Proverbs 9
1 Wisdom hath builded her house, she hath hewn out her seven pillars;
Visdomsmøyi hev bygt seg hus, hev hogge til sine stolpar sju.
2 She hath prepared her meat, she hath mingled her wine; she hath also furnished her table.
Ho hev slagta sitt slagt og blanda sin vin og attåt duka sitt bord.
3 She hath sent forth her maidens, she calleth, upon the highest places of the city:
Sine ternor hev ho sendt ut, og ropar ovan frå haugarne i byen:
4 'Whoso is thoughtless, let him turn in hither'; as for him that lacketh understanding, she saith to him:
«Den som er fåkunnig, vende seg hit!» Til den vitlause segjer ho:
5 'Come, eat of my bread, and drink of the wine which I have mingled.
«Kom, og et av mitt brød og drikk av den vin eg hev blanda!»
6 Forsake all thoughtlessness, and live; and walk in the way of understanding.
Lat fåkunna fara so de kann liva og vandra på vegen til vit!
7 He that correcteth a scorner getteth to himself shame, and he that reproveth a wicked man, it becometh unto him a blot.
Den som refser ein spottar, fær skam yver seg, den som lastar ein gudlaus, fær seg ein flekk.
8 Reprove not a scorner, lest he hate thee; reprove a wise man, and he will love thee.
Lasta’kje spottaren, han vil hata deg! Lasta den vise, han vil elska deg!
9 Give to a wise man, and he will be yet wiser; teach a righteous man, and he will increase in learning.
Gjev ein vismann, so aukar hans visdom, lær ein rettferdig, so lærar han meir.
10 The fear of the LORD is the beginning of wisdom, and the knowledge of the All-holy is understanding.
Otte for Herren er upphav til visdom, og vit er å kjenna den Heilage.
11 For by me thy days shall be multiplied, and the years of thy life shall be increased.
«For ved meg dine dagar skal aukast, og fleire livs-år fær du.»
12 If thou art wise, thou art wise for thyself; and if thou scornest, thou alone shalt bear it.'
Er du vis, so gagnar det deg sjølv, spottar du, so lyt du bera det åleine.
13 The woman Folly is riotous; she is thoughtless, and knoweth nothing.
Fru dårskap fer med ståk, fåkunnig som ho er og ingen ting veit.
14 And she sitteth at the door of her house, on a seat in the high places of the city,
Ho sit attmed husdøri si, på ein stol høgt uppe i byen,
15 To call to them that pass by, who go right on their ways:
og bed inn dei som ferdast på vegen, som gjeng sine stigar beint fram:
16 'Whoso is thoughtless, let him turn in hither'; and as for him that lacketh understanding, she saith to him:
«Den som er fåkunnig, vende seg hit!» Ja, til den vitlause segjer ho:
17 'Stolen waters are sweet, and bread eaten in secret is pleasant.'
«Stole vatn er søtt, og ljuvlegt er løyn-ete brød.»
