Job 38
1 Then the LORD answered Job out of the whirlwind, and said:
Og Herren svara Job or stormen og sagde:
2 Who is this that darkeneth counsel by words without knowledge?
«Kven er det som gjer rådgjerd myrk med ord som reint er utan skyn?
3 Gird up now thy loins like a man; for I will demand of thee, and declare thou unto Me.
Spenn som ein mann ditt belte på, gjev meg på mine spursmål svar.
4 Where wast thou when I laid the foundations of the earth? Declare, if thou hast the understanding.
Kvar var du då eg grunna jordi? Seg fram, i fall du greida hev!
5 Who determined the measures thereof, if thou knowest? Or who stretched the line upon it?
Kven sette måli - veit du det? - Og spana målsnor yver henne?
6 Whereupon were the foundations thereof fastened? Or who laid the corner-stone thereof,
Kvar vart pelaran’ sette ned? Kven la vel hennar hyrnestein,
7 When the morning stars sang together, and all the sons of God shouted for joy?
med alle morgonstjernor kvad, gudssønerne av gleda song?
8 Or who shut up the sea with doors, when it broke forth, and issued out of the womb;
Kven stengde havet inn med dører, då det braut ut or moderfang?
9 When I made the cloud the garment thereof, and thick darkness a swaddlingband for it,
Då eg det skyer gav til klæde og myrkeskodd til sveip åt det
10 And prescribed for it My decree, and set bars and doors,
då eg for det ei grensa sette og trygga ho med port og bom
11 And said: 'Thus far shalt thou come, but no further; and here shall thy proud waves be stayed'?
og sagde: «Hit og ikkje lenger! Di byrge bylgja stogge her!»
12 Hast thou commanded the morning since thy days began, and caused the dayspring to know its place;
Baud du vel dagsprett nokon gong? Gav du morgonroden stad,
13 That it might take hold of the ends of the earth, and the wicked be shaken out of it?
so femner kringum ytste jordi, so syndaran’ vart riste av?
14 It is changed as clay under the seal; and they stand as a garment.
Då tek ho form som leir for segl, og all stend greinlegt som ein klædnad.
15 But from the wicked their light is withholden, and the high arm is broken.
Då misser gudlause sitt ljos, den arm som lyfte seg, vert knekt.
16 Hast thou entered into the springs of the sea? Or hast thou walked in the recesses of the deep?
Kom du til havsens kjeldor fram, hev du på avgrunns-botnen gjenge?
17 Have the gates of death been revealed unto thee? Or hast thou seen the gates of the shadow of death?
Hev daude-portarn’ vist seg for deg? Ja, såg du daudeskuggens portar?
18 Hast thou surveyed unto the breadths of the earth? Declare, if thou knowest it all.
Og hev du vel jordviddi set? Kjenner du alt i hop, seg fram!
19 Where is the way to the dwelling of light, and as for darkness, where is the place thereof;
Kvar finn ein veg dit ljoset bur? Og kvar hev myrkret heimen sin?
20 That thou shouldest take it to the bound thereof, and that thou shouldest know the paths to the house thereof?
So du kann henta deim til grensa og vita veg til deira hus.
21 Thou knowest it, for thou wast then born, and the number of thy days is great!
Du veit det, du vart fødd den gong, og dagetalet ditt er stort.
22 Hast thou entered the treasuries of the snow, or hast thou seen the treasuries of the hail,
Kom du dit snøen uppspard ligg? Og såg du forrådshus for haglet,
23 Which I have reserved against the time of trouble, against the day of battle and war?
som eg til trengsle-tidi gøymer, til dagarne med kamp og krig?
24 By what way is the light parted, or the east wind scattered upon the earth?
Kva veg tru ljoset deiler seg, austanvinden spreider seg på jordi?
25 Who hath cleft a channel for the waterflood, or a way for the lightning of the thunder;
Kven laga renna vel for regnet og brøytte veg for torestrålen,
26 To cause it to rain on a land where no man is, on the wilderness, wherein there is no man;
so væta kjem til aude land, til øydemark der ingen bur,
27 To satisfy the desolate and waste ground, and to cause the bud of the tender herb to spring forth?
til kveikjing for den nakne heid, so gras kann gro der fyrr var bert?
28 Hath the rain a father? Or who hath begotten the drops of dew?
Skal tru um regnet hev ein far? Kven avlar vel doggdroparne?
29 Out of whose womb came the ice? And the hoar-frost of heaven, who hath gendered it?
Kva moderliv kom isen or? Kven avla rim i himmelrømd,
30 The waters are congealed like stone, and the face of the deep is frozen.
når vatnet hardnar liksom stein, når havflata stivnar til?
31 Canst thou bind the chains of the Pleiades, or loose the bands of Orion?
Bind du vel bandet um Sjustjerna? Løyser du lekkjet av Orion?
32 Canst thou lead forth the Mazzaroth in their season? Or canst thou guide the Bear with her sons?
Set du rett tid for dyreringen? Og driv du Bjørnen og hans ungar?
33 Knowest thou the ordinances of the heavens? Canst thou establish the dominion thereof in the earth?
Kjenner du himmelleverne? Gav du han yver jordi magt?
34 Canst thou lift up thy voice to the clouds, that abundance of waters may cover thee?
Kann røysti di til skyi nå, so vatnet fløymer yver deg?
35 Canst thou send forth lightnings, that they may go, and say unto thee: 'Here we are'?
Byd du vel ljoni fara ut, so dei deg svarar: «Her er me?»
36 Who hath put wisdom in the inward parts? Or who hath given understanding to the mind?
Kven la i myrke skyer visdom? Kven gav forstand til hildringi?
37 Who can number the clouds by wisdom? Or who can pour out the bottles of heaven,
Kven tel med visdom skyerne? Kven tømer himmelfati ut,
38 When the dust runneth into a mass, and the clods cleave fast together?
når turre mold vert samanrend, jordklumpar kleimer seg i hop?
39 Wilt thou hunt the prey for the lioness? Or satisfy the appetite of the young lions,
Gjeng du for løva etter rov og gjev ungløvor deira mette,
40 When they couch in their dens, and abide in the covert to lie in wait?
medan dei gøymer seg i holor og ligg på lur i busk og kjørr?
41 Who provideth for the raven his prey, when his young ones cry unto God, and wander for lack of food?
Kven yter ramnen føda hans, når upp til Gud hans ungar ropar og flakkar kringum utan mat?
