Job 15
1 Then answered Eliphaz the Temanite, and said:
Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
2 Should a wise man make answer with windy knowledge, and fill his belly with the east wind?
Svarer vel en vis mann med en kunnskap som bare er vind, og fyller han sitt indre med stormvær?
3 Should he reason with unprofitable talk, or with speeches wherewith he can do no good?
Vil han vel forsvare sin sak med ord som ikke nytter, og med tale hvormed han intet utretter?
4 Yea, thou doest away with fear, and impairest devotion before God.
Du nedbryter endog gudsfrykten og svekker andakten for Guds åsyn;
5 For thine iniquity teacheth thy mouth, and thou choosest the tongue of the crafty.
for din synd legger ordene i din munn, og du velger falske menns tale.
6 Thine own mouth condemneth thee, and not I; yea, thine own lips testify against thee.
Din egen munn domfeller dig, ikke jeg; dine leber vidner mot dig.
7 Art thou the first man that was born? Or wast thou brought forth before the hills?
Blev du født først av alle mennesker, eller kom du til verden før alle haugene var til?
8 Dost thou hearken in the council of God? And dost thou restrain wisdom to thyself?
Har du vært tilhører i Guds lønnlige råd og der tilranet dig visdom?
9 What knowest thou, that we know not? What understandest thou, which is not in us?
Hvad vet du som vi ikke vet? Hvad forstår du som er ukjent for oss?
10 With us are both the gray-headed and the very aged men, much older than thy father.
Det er blandt oss en som er både gammel og gråhåret, rikere på dager enn din far.
11 Are the consolations of God too small for thee, and the word that dealeth gently with thee?
Er Guds trøsteord for lite for dig, og et ord som er talt i saktmodighet til dig?
12 Why doth thy heart carry thee away? And why do thine eyes wink?
Hvorfor lar du dig rive med av ditt hjerte, og hvorfor gnistrer dine øine? -
13 That thou turnest thy spirit against God, and lettest such words go out of thy mouth.
siden du vender din vrede mot Gud og lar ordene strømme fra din munn.
14 What is man, that he should be clean? And he that is born of a woman, that he should be righteous?
Hvad er et menneske, at han skulde være ren, og en som er født av en kvinne, at han skulde være rettferdig?
15 Behold, He putteth no trust in His holy ones; yea, the heavens are not clean in His sight.
Endog på sine hellige stoler han ikke, og himlene er ikke rene i hans øine,
16 How much less one that is abominable and impure, man who drinketh iniquity like water!
langt mindre da en vederstyggelig, en fordervet, en mann som drikker urett som vann.
17 I will tell thee, hear thou me; and that which I have seen I will declare —
Jeg vil kunngjøre dig noget, hør på mig! Hvad jeg har sett, det vil jeg fortelle,
18 Which wise men have told from their fathers, and have not hid it;
det som vise menn forkynner og ikke har dulgt, det som de mottok fra sine fedre,
19 Unto whom alone the land was given, and no stranger passed among them.
til hvem landet alene var gitt, og blandt hvem ingen fremmed hadde draget igjennem.
20 The wicked man travaileth with pain all his days, even the number of years that are laid up for the oppressor.
En ugudelig lever i angst alle sine dager, og få i tall er de år som er gjemt for voldsmannen.
21 A sound of terrors is in his ears: in prosperity the destroyer shall come upon him.
Redselstoner lyder i hans ører; midt i freden kommer ødeleggeren over ham.
22 He believeth not that he shall return out of darkness, and he is waited for of the sword.
Han tror ikke han skal komme tilbake fra mørket, og han er utsett til å falle for sverdet.
23 He wandereth abroad for bread: 'Where is it?' He knoweth that the day of darkness is ready at his hand.
Han flakker om efter brød og spør: Hvor er det å finne? Han vet at en mørkets dag står ferdig ved hans side.
24 Distress and anguish overwhelm him; they prevail against him, as a king ready to the battle.
Nød og trengsel forferder ham; den overvelder ham, lik en stridsrustet konge,
25 Because he hath stretched out his hand against God, and behaveth himself proudly against the Almighty;
fordi han rakte ut sin hånd mot Gud og våget å trosse den Allmektige,
26 He runneth upon him with a stiff neck, with the thick bosses of his bucklers.
stormet frem mot ham med opreist nakke, med sine skjolds tette tak,
27 Because he hath covered his face with his fatness, and made collops of fat on his loins;
fordi han dekket sitt ansikt med sin fedme og la fett på sin lend
28 And he hath dwelt in desolate cities, in houses which no man would inhabit, which were ready to become heaps.
og bodde i ødelagte byer, i hus hvor ingen skulde bo, og som var bestemt til å bli grusdynger.
29 He shall not be rich, neither shall his substance continue, neither shall their produce bend to the earth.
Han blir ikke rik, og hans gods varer ikke ved, og hans grøde luter ikke mot jorden.
30 He shall not depart out of darkness; the flame shall dry up his branches, and by the breath of His mouth shall he go away.
Han slipper ikke ut av mørket; ildslue skal tørke hans kvister, og han skal komme bort ved hans munns ånde.
31 Let him not trust in vanity, deceiving himself; for vanity shall be his recompense.
Ei sette han sin lit til det som forgjengelig er! Da narrer han sig selv, for bare forgjengelighet blir hans vederlag.
32 It shall be accomplished before his time, and his branch shall not be leafy.
Før hans dag kommer, blir det opfylt, og hans gren grønnes ikke.
33 He shall shake off his unripe grape as the vine, and shall cast off his flower as the olive.
Han blir som et vintre som mister sine druer før de er modne, og som et oljetre som feller sine blomster;
34 For the company of the godless shall be desolate, and fire shall consume the tents of bribery.
for den gudløses hus er ufruktbart, og ild fortærer deres telter som lar sig underkjøpe.
35 They conceive mischief, and bring forth iniquity, and their belly prepareth deceit.
De undfanger ulykke og føder nød, og deres morsliv fostrer svik.
