Job 32
1 So these three men ceased to answer Job, because he was righteous in his own eyes.
Dei tri mennerne svara ikkje Job meir, av di han heldt seg sjølv for rettferdig.
2 Then was kindled the wrath of Elihu the son of Barachel the Buzite, of the family of Ram; against Job was his wrath kindled, because he justified himself rather than God.
Men då loga harmen upp hjå Elihu, son åt Barak’el, buziten, av Rams-ætti. Han vart harm på Job, av di han heldt seg sjølv rettferdigare enn Gud.
3 Also against his three friends was his wrath kindled, because they had found no answer, and yet had condemned Job.
Han harmast og på dei tri venerne, av di dei ikkje kunde finna noko svar, og endå dømde Job skuldig.
4 Now Elihu had waited to speak unto Job, because they were older than he.
For Elihu hadde venta med å tala til Job, av di dei andre var eldre enn han;
5 And when Elihu saw that there was no answer in the mouth of these three men, his wrath was kindled.
men då Elihu såg at dei tri mennerne ikkje hadde noko å svara, vart han brennande harm.
6 And Elihu the son of Barachel the Buzite answered and said: I am young, and ye are very old; wherefore I held back, and durst not declare you mine opinion.
Og Elihu, son åt Barak’el, buziten, tok til ords og sagde: «Ung er eg etter år å rekna; de derimot er gamle menn. Difor eg blygdest og var rædd å segja til dykk det eg veit.
7 I said: 'Days should speak, and multitude of years should teach wisdom.'
Eg tenkte: «Åri tala lyt og alderen forkynna visdom.»
8 But it is a spirit in man, and the breath of the Almighty, that giveth them understanding.
Nei, ånd lyt til hjå menneski; og Allvalds ande gjev deim vit.
9 It is not the great that are wise, nor the aged that discern judgment.
Dei gamle er’kje alltid vise, kvithærde veit’kje stødt det rette.
10 Therefore I say: 'Hearken to me; I also will declare mine opinion.'
Difor eg segjer: Høyr på meg; eg vil og segja det eg veit.
11 Behold, I waited for your words, I listened for your reasons, whilst ye searched out what to say.
Eg venta hev på dykkar ord og lydde vel på dykkar lærdom, alt med de leita etter ord.
12 Yea, I attended unto you, and, behold, there was none that convinced Job, or that answered his words, among you.
Og eg gav nøgje agt på dykk, men ingen sagde Job imot, ingen av dykk gav honom svar.
13 Beware lest ye say: 'We have found wisdom; God may vanquish him, not man!'
Seg ikkje: «Visdom der me fann; Gud slå han ned, folk kann det ikkje.»
14 For he hath not directed his words against me; neither will I answer him with your speeches.
Han hev’kje tala imot meg, og ei med dykkar ord eg svarar.
15 They are amazed, they answer no more; words are departed from them.
Dei er forstøkte, svarar ikkje, dei vantar ord å føra fram.
16 And shall I wait, because they speak not, because they stand still, and answer no more?
Treng eg vel venta når dei tegjer og stend der reint forutan svar?
17 I also will answer my part, I also will declare mine opinion.
Eg vil og svara, eg for meg, eg vil og segja det eg veit.
18 For I am full of words; the spirit within me constraineth me.
For eg er full av ord til svars; i bringa sprengjer åndi på.
19 Behold, mine inwards are as wine which hath no vent; like new wine-skins which are ready to burst.
Mitt indre er som innstengd vin, lik nye vinhit vil det sprengjast.
20 I will speak, that I may find relief; I will open my lips and answer.
Eg tala vil so eg fær luft, vil opna lipporne og svara.
21 Let me not, I pray you, respect any man's person; neither will I give flattering titles unto any man.
Eg ikkje tek parti for nokon og smeikjer ei for nokor mann;
22 For I know not to give flattering titles; else would my Maker soon take me away.
å smeikja kann eg ikkje med; min skapar elles burt meg reiv.
