Job 34
1 Moreover Elihu answered and said:
Og Elihu tok til ords og sagde:
2 Hear my words, ye wise men; and give ear unto me, ye that have knowledge.
«Vismenner, høyr på ordi mine! Kunnige folk, lyd no på meg!
3 For the ear trieth words, as the palate tasteth food.
For ordi prøver ein med øyro, som ein med gomen maten smakar.
4 Let us choose for us that which is right; let us know among ourselves what is good.
So lat oss no det rette velja og saman finna ut det gode!
5 For Job hath said: 'I am righteous, and God hath taken away my right;
For Job hev sagt: «Eg skuldfri er; min rett hev Gud ifrå meg teke;
6 Notwithstanding my right I am accounted a liar; my wound is incurable, though I am without transgression.'
tråss i min rett, stend eg som ljugar, uskuldig fekk eg ulivssår.»
7 What man is like Job, who drinketh up scorning like water?
Finst det vel nokon mann som Job? som gløyper hædings ord som vatn,
8 Who goeth in company with the workers of iniquity, and walketh with wicked men.
som held med illgjerdsmenner lag, hev umgang med gudlause folk?
9 For he hath said: 'It profiteth a man nothing that he should be in accord with God.'
For han hev sagt: «Kva gagnar det ein mann å vera ven med Gud?»
10 Therefore hearken unto me, ye men of understanding: Far be it from God, that He should do wickedness; and from the Almighty, that He should commit iniquity.
Difor, de menn med vit, høyr meg! D’er langt frå Gud å vera gudlaus, frå Allvalds-Gud å gjera urett.
11 For the work of a man will He requite unto him, and cause every man to find according to his ways.
Han løner mannen for hans gjerd, fer med han etter all hans ferd.
12 Yea, of a surety, God will not do wickedly, neither will the Almighty pervert justice.
Nei, urettferdig er’kje Gud, og Allvald krenkjer ikkje retten.
13 Who gave Him a charge over the earth? Or who hath disposed the whole world?
Kven let vel honom styra jordi? Og kven hev grunna jordheims-kringen?
14 If He set His heart upon man, if He gather unto Himself his spirit and his breath;
Um han på seg åleine tenkte og drog sin ande til seg att,
15 All flesh shall perish together, and man shall return unto dust.
då gjekk alt livande til grunns, og menneskja vart atter mold.
16 If now thou hast understanding, hear this; hearken to the voice of my words.
Um du er klok, so høyr på dette, og lyd på ljoden av mitt ord!
17 Shall even one that hateth right govern? And wilt thou condemn Him that is just and mighty —
Kann ein som hatar retten, styra? Fordømer du den allrettvise?
18 Is it fit to say to a king: 'Thou art base'? Or to nobles: 'Ye are wicked'? —
Kann ein til kongen segja: «Niding!» Og til dei megtige: «Du brotsmann?»
19 That respecteth not the persons of princes, nor regardeth the rich more than the poor? For they all are the work of His hands.
Til han som ei gjer skil på fyrstar, og ikkje vyrder rik mot fatig. Av di hans hand hev skapt deim alle?
20 In a moment they die, even at midnight; the people are shaken and pass away, and the mighty are taken away without hand.
Dei andast brått og midt um natti, eit folk avjagast og kverv burt, stormenn forgjengst i hjelpeløysa.
21 For His eyes are upon the ways of a man, and He seeth all his goings.
Hans augo ser til mannsens ferd, han skodar kvart eit stig han tek;
22 There is no darkness, nor shadow of death, where the workers of iniquity may hide themselves.
det finst’kje skugge eller myrker der illgjerdsmenn kann løyna seg.
23 For He doth not appoint a time unto any man, when he should go before God in judgment.
Han tarv’kje lenge sjå på mannen fyrr han lyt møta Gud til doms.
24 He breaketh in pieces mighty men without inquisition, and setteth others in their stead.
Han utan forhøyr storfolk krasar og andre set i deira stad.
25 Therefore He taketh knowledge of their works; and He overturneth them in the night, so that they are crushed.
Han kjennar heile deira verk og gjev um natti deim til tyning.
26 He striketh them as wicked men in the open sight of others;
Han tuktar deim som illgjerdsmenner, ein stad der alle kann det sjå,
27 Because they turned aside from following Him, and would not have regard to any of His ways;
dei som hev vike burt frå han og ikkje hev hans vegar fylgt -
28 So that they cause the cry of the poor to come unto Him, and He heareth the cry of the afflicted.
so han kann høyra armods klaga og jammerskrik frå undertrykte.
29 When He giveth quietness, who then can condemn? And when He hideth His face, who then can behold Him? whether it be done unto a nation, or unto a man, alike;
Fær han det stilt, kven vil fordøma? Løyner han seg - kven kann då sjå han? - for folkemugen og for mannen,
30 That the godless man reign not, that there be none to ensnare the people.
so ikkje gudlaus mann skal råda og vera snaror yver folket.
31 For hath any said unto God: 'I have borne chastisement, though I offend not;
For segjer ein vel so til Gud: «Ovmodigt hev eg bore meg; eg vil ikkje lenger vera vond.
32 That which I see not teach Thou me; if I have done iniquity, I will do it no more'?
Vis du meg det eg ikkje ser! hev eg gjort synd, vil eg snu um?»
33 Shall His recompense be as thou wilt? For thou loathest it, so that thou must choose, and not I; therefore speak what thou knowest.
Skal han då straffa som du tykkjer? D’er du som er den misnøgde; so lyt du velja, ikkje eg; og du fær segja det du veit.
34 Men of understanding will say unto me, yea, every wise man that heareth me:
Dei kloke folk vil segja til meg, og kvar ein vismann som meg høyrer:
35 'Job speaketh without knowledge, and his words are without discernment.'
«Job talar ikkje med forstand hans ord er utan ettertanke.»
36 Would that Job were tried unto the end, because of his answering like wicked men.
Gjev Job må allstødt verta prøvd for sine svar på nidings vis!
37 For he addeth rebellion unto his sin, he clappeth his hands among us, and multiplieth his words against God.
For han legg brotsverk til si synd og ber seg vyrdlaust millom oss, og talar mange ord mot Gud.»
