Psalms 106
1 Hallelujah. O give thanks unto the LORD; for He is good; for His mercy endureth for ever.
Halleluja! Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
2 Who can express the mighty acts of the LORD, or make all His praise to be heard?
Hvem kan utsi Herrens veldige gjerninger, forkynne all hans pris?
3 Happy are they that keep justice, that do righteousness at all times.
Salige er de som tar vare på det som rett er, den som gjør rettferdighet til enhver tid.
4 Remember me, O LORD, when Thou favourest Thy people; O think of me at Thy salvation;
Kom mig i hu, Herre, efter din nåde mot ditt folk, se til mig med din frelse,
5 That I may behold the prosperity of Thy chosen, that I may rejoice in the gladness of Thy nation, that I may glory with Thine inheritance.
så jeg kan se på dine utvalgtes lykke, glede mig med ditt folks glede, rose mig med din arv!
6 We have sinned with our fathers, we have done iniquitously, we have dealt wickedly.
Vi har syndet med våre fedre, vi har gjort ille, vi har vært ugudelige.
7 Our fathers in Egypt gave no heed unto Thy wonders; they remembered not the multitude of Thy mercies; but were rebellious at the sea, even at the Red Sea.
Våre fedre i Egypten aktet ikke på dine undergjerninger, de kom ikke i hu dine mange nådegjerninger, men var gjenstridige ved havet, ved det Røde Hav.
8 Nevertheless He saved them for His name's sake, that He might make His mighty power to be known.
Dog frelste han dem for sitt navns skyld, for å kunngjøre sitt velde,
9 And He rebuked the Red Sea, and it was dried up; and He led them through the depths, as through a wilderness.
og han truet det Røde Hav, og det blev tørt, og han lot dem gå gjennem dypene som i en ørken,
10 And He saved them from the hand of him that hated them, and redeemed them from the hand of the enemy.
og han frelste dem av hans hånd som hatet dem, og forløste dem av fiendens hånd,
11 And the waters covered their adversaries; there was not one of them left.
og vannet skjulte deres motstandere, det blev ikke én av dem tilbake.
12 Then believed they His words; they sang His praise.
Da trodde de på hans ord, de sang hans pris.
13 They soon forgot His works; they waited not for His counsel;
Men snart glemte de hans gjerninger, de bidde ikke på hans råd;
14 But lusted exceedingly in the wilderness, and tried God in the desert.
men de blev grepet av begjærlighet i ørkenen, og de fristet Gud på det øde sted.
15 And He gave them their request; but sent leanness into their soul.
Da gav han dem det de vilde ha, men sendte tærende sykdom over deres liv.
16 They were jealous also of Moses in the camp, and of Aaron the holy one of the LORD.
Og de blev avindsyke mot Moses i leiren, mot Aron, Herrens hellige.
17 The earth opened and swallowed up Dathan, and covered the company of Abiram.
Jorden oplot sig og slukte Datan og skjulte Abirams hop,
18 And a fire was kindled in their company; the flame burned up the wicked.
og en ild satte deres hop i brand, en lue brente op de ugudelige.
19 They made a calf in Horeb, and worshipped a molten image.
De gjorde en kalv ved Horeb og tilbad et støpt billede,
20 Thus they exchanged their glory for the likeness of an ox that eateth grass.
og de byttet sin ære mot billedet av en okse, som eter gress.
21 They forgot God their saviour, who had done great things in Egypt;
De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypten,
22 Wondrous works in the land of Ham, terrible things by the Red Sea.
undergjerninger i Kams land, forferdelige ting ved det Røde Hav.
23 Therefore He said that He would destroy them, had not Moses His chosen stood before Him in the breach, to turn back His wrath, lest He should destroy them.
Da sa han at han vilde ødelegge dem, dersom ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt sig i gapet for hans åsyn for å avvende hans vrede fra å ødelegge dem.
