Psalms 104
1 Bless the LORD, O my soul. O LORD my God, Thou art very great; Thou art clothed with glory and majesty.
Lova Herren, mi sjæl! Herre min Gud, du er ovleg stor, i høgd og herlegdom er du klædd.
2 Who coverest Thyself with light as with a garment, who stretchest out the heavens like a curtain;
Han sveiper seg i ljos som i eit klædeplagg, han spanar ut himmelen som ein tjeldduk,
3 Who layest the beams of Thine upper chambers in the waters, who makest the clouds Thy chariot, who walkest upon the wings of the wind;
han som timbrar sine høgsalar i vatni, han som gjer skyerne til si vogn, han som fer fram på vengjerne åt vinden.
4 Who makest winds Thy messengers, the flaming fire Thy ministers.
Han gjer vindar til sine englar og logande eld til sine tenarar.
5 Who didst establish the earth upon its foundations, that it should not be moved for ever and ever;
Han grunnfeste jordi på stolparne hennar, ho skal ikkje verta rikka i all æva.
6 Thou didst cover it with the deep as with a vesture; the waters stood above the mountains.
Djupe vatn lagde du yver henne som eit klæde, yver fjelli stod vatni.
7 At Thy rebuke they fled, at the voice of Thy thunder they hasted away —
For ditt trugsmål flydde dei, for ditt toremål skunda dei seg burt
8 The mountains rose, the valleys sank down — unto the place which Thou hadst founded for them;
- fjell steig, dalar sokk - til den staden som du hadde grunnfest for deim.
9 Thou didst set a bound which they should not pass over, that they might not return to cover the earth.
Ei grensa sette du, som dei ikkje skulde skrida yver, dei skal ikkje atter skulde leggja seg yver jordi.
10 Who sendest forth springs into the valleys; they run between the mountains;
Han sender uppkomor fram i dalarne, millom fjelli renn dei.
11 They give drink to every beast of the field, the wild asses quench their thirst.
Dei vatnar alle villdyr på marki, villasni sløkkjer torsten sin.
12 Beside them dwell the fowl of the heaven, from among the branches they sing.
Yver deim bur himmelens fuglar, millom greinerne syng dei.
13 Who waterest the mountains from Thine upper chambers; the earth is full of the fruit of Thy works.
Han vatnar fjelli frå sine høge salar, jordi vert metta av den frukt du skaper.
14 Who causeth the grass to spring up for the cattle, and herb for the service of man; to bring forth bread out of the earth,
Gras let han gro for feet, og vokstrar til gagn for folk til å få brød fram or jordi,
15 And wine that maketh glad the heart of man, making the face brighter than oil, and bread that stayeth man's heart.
og vin som gled menneskjehjarta, til å lata andlitet skina av olje, og avla brød som styrkjer menneskjehjarta.
16 The trees of the LORD have their fill, the cedars of Lebanon, which He hath planted;
Herrens tre vert metta, Libanons cedrar som han hev sett,
17 Wherein the birds make their nests; as for the stork, the fir-trees are her house.
der fuglane byggjer reir, storken som hev sitt hus i cypressarne.
18 The high mountains are for the wild goats; the rocks are a refuge for the conies.
Dei høge fjelli er for steinbukkarne, bergskortorne er til livd for fjell-grevlingarne.
19 Who appointedst the moon for seasons; the sun knoweth his going down.
Han gjorde månen til tidarmerke; soli kjenner si nedgangstid.
20 Thou makest darkness, and it is night, wherein all the beasts of the forest do creep forth.
Du sender myrker, og det vert natt, då krek alle villdyr i skogen fram.
21 The young lions roar after their prey, and seek their food from God.
Dei unge løvor burar etter ran, og dei krev si føda av Gud.
22 The sun ariseth, they slink away, and couch in their dens.
Soli gjeng upp, då dreg dei seg heim og legg seg inn i sine bol.
23 Man goeth forth unto his work and to his labour until the evening.
Menneskja gjeng ut til si gjerning, til sitt arbeid alt til kvelds.
24 How manifold are Thy works, O LORD! In wisdom hast Thou made them all; the earth is full of Thy creatures.
Kor mange dine gjerningar er, Herre! Du gjorde deim alle med visdom, jordi er full av det du hev skapt.
25 Yonder sea, great and wide, therein are creeping things innumerable, living creatures, both small and great.
Sjå havet, det store og vide! Der krek det i uteljande mengd av dyr både små og store.
26 There go the ships; there is leviathan, whom Thou hast formed to sport therein.
Der gjeng skipi, Livjatan som du hev laga til å leika seg der.
27 All of them wait for Thee, that Thou mayest give them their food in due season.
Alle ventar dei på deg, at du skal gjeva deim føda i si tid.
28 Thou givest it unto them, they gather it; Thou openest Thy hand, they are satisfied with good.
Du gjev deim, dei sankar, du let upp handi, dei vert metta med godt.
29 Thou hidest Thy face, they vanish; Thou withdrawest their breath, they perish, and return to their dust.
Du løyner ditt andlit, dei vert forskræmde, du tek burt deira ande, dei døyr og dei vender attende til dusti si.
30 Thou sendest forth Thy spirit, they are created; and Thou renewest the face of the earth.
Du sender ut din ande, dei vert skapte, du nyar upp att skapnaden åt jordi.
31 May the glory of the LORD endure for ever; let the LORD rejoice in His works!
Herrens æra vare æveleg, Herren glede seg i sine gjerningar!
32 Who looketh on the earth, and it trembleth; He toucheth the mountains, and they smoke.
Han som skodar på jordi og ho skjelv, han som rører fjelli og dei ryk.
33 I will sing unto the LORD as long as I live; I will sing praise to my God while I have any being.
Eg vil syngja for Herren so lenge eg liver, eg vil lovsyngja min Gud so lenge eg er til.
34 Let my musing be sweet unto Him; as for me, I will rejoice in the LORD.
Gjev min tale kunde tekkjast honom! Eg vil gleda meg i Herren.
35 Let sinners cease out of the earth, and let the wicked be no more. Bless the LORD, O my soul. Hallelujah.
Gjev syndarar måtte kverva burt frå jordi, og ugudlege ikkje lenger finnast! Lova Herren, mi sjæl! Halleluja, lova Herren.
