Job 33
1 Howbeit, Job, I pray thee, hear my speech, and hearken to all my words.
Men høyr no, Job, på talen min, lyd vel på alle mine ord!
2 Behold now, I have opened my mouth, my tongue hath spoken in my mouth.
Sjå eg hev opna mine lippor, og tunga talar i min munn.
3 My words shall utter the uprightness of my heart; and that which my lips know they shall speak sincerely.
Frå ærlegt hjarta kjem min tale, rein kunnskap lipporne ber fram.
4 The spirit of God hath made me, and the breath of the Almighty given me life.
Guds ånd er det som meg hev skapt, og Allvalds ande gjev meg liv.
5 If thou canst, answer thou me, set thy words in order before me, stand forth.
Um du det kann, so gjev meg svar! Væpna deg mot meg, og stig fram!
6 Behold, I am toward God even as thou art; I also am formed out of the clay.
Eg er din likemann for Gud, eg og av leiret forma er.
7 Behold, my terror shall not make thee afraid, neither shall my pressure be heavy upon thee.
Du tarv’kje vera rædd for meg, min trykk skal ikkje tyngja deg.
8 Surely thou hast spoken in my hearing, and I have heard the voice of thy words;
Men du hev sagt for øyro mine - eg høyrde ljoden av ditt ord -:
9 'I am clean, without transgression, I am innocent, neither is there iniquity in me;
«Eg skuldfri er og utan synd, eg flekkfri er og utan skuld;
10 Behold, He findeth occasions against me, He counteth me for His enemy;
men han fører uvensgrunnar mot meg og held meg for sin fiendsmann;
11 He putteth my feet in the stocks, He marketh all my paths.'
han legg i stokken mine føter og vaktar alle mine vegar.»
12 Behold, I answer thee: In this thou art not right, that God is too great for man;
Men du hev urett, svarar eg; Gud større er enn menneskja.
13 Why hast thou striven against Him? seeing that He will not answer any of his words.
Men kvifor vil du klaga på han: Han aldri svarar i sin sak?
14 For God speaketh in one way, yea in two, though man perceiveth it not.
På eit vis talar Gud, ja tvo, um enn dei ikkje agtar på det.
15 In a dream, in a vision of the night, when deep sleep falleth upon men, in slumberings upon the bed;
I draumar og i syn ved natt, når tunge svevnen fell på folk, når dei på lægjet ligg og blundar,
16 Then He openeth the ears of men, and by their chastisement sealeth the decree,
då let han øyro upp på folk, og innsiglar åtvaring til deim,
17 That men may put away their purpose, and that He may hide pride from man;
for burt frå synd å driva mannen, og rydja ovmod ut or honom
18 That He may keep back his soul from the pit, and his life from perishing by the sword.
og berga sjæli hans frå gravi og livet hans frå spjotodd-daude.
19 He is chastened also with pain upon his bed, and all his bones grow stiff;
Han tuktast og med sjukelægje, med stendig uro inn til beini,
20 So that his life maketh him to abhor bread, and his soul dainty food.
hans liv fær mothug imot brød, og sjæli hans mot lostemat.
21 His flesh is consumed away, that it cannot be seen; and his bones corrode to unsightliness.
Hans misser holdet, vert usjåleg, og beini morknar, syner ikkje,
22 Yea, his soul draweth near unto the pit, and his life to the destroyers.
og sjæli ned mot gravi lutar, hans liv mot daude-englarne.
23 If there be for him an angel, an intercessor, one among a thousand, to vouch for a man's uprightness;
Er det då yver han ein engel, ein millommann, ein utav tusund, som lærer mannen um hans plikt,
24 Then He is gracious unto him, and saith: 'Deliver him from going down to the pit, I have found a ransom.'
Han ynkast yver han og segjer: «Frels honom frå i grav å ganga! Eg hev ei løysepening funne.»
25 His flesh is tenderer than a child's; he returneth to the days of his youth;
Hans likam skal av helsa bløma, sin ungdom skal han atter få.
26 He prayeth unto God, and He is favourable unto him; so that he seeth His face with joy; and He restoreth unto man his righteousness.
Han bed til Gud og nåde fær, so han hans åsyn ser med jubel. Og so fær mannen att si rettferd.
27 He cometh before men, and saith: 'I have sinned, and perverted that which was right, and it profited me not.'
Han syng for folk og segjer so: «Eg synda hev og krenkt det rette, men hev’kje fenge lika for det;
28 So He redeemeth his soul from going into the pit, and his life beholdeth the light.
mi sjæl frå gravi berga han, med gleda fær eg ljoset sjå.»
29 Lo, all these things doth God work, twice, yea thrice, with a man,
Og sjå: alt dette gjerer Gud tvo gonger, ja tri gong’ mot mannen,
30 To bring back his soul from the pit, that he may be enlightened with the light of the living.
og ber hans sjæl frå gravi burt, so livsens ljos kann lysa for han.
31 Mark well, O Job, hearken unto me; hold thy peace, and I will speak.
So gjev no gaum og høyr meg, Job, ver tagall du, so eg kann tala!
32 If thou hast any thing to say, answer me; speak, for I desire to justify thee.
Um du hev ord, so gjev meg svar! Tala, eg gjev deg gjerne rett.
33 If not, hearken thou unto me; hold thy peace, and I will teach thee wisdom.
I anna fall so høyr på meg, teg medan eg deg visdom lærer!»
