Amos 4

1 Hear this word, ye kine of Bashan, that are in the mountain of Samaria, that oppress the poor, that crush the needy, that say unto their lords: 'Bring, that we may feast.'

Det skal høyra på dette ordet, de Basans kyr, som er på Samariafjellet, de som piner dei små og dei arme mun slå, som segjer til dykkar herrar: «Lat oss få so me kann drikka!»

2 The Lord GOD hath sworn by His holiness: Lo, surely the days shall come upon you, that ye shall be taken away with hooks, and your residue with fish-hooks.

Herren, Herren, svor ved sin heilagdom: Sjå, dagar det koma skal yver dykk då med hakar dei hentar dykk fram og resten med krokar dreg upp.

3 And ye shall go out at the breaches, every one straight before her; and ye shall be cast into Harmon, saith the LORD.

Gjenom sprunger i muren fer det, ei um senn, og kastar gudarne burt, segjer Herren.

4 Come to Beth-el, and transgress, to Gilgal, and multiply transgression; and bring your sacrifices in the morning, and your tithes after three days;

Kom til Betel og gjer synd, til Gilgal og synda enn meir; kvar morgon slagtoffer ber fram, kvar tridje dagen tiend,

5 And offer a sacrifice of thanksgiving of that which is leavened, and proclaim freewill-offerings and publish them; for so ye love to do, O ye children of Israel, saith the Lord GOD.

Til takkoffer syra brød brenn, lys ut at de fri-offer gjer. For slikt mun de lika, de Israels born, segjer Herren, Herren.

6 And I also have given you cleanness of teeth in all your cities, and want of bread in all your places; yet have ye not returned unto Me, saith the LORD.

Det var eg som let dykk i kvar ein by vanta maten i munn, brødløysa gav eg i kvar ein heim. Og De vende’kje um til meg, segjer Herren.

7 And I also have withholden the rain from you, when there were yet three months to the harvest; and I caused it to rain upon one city, and caused it not to rain upon another city; one piece was rained upon, and the piece whereupon it rained not withered.

Det var eg som heldt regnet attende tri månader fyre skurden. Eg gav regn til den eine byen, den andre byen fekk ingen ting. Den eine åkren fekk regn, og den åkren som ikkje fekk regn, han turka burt.

8 So two or three cities wandered unto one city to drink water, and were not satisfied; yet have ye not returned unto Me, saith the LORD.

Og tvo, tri byar gjekk til ein by til ein vatsdrykk å få, og dei fekk ikkje nok. Men de vende’kje um til meg, segjer Herren.

9 I have smitten you with blasting and mildew; the multitude of your gardens and your vineyards and your fig-trees and your olive-trees hath the palmer-worm devoured; yet have ye not returned unto Me, saith the LORD.

Kornet eg slo med sotbrand og rust, og hagarne mange og vinbergi og fike- og oljetrei. Deim åt grashoppen upp. Men de vende’kje um til meg, segjer Herren.

10 I have sent among you the pestilence in the way of Egypt; your young men have I slain with the sword, and have carried away your horses; and I have made the stench of your camp to come up even into your nostrils; yet have ye not returned unto Me, saith the LORD.

Eg sende sotti på dykk liksom i Egypt. Eg drap dykkar gutar med sverd. Hestarn’ vart herfang. Eg let dykk illtev frå valen i nasarne få. Men de vende’kje um til meg, segjer Herren.

11 I have overthrown some of you, as God overthrew Sodom and Gomorrah, and ye were as a brand plucked out of the burning; yet have ye not returned unto Me, saith the LORD.

Eg gjorde ein omstøyt ibland dykk, som då Gud støytte ned Sodoma og Gomorra. Og de vart som ein brand berga or eld. Men de vende’kje um til meg, segjer Herren.

12 Therefore thus will I do unto thee, O Israel; because I will do this unto thee, prepare to meet thy God, O Israel.

Difor gjer eg med deg, Israel, so. Sidan eg gjerne vil gjera so med deg, bu deg til å møta din Gud, Israel.

13 For, lo, He that formeth the mountains, and createth the wind, and declareth unto man what is his thought, that maketh the morning darkness, and treadeth upon the high places of the earth; the LORD, the God of hosts, is His name.

For sjå: Han som lagar fjelli og skaper vinden, og ein mann sine tankar fortel, og myrker bryt til morgonljos, han som stig på jordheims haugar - Herren, allhers drott, er namnet hans.