Job 37
1 At this also my heart trembleth, and is moved out of its place.
Ja, over dette forferdes mitt hjerte og hopper i mitt bryst.
2 Hear attentively the noise of His voice, and the sound that goeth out of His mouth.
Hør, hør braket av hans røst og det drønn som går ut av hans munn!
3 He sendeth it forth under the whole heaven, and His lightning unto the ends of the earth.
Under hele himmelen lar han det fare, og han sender sitt lys til jordens ytterste ender.
4 After it a voice roareth; He thundereth with the voice of His majesty; and He stayeth them not when His voice is heard.
Efterpå brøler røsten, han tordner med sin veldige røst; han holder ikke lynene tilbake når hans røst lar sig høre.
5 God thundereth marvellously with His voice; great things doeth He, which we cannot comprehend.
Gud tordner underfullt med sin røst; han gjør storverk, og vi forstår dem ikke.
6 For He saith to the snow: 'Fall thou on the earth'; likewise to the shower of rain, and to the showers of His mighty rain.
Han sier til sneen: Fall til jorden! - og likeså til skyllregnet, sitt sterke skyllregn.
7 He sealeth up the hand of every man, that all men whom He hath made may know it.
Hvert menneskes hånd forsegler han, forat alle mennesker som han har skapt, må komme til å kjenne ham.
8 Then the beasts go into coverts, and remain in their dens.
Da går de ville dyr inn i sine huler, og de holder sig i sine hi.
9 Out of the Chamber cometh the storm; and cold out of the north.
Fra Sydens innerste kammer kommer storm, og med nordenvinden kommer kulde.
10 By the breath of God ice is given, and the breadth of the waters is straitened.
Av Guds ånde kommer is, og brede vann bindes.
11 Yea, He ladeth the thick cloud with moister, He spreadeth abroad the cloud of His lightning;
Med væte fyller han skyen, og han spreder sine lynskyer,
12 And they are turned round about by His guidance, that they may do whatsoever He commandeth them upon the face of the habitable world:
og de svinger hit og dit, efter som han leder dem, forat de skal utføre alt det han byder dem, over den vide jord;
13 Whether it be for correction, or for His earth, or for mercy, that He cause it to come.
enten til tukt, når det er til gagn for hans jord, eller til velsignelse lar han dem komme.
14 Hearken unto this, O Job; stand still, and consider the wondrous works of God.
Vend ditt øre til dette, Job! Stå stille og gi akt på Guds under!
15 Dost thou know how God enjoineth them, and causeth the lightning of His cloud to shine?
Forstår du hvorledes Gud styrer dem og lar sine skyers lyn blinke frem?
16 Dost thou know the balancings of the clouds, the wondrous works of Him who is perfect in knowledge?
Forstår du hvorledes skyene svever om i luften, forstår du den Allvitendes under,
17 Thou whose garments are warm, when the earth is still by reason of the south wind;
du hvis klær blir varme når jorden ligger og dormer i sønnenvind?
18 Canst thou with Him spread out the sky, which is strong as a molten mirror?
Kan du med ham spenne ut himmelen, så fast som et speil av støpt metall?
19 Teach us what we shall say unto Him; for we cannot order our speech by reason of darkness.
Lær oss hvad vi skal si til ham! Vi kan ikke fremføre noget for bare mørke.
20 Shall it be told Him that I would speak? Or should a man wish that he were swallowed up?
Skal det fortelles ham at jeg vil tale med ham? Har nogen sagt at han ønsker sin egen undergang?
21 And now men see not the light which is bright in the skies; but the wind passeth, and cleanseth them.
Og nu, menneskene ser ikke lyset, enda det skinner klart på himmelen, og en vind er faret frem og har renset den.
22 Out of the north cometh golden splendour, about God is terrible majesty.
Fra Norden kommer gull; om Gud er der en forferdende herlighet.
23 The Almighty, whom we cannot find out, is excellent in power, yet to judgment and plenteous justice He doeth no violence.
Den Allmektige finner vi ikke, han som er så stor i makt; men retten og den strenge rettferdighet krenker han ikke.
24 Men do therefore fear Him; He regardeth not any that are wise of heart.
Derfor frykter menneskene ham; men han enser ikke nogen selvklok mann.
