Proverbs 8
1 Doth not wisdom call, and understanding put forth her voice?
Høyr kor visdomsmøyi ropar, og vitet høgmælt talar!
2 In the top of high places by the way, where the paths meet, she standeth;
Uppe på haugar ved vegen, der stigarne møtest, stend ho,
3 Beside the gates, at the entry of the city, at the coming in at the doors, she crieth aloud:
attmed portarne ut or byen, ved døra-inngangen ropar ho høgt:
4 'Unto you, O men, I call, and my voice is to the sons of men.
«Godtfolk, eg ropar på dykk, og til mannsborni ljomar mi røyst.
5 O ye thoughtless, understand prudence, and, ye fools, be ye of an understanding heart.
Fåkunnige, lær dykk klokskap, og de dårar, vinn dykk vit!
6 Hear, for I will speak excellent things, and the opening of my lips shall be right things.
Høyr, eg talar gjæve ord, og ærlegt er det som lipporne segjer;
7 For my mouth shall utter truth, and wickedness is an abomination to my lips.
ja, sanning talar min gom, og lipporne styggjest ved gudløysa.
8 All the words of my mouth are in righteousness, there is nothing perverse or crooked in them.
Alle ord i min munn er rette, det finst ikkje fult eller falskt i deim.
9 They are all plain to him that understandeth, and right to them that find knowledge.
Dei er alle sanne for den kloke og rette for deim som fann kunnskap.
10 Receive my instruction, and not silver, and knowledge rather than choice gold.
Tak då min age heller enn sylv og kunnskap framfyre utvalt gull!
11 For wisdom is better than rubies, and all things desirable are not to be compared unto her.
For visdom er betre enn perlor, og av alle skattar er ingen som denne.
12 I wisdom dwell with prudence, and find out knowledge of devices.
Eg, visdomen, skyner meg på klokskap, og vit på rådleggjing hev eg.
13 The fear of the LORD is to hate evil; pride, and arrogancy, and the evil way, and the froward mouth, do I hate.
Otte for Herren er hat til det vonde; stormod og storlæte, åtferd stygg, og ein munn full av fals eg hatar.
14 Counsel is mine, and sound wisdom; I am understanding, power is mine.
Hjå meg er råd og dug, eg er vit, hjå meg er magt.
15 By me kings reign, and princes decree justice.
Eg gjer at kongar råder, og at hovdingar dømer rett.
16 By me princes rule, and nobles, even all the judges of the earth.
Eg gjer at styrarar styrer og fyrstar - alle domarar på jordi.
17 I love them that love me, and those that seek me earnestly shall find me.
Eg elskar deim som meg elskar, og dei som leitar meg upp, skal meg finna.
18 Riches and honour are with me; yea, enduring riches and righteousness.
Rikdom og æra er hjå meg, gamalt gods og rettferd.
19 My fruit is better than gold, yea, than fine gold; and my produce than choice silver.
Mi frukt er betre enn gull, ja skiraste gullet, og den vinning eg gjev, er betre enn utvalt sylv.
20 I walk in the way of righteousness, in the midst of the paths of justice;
Eg gjeng på rettferds veg, midt på rettvise-stigar,
21 That I may cause those that love me to inherit substance, and that I may fill their treasuries.
For eg vil gjeva gods åt deim som elskar meg og fylla deira forråd.
22 The LORD made me as the beginning of His way, the first of His works of old.
Herren skapte meg til fyrste verket sitt, fordom fyrr han gjorde noko anna.
23 I was set up from everlasting, from the beginning, or ever the earth was.
Alt frå æva er eg innsett, frå upphavet, fyrr jordi vart til.
24 When there were no depths, I was brought forth; when there were no fountains abounding with water.
Fyrr djupi var til, vart eg fødd, då det ei fanst kjeldor fulle med vatn,
25 Before the mountains were settled, before the hills was I brought forth;
fyrr fjelli var søkkte ned, fyre haugar vart eg fødd,
26 While as yet He had not made the earth, nor the fields, nor the beginning of the dust of the world.
fyrr han skapte jord og mark og den fyrste moldklump i verdi.
27 When He established the heavens, I was there; when He set a circle upon the face of the deep,
Då han laga himmelen, var eg der, då han slo kvelv yver djupet.
28 When He made firm the skies above, when the fountains of the deep showed their might,
Då han feste skyerne i det høge, då kjeldorne fossa fram or djupet,
29 When He gave to the sea His decree, that the waters should not transgress His commandment, when He appointed the foundations of the earth;
då han sette grensa for havet, so vatnet ei gjekk lenger enn han baud, då han la grunnvollar for jordi,
30 Then I was by Him, as a nursling; and I was daily all delight, playing always before Him,
då var eg verksmeister hjå han og var til hugnad for han dag etter dag, eg leika meg stødt for hans åsyn.
31 Playing in His habitable earth, and my delights are with the sons of men.
Eg leika på heile jordkringen hans og hadde min hugnad i manneborni.
32 Now therefore, ye children, hearken unto me; for happy are they that keep my ways.
Og no, born, høyr på meg! Sæle er dei som held mine vegar.
33 Hear instruction, and be wise, and refuse it not.
Høyr på tukt og vert vise, og slepp ho ikkje ifrå dykk!
34 Happy is the man that hearkeneth to me, watching daily at my gates, waiting at the posts of my doors.
Sæl den mann som høyrer på meg, so han dagstødt vaker ved dørerne mine og vaktar dørstokkarne mine.
35 For whoso findeth me findeth life, and obtaineth favour of the LORD.
For den som finn meg, finn livet og fær velsigning frå Herren.
36 But he that misseth me wrongeth his own soul; all they that hate me love death.'
Men den som missar meg, skader seg sjølv, og alle som hatar meg, elskar dauden.»
