Proverbs 7
1 My son, keep my words, and lay up my commandments with thee.
Min sønn, bevar mine ord og gjem mine bud hos dig!
2 Keep my commandments and live, and my teaching as the apple of thine eye.
Bevar mine bud, så skal du leve, bevar min lære som din øiesten!
3 Bind them upon thy fingers, write them upon the table of thy heart.
Bind dem på dine fingrer, skriv dem på ditt hjertes tavle!
4 Say unto wisdom: 'Thou art my sister', and call understanding thy kinswoman;
Si til visdommen: Du er min søster, og kall forstanden din kjenning,
5 That they may keep thee from the strange woman, from the alien woman that maketh smooth her words.
forat den må bevare dig fra annen manns hustru, fra fremmede kvinner, som taler glatte ord.
6 For at the window of my house I looked forth through my lattice;
For jeg så engang ut av vinduet på mitt hus, gjennem mitt gitter,
7 And I beheld among the thoughtless ones, I discerned among the youths, a young man void of understanding,
og da så jeg blandt de uerfarne, jeg blev var blandt de unge en uforstandig gutt,
8 Passing through the street near her corner, and he went the way to her house;
som gikk forbi på gaten ved hennes hjørne og gikk frem på veien til hennes hus,
9 In the twilight, in the evening of the day, in the blackness of night and the darkness.
i skumringen, da dagen var til ende, i dyp natt og mørke.
10 And, behold, there met him a woman with the attire of a harlot, and wily of heart.
Da kom en kvinne ham i møte i en skjøges klær og med svikefullt hjerte.
11 She is riotous and rebellious, her feet abide not in her house;
Vill er hun og kåt; hennes føtter er ikke i ro i hennes hus.
12 Now she is in the streets, now in the broad places, and lieth in wait at every corner.
Snart er hun på gater, snart på torver, og ved hvert hjørne lurer hun.
13 So she caught him, and kissed him, and with an impudent face she said unto him:
Og hun tok fatt på ham og kysset ham, og med frekt åsyn sa hun til ham:
14 'Sacrifices of peace-offerings were due from me; this day have I paid my vows.
Takkoffer skulde jeg bære frem, og idag har jeg innfridd mine løfter;
15 Therefore came I forth to meet thee, to seek thy face, and I have found thee.
derfor gikk jeg ut for å møte dig, for å søke dig op, og jeg fant dig.
16 I have decked my couch with coverlets, with striped cloths of the yarn of Egypt.
Jeg har bredt tepper over min seng, brokete tepper av egyptisk garn.
17 I have perfumed my bed with myrrh, aloes, and cinnamon.
Jeg har strødd mitt leie med myrra, aloë og kanel.
18 Come, let us take our fill of love until the morning; let us solace ourselves with loves.
Kom, la oss beruse oss i kjærlighet inntil morgenen, fryde oss i elskov!
19 For my husband is not at home, he is gone a long journey;
For min mann er ikke hjemme, han er reist langt bort;
20 He hath taken the bag of money with him; he will come home at the full moon.'
pengepungen tok han med sig, først ved fullmåne kommer han hjem.
21 With her much fair speech she causeth him to yield, with the blandishment of her lips she enticeth him away.
Hun fikk lokket ham ved sin sterke overtalelse, ved sine glatte leber forførte hun ham.
22 He goeth after her straightway, as an ox that goeth to the slaughter, or as one in fetters to the correction of the fool;
Han følger henne straks, lik en okse som går til slakterbenken, som i fotjern, hvormed dåren tuktes,
23 Till an arrow strike through his liver; as a bird hasteneth to the snare — and knoweth not that it is at the cost of his life.
inntil pilen kløver hans lever - likesom fuglen haster til snaren og ikke vet at det gjelder dens liv.
24 Now therefore, O ye children, hearken unto me, and attend to the words of my mouth.
Så hør nu på mig, barn, og akt på min munns ord!
25 Let not thy heart decline to her ways, go not astray in her paths.
La ikke ditt hjerte vende sig til hennes veier, forvill dig ikke inn på hennes stier!
26 For she hath cast down many wounded; yea, a mighty host are all her slain.
For mange som har fått ulivssår, har hun fellet, og mangfoldige er de hun har slått ihjel;
