Job 33
1 Howbeit, Job, I pray thee, hear my speech, and hearken to all my words.
Men hør nu, Job, på min tale og lytt til alle mine ord!
2 Behold now, I have opened my mouth, my tongue hath spoken in my mouth.
Se, jeg har åpnet mine leber, allerede taler min tunge i min munn.
3 My words shall utter the uprightness of my heart; and that which my lips know they shall speak sincerely.
Ærlige og opriktige er mine ord, og hvad jeg vet, skal mine leber uttale likefrem.
4 The spirit of God hath made me, and the breath of the Almighty given me life.
Guds Ånd har skapt mig, og den Allmektiges ånde holder mig live.
5 If thou canst, answer thou me, set thy words in order before me, stand forth.
Hvis du kan, så svar mig! Rust dig mot mig, tred frem!
6 Behold, I am toward God even as thou art; I also am formed out of the clay.
Se, jeg er din like for Gud, også jeg er dannet av ler.
7 Behold, my terror shall not make thee afraid, neither shall my pressure be heavy upon thee.
Redsel for mig skal ikke overvelde dig, og min myndighet ikke tynge dig.
8 Surely thou hast spoken in my hearing, and I have heard the voice of thy words;
Sannelig, du har sagt i mitt nærvær, så lød dine ord som jeg hørte:
9 'I am clean, without transgression, I am innocent, neither is there iniquity in me;
Ren er jeg, uten brøde, plettfri er jeg og fri for misgjerning;
10 Behold, He findeth occasions against me, He counteth me for His enemy;
men Gud søker grunn til fiendskap mot mig, han akter mig for sin uvenn;
11 He putteth my feet in the stocks, He marketh all my paths.'
han setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier.
12 Behold, I answer thee: In this thou art not right, that God is too great for man;
Nei, i dette har du ikke rett, svarer jeg dig; Gud er jo større enn et menneske.
13 Why hast thou striven against Him? seeing that He will not answer any of his words.
Hvorfor går du i rette med ham? Han svarer jo ikke et eneste ord.
14 For God speaketh in one way, yea in two, though man perceiveth it not.
Men én gang taler Gud, ja to ganger hvis mennesket ikke akter på det.
15 In a dream, in a vision of the night, when deep sleep falleth upon men, in slumberings upon the bed;
I drøm, i nattlig syn, når dyp søvn faller på menneskene, når de slumrer på sitt leie,
16 Then He openeth the ears of men, and by their chastisement sealeth the decree,
da åpner han deres ører og trykker sitt segl på advarselen til dem,
17 That men may put away their purpose, and that He may hide pride from man;
for å få mennesket til å la sin gjerning fare og for å utrydde overmotet hos mannen,
18 That He may keep back his soul from the pit, and his life from perishing by the sword.
for å berge hans sjel fra graven og hans liv fra å rammes av det drepende spyd.
19 He is chastened also with pain upon his bed, and all his bones grow stiff;
Mennesket tuktes også med smerter på sitt leie, og en stadig uro går gjennem marg og ben.
20 So that his life maketh him to abhor bread, and his soul dainty food.
Han vemmes ved brød og hans sjel ved lekker mat.
21 His flesh is consumed away, that it cannot be seen; and his bones corrode to unsightliness.
Hans kjøtt tæres bort, så en ikke ser det mere, og hans ben, som en før ikke så, ligger bare;
22 Yea, his soul draweth near unto the pit, and his life to the destroyers.
hans sjel kommer nær til graven og hans liv til dødens engler.
23 If there be for him an angel, an intercessor, one among a thousand, to vouch for a man's uprightness;
Er det da hos ham en engel, en tolk, en av tusen, som forkynner mennesket dets rette vei,
24 Then He is gracious unto him, and saith: 'Deliver him from going down to the pit, I have found a ransom.'
da ynkes Gud over ham og sier: Fri ham fra å fare ned i graven! Jeg har fått løsepenger.
25 His flesh is tenderer than a child's; he returneth to the days of his youth;
Hans kropp blir da frodigere enn i ungdommen, han blir atter som i sin ungdoms dager.
26 He prayeth unto God, and He is favourable unto him; so that he seeth His face with joy; and He restoreth unto man his righteousness.
Han beder til Gud, og han er ham nådig; han ser Guds åsyn med jubel, og han gir mennesket dets rettferdighet tilbake.
27 He cometh before men, and saith: 'I have sinned, and perverted that which was right, and it profited me not.'
Han synger for menneskene og sier: Jeg hadde syndet og gjort det rette kroket, men han gjengjeldte mig det ikke;
28 So He redeemeth his soul from going into the pit, and his life beholdeth the light.
han har fridd min sjel fra å fare ned i graven, og mitt liv ser lyset med lyst.
29 Lo, all these things doth God work, twice, yea thrice, with a man,
Se, alt dette gjør Gud to ganger, ja tre, mot en mann
30 To bring back his soul from the pit, that he may be enlightened with the light of the living.
for å frelse hans sjel fra graven, så han omstråles av de levendes lys.
31 Mark well, O Job, hearken unto me; hold thy peace, and I will speak.
Gi akt, Job, hør på mig! Ti, så jeg får tale.
32 If thou hast any thing to say, answer me; speak, for I desire to justify thee.
Har du ord, så svar mig, tal! Jeg vil gjerne gi dig rett.
33 If not, hearken thou unto me; hold thy peace, and I will teach thee wisdom.
Hvis ikke, så hør du på mig! Ti, så jeg får lære dig visdom.
