< Psalms 102 >

1 A Prayer of the afflicted, when he fainteth, and poureth out his complaint before the LORD. O LORD, hear my prayer, and let my cry come unto Thee.
Bøn av ein arming, når han vanmegtast og let sitt klagemål strøyma fram for Herren. Herre, høyr mi bøn, og lat mitt rop koma fram til deg!
2 Hide not Thy face from me in the day of my distress; incline Thine ear unto me; in the day when I call answer me speedily.
Løyn ikkje ditt andlit for meg den dagen eg er i naud! Bøyg ditt øyra til meg! Den dagen eg ropar, svara meg snart!
3 For my days are consumed like smoke, and my bones are burned as a hearth.
For dagarne mine hev fare burt som ein røyk, og mine bein er som glødde i eld.
4 My heart is smitten like grass, and withered; for I forget to eat my bread.
Mitt hjarta er solstukke og visnar som gras, for eg hev gløymt å eta brødet mitt.
5 By reason of the voice of my sighing my bones cleave to my flesh.
For mi høgmælte stynjing heng beini fast ved kjøtet mitt.
6 I am like a pelican of the wilderness; I am become as an owl of the waste places.
Eg likjest pelikanen i øydemarki, eg er som ula på aude stader.
7 I watch, and am become like a sparrow that is alone upon the housetop.
Eg lyt vaka og vera som ein einsleg fugl på taket.
8 Mine enemies taunt me all the day; they that are mad against me do curse by me.
Heile dagen spottar mine fiendar meg, dei som reint er ville mot meg, sver ved meg.
9 For I have eaten ashes like bread, and mingled my drink with weeping,
For eg et oska som brød, og drykken min blandar eg med gråt
10 Because of Thine indignation and Thy wrath; for Thou hast taken me up, and cast me away.
for din vreide og din harm skuld, for du hev teke meg upp og kasta meg burt.
11 My days are like a lengthening shadow; and I am withered like grass.
Mine dagar er som ein skugge når han lengjest, og eg visnar som gras.
12 But Thou, O LORD, sittest enthroned for ever; and Thy name is unto all generations.
Men du, Herre, sit i all æva, og ditt minne varer frå ætt til ætt.
13 Thou wilt arise, and have compassion upon Zion; for it is time to be gracious unto her, for the appointed time is come.
Du vil standa upp, du vil miskunna Sion, for det er tid til å vera nådig mot henne, ja, timen er komen.
14 For Thy servants take pleasure in her stones, and love her dust.
For dine tenarar hev godhug for steinarne hennar, og dei ynkast yver hennar grus.
15 So the nations will fear the name of the LORD, and all the kings of the earth Thy glory;
Og heidningar skal ottast Herrens namn, og alle kongar på jordi di æra.
16 When the LORD hath built up Zion, when He hath appeared in His glory;
For Herren hev bygt upp att Sion, han hev synt seg i si æra;
17 When He hath regarded the prayer of the destitute, and hath not despised their prayer.
han hev vendt seg til bøni frå dei hjelpelause, og han hev ikkje vanvyrdt deira bøn.
18 This shall be written for the generation to come; and a people which shall be created shall praise the LORD.
Dette skal verta uppskrive for den komande ætti, og det folket som vert skapt, skal lova Herren,
19 For He hath looked down from the height of His sanctuary; from heaven did the LORD behold the earth;
for han hev set ned frå si heilage høgd, Herren hev frå himmelen skoda på jordi
20 To hear the groaning of the prisoner; to loose those that are appointed to death;
og vil høyra sukken frå den bundne og løysa ut daudens born,
21 That men may tell of the name of the LORD in Zion, and His praise in Jerusalem;
so dei i Sion skal forkynna Herrens namn og hans pris i Jerusalem,
22 When the peoples are gathered together, and the kingdoms, to serve the LORD.
når folkeslag kjem i hop og kongerike til å tena Herren.
23 He weakened my strength in the way; He shortened my days.
Han hev bøygt mi kraft på vegen, han hev korta av mine dagar.
24 I say: 'O my God, take me not away in the midst of my days, Thou whose years endure throughout all generations.
Eg segjer: Min Gud, tak meg ikkje burt midt i mine dagar! Frå ætt til ætt varer dine år.
25 Of old Thou didst lay the foundation of the earth; and the heavens are the work of Thy hands.
Fordom grunnfeste du jordi, og himmelen er verk av dine hender.
26 They shall perish, but Thou shalt endure; yea, all of them shall wax old like a garment; as a vesture shalt Thou change them, and they shall pass away;
Dei skal forgangast, men du stend; alle skal dei eldast som eit klæde, som ein klædnad skifter du deim, og dei vert umskifte;
27 But Thou art the selfsame, and Thy years shall have no end.
men du er den same, og dine år tek aldri ende.
28 The children of Thy servants shall dwell securely, and their seed shall be established before Thee.'
Borni åt dine tenarar skal bu i ro, og deira avkjøme skal standa trygt for di åsyn.

< Psalms 102 >