Proverbs 8
1 Doth not wisdom call, and understanding put forth her voice?
Hør, visdommen roper, og forstanden lar sin røst høre.
2 In the top of high places by the way, where the paths meet, she standeth;
Oppe på hauger ved veien står hun, der hvor stiene møtes;
3 Beside the gates, at the entry of the city, at the coming in at the doors, she crieth aloud:
ved siden av portene, ved byens utgang, i inngangen til portene roper hun høit:
4 'Unto you, O men, I call, and my voice is to the sons of men.
Til eder, I menn, roper jeg, og min røst lyder til menneskenes barn.
5 O ye thoughtless, understand prudence, and, ye fools, be ye of an understanding heart.
Lær klokskap, I enfoldige, og lær forstand, I uforstandige!
6 Hear, for I will speak excellent things, and the opening of my lips shall be right things.
Hør! Om store ting taler jeg, og jeg oplater mine leber med rettvishet;
7 For my mouth shall utter truth, and wickedness is an abomination to my lips.
min tunge taler sannhet, og ugudelighet er en vederstyggelighet for mine leber.
8 All the words of my mouth are in righteousness, there is nothing perverse or crooked in them.
Alle min munns ord er rette, det er intet falskt eller vrangt i dem.
9 They are all plain to him that understandeth, and right to them that find knowledge.
De er alle sammen likefremme for den forstandige og rette for dem som har funnet kunnskap.
10 Receive my instruction, and not silver, and knowledge rather than choice gold.
Ta imot min tilrettevisning istedenfor sølv, og ta imot kunnskap fremfor utsøkt gull!
11 For wisdom is better than rubies, and all things desirable are not to be compared unto her.
For visdom er bedre enn perler, og ingen skatt kan lignes med den.
12 I wisdom dwell with prudence, and find out knowledge of devices.
Jeg, visdommen, har klokskap i eie, og jeg forstår å finne kloke råd.
13 The fear of the LORD is to hate evil; pride, and arrogancy, and the evil way, and the froward mouth, do I hate.
Å frykte Herren er å hate ondt; stolthet og overmot, ond ferd og en falsk munn hater jeg.
14 Counsel is mine, and sound wisdom; I am understanding, power is mine.
Mig tilhører råd og sann innsikt, jeg er forstand, mig hører styrke til.
15 By me kings reign, and princes decree justice.
Ved mig regjerer kongene, og ved mig fastsetter fyrstene hvad rett er.
16 By me princes rule, and nobles, even all the judges of the earth.
Ved mig styrer herskerne og høvdingene, alle dommere på jorden.
17 I love them that love me, and those that seek me earnestly shall find me.
Jeg elsker dem som elsker mig, og de som søker mig, skal finne mig.
18 Riches and honour are with me; yea, enduring riches and righteousness.
Hos mig er rikdom og ære, gammelt arvegods og rettferdighet.
19 My fruit is better than gold, yea, than fine gold; and my produce than choice silver.
Min frukt er bedre enn gull, ja det fineste gull, og den vinning jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv.
20 I walk in the way of righteousness, in the midst of the paths of justice;
På rettferds vei vandrer jeg, midt på rettens stier;
21 That I may cause those that love me to inherit substance, and that I may fill their treasuries.
derfor gir jeg dem som elsker mig, sann rikdom til arv og fyller deres forrådskammere.
22 The LORD made me as the beginning of His way, the first of His works of old.
Herren skapte mig som sitt første verk, før sine andre gjerninger, i fordums tid.
23 I was set up from everlasting, from the beginning, or ever the earth was.
Fra evighet er jeg blitt til, fra først av, før jorden var.
24 When there were no depths, I was brought forth; when there were no fountains abounding with water.
Da avgrunnene ennu ikke var til, blev jeg født, da der ennu ikke fantes kilder fylt med vann.
25 Before the mountains were settled, before the hills was I brought forth;
Før fjellene blev senket ned, før haugene blev til, blev jeg født,
26 While as yet He had not made the earth, nor the fields, nor the beginning of the dust of the world.
før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump.
27 When He established the heavens, I was there; when He set a circle upon the face of the deep,
Da han bygget himmelen, var jeg der, da han slo hvelving over avgrunnen.
28 When He made firm the skies above, when the fountains of the deep showed their might,
Da han festet skyene oventil, da han bandt avgrunnens kilder,
29 When He gave to the sea His decree, that the waters should not transgress His commandment, when He appointed the foundations of the earth;
da han satte grense for havet, så vannene ikke går lenger enn han byder, da han la jordens grunnvoller -
30 Then I was by Him, as a nursling; and I was daily all delight, playing always before Him,
da var jeg verksmester hos ham, og jeg var hans lyst dag efter dag, jeg lekte alltid for hans åsyn;
31 Playing in His habitable earth, and my delights are with the sons of men.
jeg lekte på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn.
32 Now therefore, ye children, hearken unto me; for happy are they that keep my ways.
Og nu, barn, hør på mig! Salige er de som følger mine veier.
33 Hear instruction, and be wise, and refuse it not.
Hør på min tilrettevisning og bli vise og forakt den ikke!
34 Happy is the man that hearkeneth to me, watching daily at my gates, waiting at the posts of my doors.
Salig er det menneske som hører på mig, så han våker ved mine dører dag efter dag og vokter mine dørstolper.
35 For whoso findeth me findeth life, and obtaineth favour of the LORD.
For den som finner mig, finner livet og får nåde hos Herren.
36 But he that misseth me wrongeth his own soul; all they that hate me love death.'
Men den som ikke finner mig, skader sig selv; alle de som hater mig, elsker døden.
