Ecclesiastes 10
1 Dead flies make the ointment of the perfumer fetid and putrid; so doth a little folly outweigh wisdom and honour.
Eiterflugor set illtev og æsing i salven åt salvemakeren; ein grand dårskap veg meir enn visdom, meir enn æra.
2 A wise man's understanding is at his right hand; but a fool's understanding at his left.
Vismanns-hug til retta gjeng, og dåre-hug til keiva.
3 Yea also, when a fool walketh by the way, his understanding faileth him, and he saith to every one that he is a fool.
Og kvar helst dåren gjeng, tryt vitet hans, og han segjer frå til kvar og ein at han er ein dåre.
4 If the spirit of the ruler rise up against thee, leave not thy place; for gentleness allayeth great offences.
Um hovdings vreide reiser seg mot deg, so gakk ikkje frå din post! For roleg åtferd hindrar mange synder.
5 There is an evil which I have seen under the sun, like an error which proceedeth from a ruler:
Det er ei ulukka som eg hev set under soli liksom eit mistak som kjem frå ein magthavar:
6 Folly is set on great heights, and the rich sit in low place.
Dårskapen er sett i høge sessar, og rikfolk lyt sitja lågt.
7 I have seen servants upon horses, and princes walking as servants upon the earth.
Eg hev set trælar på hesteryggen og hovdingar ganga på sin fot som trælar.
8 He that diggeth a pit shall fall into it; and whoso breaketh through a fence, a serpent shall bite him.
Den som grev ei grav, kann stupa nedi, og den som riv ein mur, kann ormen stinga.
9 Whoso quarrieth stones shall be hurt therewith; and he that cleaveth wood is endangered thereby.
Den som bryt stein, kann få mein; den som høgg ved, kann koma ut i fåre.
10 If the iron be blunt, and one do not whet the edge, then must he put to more strength; but wisdom is profitable to direct.
Når øksi ikkje bit og han ei slipar eggi, då lyt han bruka dess meir magt. Men visdomen veit å vøla til.
11 If the serpent bite before it is charmed, then the charmer hath no advantage.
Når ormen sting fyrr ein fær mana, hev manaren ingen fyremun.
12 The words of a wise man's mouth are gracious; but the lips of a fool will swallow up himself.
Ord av vismanns munn er gudlege, men lipporne på dåren gløyper honom sjølv.
13 The beginning of the words of his mouth is foolishness; and the end of his talk is grievous madness.
Dei fyrste ordi i hans munn er dårskap, og røda endar reint i arge vitløysa.
14 A fool also multiplieth words; yet man knoweth not what shall be; and that which shall be after him, who can tell him?
Dåren brukar mange ord, endå ingen mann veit kva som henda skal, og kva som etter hans tid henda skal, kven kann segja honom det?
15 The labour of fools wearieth every one of them, for he knoweth not how to go to the city.
Dåren møder seg med maset sitt, han som ikkje ein gong veit å gå til byen.
16 Woe to thee, O land, when thy king is a boy, and thy princes feast in the morning!
Usælt er du land som hev eit barn til konge, og fyrstar som held etarlag um morgonen!
17 Happy art thou, O land, when thy king is a free man, and thy princes eat in due season, in strength, and not in drunkenness!
Sælt er du land som hev ein adelboren konge, og fyrstar som held sine mål i rette tid på kara-vis og ei med fyll!
18 By slothfulness the rafters sink in; and through idleness of the hands the house leaketh.
Når leta rår, sig bjelkarne ned, og huset lek når henderne heng. -
19 A feast is made for laughter, and wine maketh glad the life; and money answereth all things.
Til gaman held dei gilde, og vin gjev livet gleda, og pengar greider alt.
20 Curse not the king, no, not in thy thought, and curse not the rich in thy bedchamber; for a bird of the air shall carry the voice, and that which hath wings shall tell the matter.
Ikkje ein gong i tankarne må du banna ein konge, og ikkje i ditt sengrom banna ein rikmann. For himmelens fuglar ber ljoden burt, og dei fløygde melder din tala.
