Job 21
1 Then Job answered and said:
Då svara Job og sagde:
2 Hear diligently my speech; and let this be your consolations.
«Å høyr då, høyr på mine ord! Gjev i minsto det til trøyst!
3 Suffer me, that I may speak; and after that I have spoken, mock on.
Lat meg få lov å tala ut, so kann du spotta etterpå.
4 As for me, is my complaint to man? Or why should I not be impatient?
Klagar eg vel på menneskje? Og hev eg ikkje grunn til harm?
5 Turn unto me, and be astonished, and lay your hand upon your mouth.
Vend dykk til meg, og ottast so; legg handi so på dykkar munn.
6 Even when I remember I am affrighted, and horror hath taketh hold on my flesh.
Eg støkk, når eg det kjem i hug; ei bivring gjenom kroppen gjeng.
7 Wherefore do the wicked live, become old, yea, wax mighty in power?
Kvifor fær dei gudlause liva, auka i magt som åri gjeng?
8 Their seed is established in their sight with them, and their offspring before their eyes.
Dei ser si ætt stå fast ikring deim, dei hev sitt avkjøme for augo.
9 Their houses are safe, without fear, neither is the rod of God upon them.
I fred stend husi deira trygge, Guds svipa råkar ikkje deim;
10 Their bull gendereth, and faileth not; their cow calveth, and casteth not her calf.
med heppa parast deira fe, og kyrne kastar aldri kalv.
11 They send forth their little ones like a flock, and their children dance.
Dei slepper borni ut som lamb, og gutarne i leiken hoppar;
12 They sing to the timbrel and harp, and rejoice at the sound of the pipe.
Dei syng til trumma og til cither og frygdar seg ved fløyteljod.
I lukka liver dei si tid og fer so brått til helheim ned. (Sheol h7585)
14 Yet they said unto God: 'Depart from us; for we desire not the knowledge of Thy ways.
Til Gud dei segjer: «Haldt deg burte!» Me vil’kje kjenna dine vegar!
15 What is the Almighty, that we should serve Him? And what profit should we have, if we pray unto Him?' —
Kvi skal me tena den Allsterke? Kva gagnar det å be til honom?»
16 Lo, their prosperity is not in their hand; the counsel of the wicked is far from me.
«Dei hev’kje lukka si i handi» - Langt burt frå meg med gudlaus råd!
17 How oft is it that the lamp of the wicked is put out? that their calamity cometh upon them? that He distributeth pains in His anger?
Når sloknar lampa for gudlause? Når kjem ulukka yver deim? Gjev han deim straff i vreidesmod?
18 That they are as stubble before the wind, and as chaff that the storm stealeth away?
Fer dei vel burt som strå for vind, lik agner som i stormen fyk?
19 'God layeth up his iniquity for his children!' — let Him recompense it unto himself, that he may know it.
«Gud gøymer straffi til hans born.» Nei, sjølv skal mannen straffi kjenna!
20 Let his own eyes see his destruction, and let him drink of the wrath of the Almighty.
Lat han få sjå sitt eige fall og drikka harm frå den Allsterke!
21 For what pleasure hath he in his house after him? seeing the number of his months is determined.
Kva bryr han seg vel um sitt hus, når månadstalet hans er fullt?
22 Shall any teach God knowledge? seeing it is He that judgeth those that are high.
Vil nokon hjelpa Gud til kunnskap, han som er domar for dei høgste?
23 One dieth in his full strength, being wholly at ease and quiet;
Den eine døyr på velmagts høgd, fullkomleg trygg og fredeleg;
24 His pails are full of milk, and the marrow of his bones is moistened.
hans fat er fulle utav mjølk, og i hans bein er mergen frisk;
25 And another dieth in bitterness of soul, and hath never tasted of good.
den andre døyr so beisk i hug, hev ingenting av lukka smaka.
26 They lie down alike in the dust, and the worm covereth them.
Dei båe vert i moldi lagde, og deira klednad makkar er.
27 Behold, I know your thoughts, and the devices which ye wrongfully imagine against me.
Sjå kor eg kjennar dykkar tankar, og dykkar meinkrokar mot meg.
28 For ye say: 'Where is the house of the prince? And where is the tent wherein the wicked dwelt?'
De spør: «Kvar er vel stormannshuset? Kvar er det tjeld der gudlause bur?»
29 Have ye not asked them that go by the way; and will ye misdeem their tokens,
Hev de’kje høyrt av ferdafolk - de trur vel det som dei fortel -:
30 That the evil man is reserved to the day of calamity, that they are led forth to the day of wrath?
«Den vonde frå ulukka slepp; han berga vert på vreidedagen.
31 But who shall declare his way to his face? And who shall repay him what he hath done?
Kven lastar honom for hans ferd? Og straffar honom for hans gjerd?
32 For he is borne to the grave, and watch is kept over his tomb.
Han vert til gravi båren burt, og ved hans gravhaug held dei vakt.
33 The clods of the valley are sweet unto him, and all men draw after him, as there were innumerable before him.
Søtt søv han under torv i dal, og i hans far all verdi fer, som tallause gjekk fyre honom.
34 How then comfort ye me in vain? And as for your answers, there remaineth only faithlessness?
Det trøystar meg med tome ord; av dykkar svar er sviket att.»
