< Genesis 11 >

1 And the whole earth was of one language and of one speech.
Og heile verdi hadde eitt tungemål og same ordi.
2 And it came to pass, as they journeyed east, that they found a plain in the land of Shinar; and they dwelt there.
Og det bar so til, då dei for austigjenom, at dei fann ei slette i Sinearlandet, og der slo dei seg ned.
3 And they said one to another: 'Come, let us make brick, and burn them thoroughly.' And they had brick for stone, and slime had they for mortar.
Og dei sagde seg imillom: «Kom, lat oss gjera tigl og brenna det vel!» Og so bruka dei tiglet til murstein, og i staden for kalk bruka dei jordbik.
4 And they said: 'Come, let us build us a city, and a tower, with its top in heaven, and let us make us a name; lest we be scattered abroad upon the face of the whole earth.'
So sagde dei: «Kom, lat oss byggja oss ein by, med eit tårn som når upp i himmelen, og gjera oss namngjetne, so me ikkje vert spreidde utyver all jordi!»
5 And the LORD came down to see the city and the tower, which the children of men builded.
Då steig Herren ned og vilde sjå byen og tårnet som manneborni bygde.
6 And the LORD said: 'Behold, they are one people, and they have all one language; and this is what they begin to do; and now nothing will be withholden from them, which they purpose to do.
Og Herren sagde: «Sjå dei er eitt folk, og alle hev dei eit tungemål, og dette er det fyrste dei tek seg fyre! No vert ikkje noko umogelegt for deim, kva dei so finn på å gjera.
7 Come, let us go down, and there confound their language, that they may not understand one another's speech.'
Lat oss då stiga ned der og vildra målet deira, so den eine ikkje skynar kva den andre segjer.»
8 So the LORD scattered them abroad from thence upon the face of all the earth; and they left off to build the city.
So spreidde Herren deim derifrå ut yver heile jordi, og dei heldt upp å byggja på byen.
9 Therefore was the name of it called Babel; because the LORD did there confound the language of all the earth; and from thence did the LORD scatter them abroad upon the face of all the earth.
Difor kallar dei den byen Babel; for der vildra Herren målet for heile verdi, og derifrå spreidde Herren deim ut yver all jordi.
10 These are the generations of Shem. Shem was a hundred years old, and begot Arpachshad two years after the flood.
Dette er soga um Sems-ætti: Då Sem var hundrad år gamall, fekk han sonen Arpaksad, tvo år etter storflodi.
11 And Shem lived after he begot Arpachshad five hundred years, and begot sons and daughters.
Og etter han hadde fenge Arpaksad, livde han endå i fem hundrad år, og fekk søner og døtter.
12 And Arpachshad lived five and thirty years, and begot Shelah.
Då Arpaksad var fem og tretti år gamall, fekk han sonen Salah.
13 And Arpachshad lived after he begot Shelah four hundred and three years, and begot sons and daughters.
Og etter han hadde fenge Salah, livde han endå fire hundrad og tri år, og fekk søner og døtter.
14 And Shelah lived thirty years, and begot Eber.
Då Salah var tretti år gamall, fekk han sonen Eber.
15 And Shelah lived after he begot Eber four hundred and three years, and begot sons and daughters.
Og etter han hadde fenge Eber, livde han endå fire hundrad og tri år, og fekk søner og døtter.
16 And Eber lived four and thirty years, and begot Peleg.
Då Eber var fire og tretti år gamall, fekk han sonen Peleg.
17 And Eber lived after he begot Peleg four hundred and thirty years, and begot sons and daughters.
Og etter han hadde fenge Peleg, livde han endå fire hundrad og tretti år, og fekk søner og døtter.
18 And Peleg lived thirty years, and begot Reu.
Då Peleg var tretti år gamall, fekk han sonen Re’u.
19 And Peleg lived after he begot Reu two hundred and nine years, and begot sons and daughters.
Og etter han hadde fenge Re’u, livde han endå tvo hundrad og ni år, og fekk søner og døtter.
20 And Reu lived two and thirty years, and begot Serug.
Då Re’u var tvo og tretti år gamall, fekk han sonen Serug.
21 And Reu lived after he begot Serug two hundred and seven years, and begot sons and daughters.
Og etter han hadde fenge Serug, livde han endå tvo hundrad og sju år, og fekk søner og døtter.
22 And Serug lived thirty years, and begot Nahor.
Då Serug var tretti år gamall, fekk han sonen Nahor.
23 And Serug lived after he begot Nahor two hundred years, and begot sons and daughters.
Og etter han hadde fenge Nahor, livde han endå tvo hundrad år, og fekk søner og døtter.
24 And Nahor lived nine and twenty years, and begot Terah.
Då Nahor var ni og tjuge år gamall, fekk han sonen Tarah.
25 And Nahor lived after he begot Terah a hundred and nineteen years, and begot sons and daughters.
Og etter han hadde fenge Tarah, livde han endå hundrad og nittan år, og fekk søner og døtter.
26 And Terah lived seventy years, and begot Abram, Nahor, and Haran.
Då Tarah hadde fyllt sytti år, fekk han sønerne Abram og Nahor og Haran.
27 Now these are the generations of Terah. Terah begot Abram, Nahor, and Haran; and Haran begot Lot.
Dette er soga um Tarah og ætti hans: Tarah fekk sønerne Abram og Nahor og Haran. Og Haran fekk sonen Lot.
28 And Haran died in the presence of his father Terah in the land of his nativity, in Ur of the Chaldees.
Og Haran døydde for augo åt Tarah, far sin, i fødesheimen sin, i Ur i Kaldæa.
29 And Abram and Nahor took them wives: the name of Abram's wife was Sarai; and the name of Nahor's wife, Milcah, the daughter of Haran, the father of Milcah, and the father of Iscah.
Og Abram og Nahor tok seg konor. Kona hans Abram heitte Saraj, og kona hans Nahor heitte Milka, og var dotter åt Haran, far åt Milka og Jiska.
30 And Sarai was barren; she had no child.
Men Saraj var barnlaus; ho hadde aldri ått barn.
31 And Terah took Abram his son, and Lot the son of Haran, his son's son, and Sarai his daughter-in-law, his son Abram's wife; and they went forth with them from Ur of the Chaldees, to go into the land of Canaan; and they came unto Haran, and dwelt there.
Og Tarah tok med seg Abram, son sin, og Lot Haransson, soneson sin, og Saraj, sonekona si, kona hans Abram, og dei tok ut saman frå Ur i Kaldæa, og vilde fara til Kana’ans-land. Og dei kom til Kharan, og vart buande der.
32 And the days of Terah were two hundred and five years; and Terah died in Haran.
Og dagarne hans Tarah vart tvo hundrad og fem år. So døydde Tarah i Kharan.

< Genesis 11 >