Job 27
1 And Job again took up his parable, and said:
Og Job blev ved å fremføre sin visdomstale og sa:
2 As God liveth, who hath taken away my right; and the Almighty, who hath dealt bitterly with me;
Så sant Gud lever, som har tatt min rett fra mig, den Allmektige, som har voldt mig bitter sorg
3 All the while my breath is in me, and the spirit of God is in my nostrils,
- for ennu er hele mitt livspust i mig og den Allmektiges ånde i min nese -:
4 Surely my lips shall not speak unrighteousness, neither shall my tongue utter deceit;
Mine leber taler ikke urett, og min tunge taler ikke svik.
5 Far be it from me that I should justify you; till I die I will not put away mine integrity from me.
Det være langt fra mig å gi eder rett! Inntil jeg opgir ånden, lar jeg ikke min brødefrihet tas fra mig.
6 My righteousness I hold fast, and will not let it go; my heart shall not reproach me so long as I live.
Jeg holder fast på min rettferdighet og slipper den ikke; mitt hjerte laster mig ikke for nogen av mine dager.
7 Let mine enemy be as the wicked, and let him that riseth up against me be as the unrighteous.
La min fiende stå der som en ugudelig, og min motstander som en urettferdig!
8 For what is the hope of the godless, though he get him gain, when God taketh away his soul?
For hvad håp har den gudløse, når Gud avskjærer hans liv, når han tar hans sjel fra ham?
9 Will God hear his cry, when trouble cometh upon him?
Hører vel Gud hans skrik når trengsel kommer over ham?
10 Will he have his delight in the Almighty, and call upon God at all times?
Eller kan han glede sig i den Allmektige, kan han påkalle Gud til enhver tid?
11 I will teach you concerning the hand of God; that which is with the Almighty will I not conceal.
Jeg vil lære eder om Guds hånd; jeg vil ikke dølge hvad den Allmektige har i sinne.
12 Behold, all ye yourselves have seen it; why then are ye become altogether vain?
I har jo alle selv sett det; hvorfor fører I da så tom en tale?
13 This is the portion of a wicked man with God, and the heritage of oppressors, which they receive from the Almighty.
Dette er det ugudelige menneskes lodd hos Gud og den arv som voldsmennene får av den Allmektige:
14 If his children be multiplied, it is for the sword; and his offspring shall not have bread enough.
Får han mange barn, så er de hjemfalt til sverdet; hans ætlinger får ikke brød å mette sig med.
15 Those that remain of him shall be buried by pestilence, and his widows shall make no lamentation.
De av dem som slipper unda, legges i graven ved pest, og enkene holder ikke sørgefest over dem.
16 Though he heap up silver as the dust, and prepare raiment as the clay;
Når han dynger op sølv som støv og samler sig klær som lere,
17 He may prepare it, but the just shall put it on, and the innocent shall divide the silver.
så blir det de rettferdige som klær sig med det han har samlet, og sølvet skal de skyldfrie dele.
18 He buildeth his house as a moth, and as a booth which the keeper maketh.
Som møllet har han bygget sitt hus og som den hytte en markvokter lager sig.
19 He lieth down rich, but there shall be not to gather; he openeth his eyes, and his wealth is not.
Rik legger han sig, og intet er tatt bort; han slår sine øine op, og det er der ikke.
20 Terrors overtake him like waters; a tempest stealeth him away in the night.
Som en vannflom innhenter redsler ham, om natten fører en storm ham bort.
21 The east wind carrieth him away, and he departeth; and it sweepeth him out of his place.
Østenvinden løfter ham op, så han farer avsted, og den blåser ham bort fra hans sted.
22 Yea, it hurleth at him, and spareth not; he would fain flee from its power.
Gud skyter sine piler mot ham og sparer ham ikke; for hans hånd flyr han i hast.
23 Men shall clap their hands at him, and shall hiss him out of his place.
Folk klapper i hendene og håner ham og piper ham bort fra hans sted.
