bo i.
5 Hungry and thirsty, their soul fainted in them.
De var hungrige og tørste, deres sjel vansmektet i dem.
6 Then they cried unto the LORD in their trouble, and He delivered them out of their distresses.
Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler utfridde han dem,
7 And He led them by a straight way, that they might go to a city of habitation.
og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunde bo i.
8 Let them give thanks unto the LORD for His mercy, and for His wonderful works to the children of men!
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
9 For He hath satisfied the longing soul, and the hungry soul He hath filled with good.
for han mettet den vansmektende sjel og fylte den hungrige sjel med godt.
10 Such as sat in darkness and in the shadow of death, being bound in affliction and iron —
De satt i mørke og i dødsskygge, bundet i elendighet og jern,
11 Because they rebelled against the words of God, and contemned the counsel of the Most High.
fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet den Høiestes råd.
12 Therefore He humbled their heart with travail, they stumbled, and there was none to help —
Derfor bøide han deres hjerter ved lidelse; de snublet, og det var ikke nogen hjelper.
13 They cried unto the LORD in their trouble, and He saved them out of their distresses.
Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
14 He brought them out of darkness and the shadow of death, and broke their bands in sunder.
Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev sønder deres bånd.
15 Let them give thanks unto the LORD for His mercy, and for His wonderful works to the children of men!
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
16 For He hath broken the gates of brass, and cut the bars of iron in sunder.
for han brøt sønder porter av kobber og hugg sønder bommer av jern.
17 Crazed because of the way of their transgression, and afflicted because of their iniquities —
De var dårer og blev plaget for sin syndige vei og for sine misgjerninger;
18 Their soul abhorred all manner of food, and they drew near unto the gates of death —
deres sjel vemmedes ved all mat, og de kom nær til dødens porter.
19 They cried unto the LORD in their trouble, and He saved them out of their distresses;
Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
20 He sent His word, and healed them, and delivered them from their graves.
Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra deres graver.
21 Let them give thanks unto the LORD for His mercy, and for His wonderful works to the children of men!
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
22 And let them offer the sacrifices of thanksgiving, and declare His works with singing.
og ofre takkoffere og fortelle om hans gjerninger med jubel.
23 They that go down to the sea in ships, that do business in great waters —
De som fór ut på havet i skib, som drev handel på store vann,
24 These saw the works of the LORD, and His wonders in the deep;
de så Herrens gjerninger og hans underverker på dypet.
25 For He commanded, and raised the stormy wind, which lifted up the waves thereof;
Han bød og lot det komme en stormvind, og den reiste dets bølger.
26 They mounted up to the heaven, they went down to the deeps; their soul melted away because of trouble;
De fór op imot himmelen, de fór ned i avgrunnene, deres sjel blev motløs i ulykken.
27 They reeled to and fro, and staggered like a drunken man, and all their wisdom was swallowed up —
De tumlet og vaklet som en drukken mann, og all deres visdom blev til intet.
28 They cried unto the LORD in their trouble, and He brought them out of their distresses.
Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler førte han dem ut.
29 He made the storm a calm, so that the waves thereof were still.
Han lot stormen bli til stille, og bølgene omkring dem tidde.
30 Then were they glad because they were quiet, and He led them unto their desired haven.
Og de gledet sig over at de la sig; og han førte dem til den havn de ønsket.
31 Let them give thanks unto the LORD for His mercy, and for His wonderful works to the children of men!
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn
32 Let them exalt Him also in the assembly of the people, and praise Him in the seat of the elders.
og ophøie ham i folkets forsamling og love ham der hvor de gamle sitter.
33 He turneth rivers into a wilderness, and watersprings into a thirsty ground;
Han gjorde elver til en ørken og vannkilder til et tørstig land,
34 A fruitful land into a salt waste, for the wickedness of them that dwell therein.
et fruktbart land til et saltland for deres ondskaps skyld som bodde der.
35 He turneth a wilderness into a pool of water, and a dry land into watersprings.
Han gjorde en ørken til en vannrik sjø og et tørt land til vannkilder.
36 And there He maketh the hungry to dwell, and they establish a city of habitation;
Og han lot de hungrige bo der, og de grunnla en by til å bo i.
37 And sow fields, and plant vineyards, which yield fruits of increase.
Og de tilsådde akrer og plantet vingårder, og de vant den frukt de bar.
38 He blesseth them also, so that they are multiplied greatly, and suffereth not their cattle to decrease.
Og han velsignet dem, og de blev meget tallrike, og av fe gav han dem ikke lite.
39 Again, they are minished and dwindle away through oppression of evil and sorrow.
Så minket de igjen og blev nedbøiet ved trengsel, ulykke og sorg.
40 He poureth contempt upon princes, and causeth them to wander in the waste, where there is no way.
Han som utøser forakt over fyrster og lar dem fare vill i et uveisomt øde,
41 Yet setteth He the needy on high from affliction, and maketh his families like a flock.
han ophøiet den fattige av elendighet og gjorde slektene som hjorden.
42 The upright see it, and are glad; and all iniquity stoppeth her mouth.
De opriktige ser det og gleder sig, og all ondskap lukker sin munn.
43 Whoso is wise, let him observe these things, and let them consider the mercies of the LORD.
Den som er vis, han akte på dette og merke på Herrens nådegjerninger!
