Proverbs 12
1 Whoso loveth knowledge loveth correction; but he that is brutish hateth reproof.
Den som elskar age, elskar kunnskap, men den som hatar refsing, han er fåvis.
2 A good man shall obtain favour of the LORD; but a man of wicked devices will He condemn.
Den gode vinn seg hugnad hjå Herren, men den meinsløge fordømer han.
3 A man shall not be established by wickedness; but the root of the righteous shall never be moved.
Ingen mann vert stød av gudløysa, men roti åt rettferdige kann ingen rikka.
4 A virtuous woman is a crown to her husband; but she that doeth shamefully is as rottenness in his bones.
Ei fagna kona er ein krans for mannen sin, eit skjemda ting er fæl som ròt i beini hans.
5 The thoughts of the righteous are right; but the counsels of the wicked are deceit.
Tankar hjå rettferdige tenkjer er det som rett er, dei råder som ugudlege legg upp, er svik.
6 The words of the wicked are to lie in wait for blood; but the mouth of the upright shall deliver them.
Ordi hjå ugudlege gjeng ut på luring etter blod, men ærlege vert berga ved sin munn.
7 The wicked are overthrown, and are not; but the house of the righteous shall stand.
Ugudlege vert kasta i koll, og so er det ute med deim, men rettferdige folks hus stend fast.
8 A man shall be commended according to his intelligence; but he that is of a distorted understanding shall be despised.
Ein mann fær ros alt etter som vitet hans er, men den ranglyndte kjem i vanvyrdnad.
9 Better is he that is lightly esteemed, and hath a servant, than he that playeth the man of rank, and lacketh bread.
Betre småmann med ein tenar enn låst vera storkar og ikkje ha mat.
10 A righteous man regardeth the life of his beast; but the tender mercies of the wicked are cruel.
Den rettferdige veit korleis buskapen har det, men hardt er hjarta hjå ugudlege folk.
11 He that tilleth his ground shall have plenty of bread; but he that followeth after vain things is void of understanding.
Den som dyrkar si jord, fær mette av brød, den som fer etter fåfengde ting, er fåvis.
12 The wicked desireth the prey of evil men; but the root of the righteous yieldeth fruit.
Ein gudlaus hev hug til vonde folks garn, men roti åt rettferdige gjev frukt.
13 In the transgression of the lips is a snare to the evil man; but the righteous cometh out of trouble.
Lippe-synd er snara vond, men den rettferdige slepp ut or trengsla.
14 A man shall be satisfied with good by the fruit of his mouth, and the doings of a man's hands shall be rendered unto him.
Av sin munns frukt fær ein mann sin gode mette, og eit menneskje fær att det han hev gjort med sine hender.
15 The way of a fool is straight in his own eyes; but he that is wise hearkeneth unto counsel.
Uvitingen held sin eigen veg for den rette, men den vise høyrer på råd.
16 A fool's vexation is presently known; but a prudent man concealeth shame.
Når uvitingen er vreid, vert det kjent same dagen, men den kloke løyner skjemsla.
17 He that breatheth forth truth uttereth righteousness; but a false witness deceit.
Den som andar ærlegskap, segjer det som rett er, men det falske vitnet talar svik.
18 There is that speaketh like the piercings of a sword; but the tongue of the wise is health.
Mang ein fer med svall som sverdstyng; men tunga åt dei vise, ho er lækjedom.
19 The lip of truth shall be established for ever; but a lying tongue is but for a moment.
Sanningslippa held seg æveleg, men falske tunga berre i ein augneblink.
20 Deceit is in the heart of them that devise evil; but to the counsellors of peace is joy.
Svik er i deira hjarta som smider vondt i hop, men dei som rå’r til fred, hev gleda.
21 There shall no mischief befall the righteous; but the wicked are filled with evil.
Inkje vondt den rettferdige råkar, men gudlause fær ulukka i fullaste mål.
22 Lying lips are an abomination to the LORD; but they that deal truly are His delight.
Ei stygja for Herren er ljugarlippor, men han likar deim som fer fram med truskap.
23 A prudent man concealeth knowledge; but the heart of fools proclaimeth foolishness.
Ein klok mann løynar kunnskap, men dåre-hjarta ropar ut vitløysa.
24 The hand of the diligent shall bear rule; but the slothful shall be under tribute.
Strævsam hand kjem upp til herrevelde, men leta fører til trældom.
25 Care in the heart of a man boweth it down; but a good word maketh it glad.
Sorg i mannens hjarta bøygjer det ned, men eit godt ord gjev det gleda.
26 The righteous is guided by his friend; but the way of the wicked leadeth them astray.
Den rettferdige rettleider næsten sin, men vegen åt gudlause fører deim vilt.
27 The slothful man shall not hunt his prey; but the precious substance of men is to be diligent.
Letingen steikjer ikkje si veidn, men annsemd er rikdom so dyr for menneskja.
28 In the way of righteousness is life, and in the pathway thereof there is no death.
På rettferds stig er liv, og gonga på vegen gjeng ikkje til dauden.
