Proverbs 17
1 Better is a dry morsel and quietness therewith, than a house full of feasting with strife.
Betre er ein turr brødmole med ro attåt enn huset fullt av høgtidskost med trætta til.
2 A servant that dealeth wisely shall have rule over a son that dealeth shamefully, and shall have part of the inheritance among the brethren.
Den kloke tenar skal råda yver ein uvisleg son, og millom brøder fær han skifta arv.
3 The refining pot is for silver, and the furnace for gold; but the LORD trieth the hearts.
Diglen røyner sylvet og omnen gullet, men den som røyner hjarto, det er Herren.
4 A evil-doer giveth heed to wicked lips; and a liar giveth ear to a mischievous tongue.
Den vonde lyder på vondskapslippa, ljugaren lyder på tyningstunga.
5 Whoso mocketh the poor blasphemeth his Maker; and he that is glad at calamity shall not be unpunished.
Spear du den fatige, so spottar du hans skapar, den som gled seg yver ulukka, skal få si refsing.
6 Children's children are the crown of old men; and the glory of children are their fathers.
Ein krans for dei gamle er barneborn, og ei æra for borni er federne deira.
7 Overbearing speech becometh not a churl; much less do lying lips a prince.
Det høver ikkje for ein dåre å tala store ord, enn mindre for ein fagnamann å ljuga.
8 A gift is as a precious stone in the eyes of him that hath it; whithersoever he turneth, he prospereth.
Gåva er ein glimestein for den som fær ho; kvar ho vender seg, der fær ho framgang.
9 He that covereth a transgression seeketh love; but he that harpeth on a matter estrangeth a familiar friend.
Søkjer du kjærleik, skyler du misgjerd, men riv du upp att ei sak, skil ven frå ven.
10 A rebuke entereth deeper into a man of understanding than a hundred stripes into a fool.
Vondord gjer meir på den vituge enn hundrad hogg på dåren.
11 A rebellious man seeketh only evil; therefore a cruel messenger shall be sent against him.
Berre upprør søkjer den vonde, men ein hard bodberar vert send imot han.
12 Let a bear robbed of her whelps meet a man, rather than a fool in his folly.
Møt heller ei binna som hev mist sine ungar enn ein dåre med narreskapen hans!
13 Whoso rewardeth evil for good, evil shall not depart from his house.
Den som løner godt med vondt, frå hans hus skal ikkje det vonde vika.
14 The beginning of strife is as when one letteth out water; therefore leave off contention, before the quarrel break out.
Å taka til med strid er som å sleppa vatn ut, haldt difor upp med trætta fyrr nokon gliser med tennerne!
15 He that justifieth the wicked, and he that condemneth the righteous, even they both are an abomination to the LORD.
Den som frikjenner ein ugudleg og den som domfeller ein rettferdig, dei er båe tvo ein styggedom for Herren.
16 Wherefore is there a price in the hand of a fool to buy wisdom, seeing he hath no understanding?
Kva skal pengar i handi på dåren? Å kjøpa visdom hev han’kje vit til.
17 A friend loveth at all times, and a brother is born for adversity.
Venen elskar alltid, og bror vert fødd til hjelp i naud.
18 A man void of understanding is he that striketh hands, and becometh surety in the presence of his neighbour.
Ein vitlaus mann er den som handtekst, som gjeng i borg hjå grannen sin.
19 He loveth transgression that loveth strife; he that exalteth his gate seeketh destruction.
Den som elskar trætta, elskar misgjerning, den som byggjer døri si høg, søkjer fall.
20 He that hath a froward heart findeth no good; and he that hath a perverse tongue falleth into evil.
Den som hev eit rangt hjarta, vinn ikkje lukka, og den som forvender tunga si, fell i ulukka.
21 He that begetteth a fool doeth it to his sorrow; and the father of a churl hath no joy.
Den som avlar eit narr, fær sorg, og ikkje gled seg far til ein dåre.
22 A merry heart is a good medicine; but a broken spirit drieth the bones.
Gladværugt hjarta gjev lækjedom god, men nedslege mod fær beini te visna.
23 A wicked man taketh a gift out of the bosom, to pervert the ways of justice.
Gudlaus mann tek gåva i løynd til å bøygja rettargangen.
24 Wisdom is before him that hath understanding; but the eyes of a fool are in the ends of the earth.
Den vituge hev visdom for augo, men dåren hev augo ved heimsens ende.
25 A foolish son is vexation to his father, and bitterness to her that bore him.
Uvitug son er til gremme for far sin, og beisk sorg for henne som fødde’n.
26 To punish also the righteous is not good, nor to strike the noble for their uprightness.
Det er’kje godt at og rettferdige fær refsing, og ei at fagna folk fær slag for det som rett er.
27 He that spareth his words hath knowledge; and he that husbandeth his spirit is a man of discernment.
Den skynsame sparer på ordi, og den vituge mann er kald i hugen.
28 Even a fool, when he holdeth his peace, is counted wise; and he that shutteth his lips is esteemed as a man of understanding.
Um dåren tagde, gjekk han og for vismann, og for ein vitug mann når han heldt munn.