24 Moreover, they scorned the desirable land, they believed not His word;
Og de foraktet det herlige land, de trodde ikke hans ord,
25 And they murmured in their tents, they hearkened not unto the voice of the LORD.
og de knurret i sine telt, de hørte ikke på Herrens røst.
26 Therefore He swore concerning them, that He would overthrow them in the wilderness;
Da opløftet han sin hånd og svor at han vilde la dem falle i ørkenen
27 And that He would cast out their seed among the nations, and scatter them in the lands.
og la deres avkom falle iblandt hedningene og sprede dem i landene.
28 They joined themselves also unto Baal of Peor, and ate the sacrifices of the dead.
Og de bandt sig til Ba'al-Peor og åt av offere til døde,
29 Thus they provoked Him with their doings, and the plague broke in upon them.
og de vakte harme ved sine gjerninger, og en plage brøt inn iblandt dem.
30 Then stood up Phinehas, and wrought judgment, and so the plague was stayed.
Da stod Pinehas frem og holdt dom, og plagen stanset;
31 And that was counted unto him for righteousness, unto all generations for ever.
og det blev regnet ham til rettferdighet fra slekt til slekt evindelig.
32 They angered Him also at the waters of Meribah, and it went ill with Moses because of them;
Og de vakte vrede ved Meribas vann, og det gikk Moses ille for deres skyld;
33 For they embittered his spirit, and he spoke rashly with his lips.
for de var gjenstridige mot hans Ånd, og han talte tankeløst med sine leber.
34 They did not destroy the peoples, as the LORD commanded them;
De ødela ikke de folk som Herren hadde talt til dem om,
35 But mingled themselves with the nations, and learned their works;
men de blandet sig med hedningene og lærte deres gjerninger,
36 And they served their idols, which became a snare unto them;
og de tjente deres avguder, og disse blev dem til en snare,
37 Yea, they sacrificed their sons and their daughters unto demons,
og de ofret sine sønner og sine døtre til maktene.
38 And shed innocent blood, even the blood of their sons and of their daughters, whom they sacrificed unto the idols of Canaan; and the land was polluted with blood.
og de utøste uskyldig blod, sine sønners og sine døtres blod, som de ofret til Kana'ans avguder, og landet blev vanhelliget ved blod.
39 Thus were they defiled with their works, and went astray in their doings.
De blev urene ved sine gjerninger og drev hor ved sin adferd.
40 Therefore was the wrath of the LORD kindled against His people, and He abhorred His inheritance.
Da optendtes Herrens vrede mot hans folk, og han fikk avsky for sin arv.
41 And He gave them into the hand of the nations; and they that hated them ruled over them.
Og han gav dem i hedningers hånd, og de som hatet dem, hersket over dem,
42 Their enemies also oppressed them, and they were subdued under their hand.
og deres fiender trengte dem, og de blev ydmyket under deres hånd.
43 Many times did He deliver them; but they were rebellious in their counsel, and sank low through their iniquity.
Mange ganger utfridde han dem; men de var gjenstridige i sine råd, og de sank ned i usseldom for sin misgjernings skyld.
44 Nevertheless He looked upon their distress, when He heard their cry;
Og han så til dem når de var i nød, idet han hørte deres klagerop.
45 And He remembered for them His covenant, and repented according to the multitude of His mercies.
Og i sin godhet mot dem kom han sin pakt i hu, og det gjorde ham ondt efter hans store miskunnhet,
46 He made them also to be pitied of all those that carried them captive.
og han lot dem finne barmhjertighet for alle deres åsyn som hadde ført dem i fangenskap.
47 Save us, O LORD our God, and gather us from among the nations, that we may give thanks unto Thy holy name, that we may triumph in Thy praise.
Frels oss, Herre vår Gud, og samle oss fra hedningene til å love ditt hellige navn, rose oss av å kunne prise dig!
48 Blessed be the LORD, the God of Israel, from everlasting even to everlasting, and let all the people say: 'Amen.' Hallelujah.
Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Og alt folket sier: Amen. Halleluja!
