2 Samuel 22
1 And David spoke unto the LORD the words of this song in the day that the LORD delivered him out of the hand of all his enemies, and out of the hand of Saul;
David kvad denne sang for Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd.
2 and he said: The LORD is my rock, and my fortress, and my deliverer;
Og han sa: Herren er min klippe og min festning og min redder,
3 The God who is my rock, in Him I take refuge; my shield, and my horn of salvation, my high tower, and my refuge; my saviour, Thou savest me from violence.
min klippefaste Gud, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg og min tilflukt, min frelser; fra vold frelser du mig.
4 Praised, I cry, is the LORD, and I am saved from mine enemies.
Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
5 For the waves of Death compassed me. The floods of Belial assailed me.
Dødens bølger omspente mig, fordervelsens strømmer forferdet mig.
Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig. (Sheol h7585)
7 In my distress I called upon the LORD, yea, I called unto my God; and out of His temple He heard my voice, and my cry did enter into His ears.
I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for hans ører.
8 Then the earth did shake and quake, the foundations of heaven did tremble; they were shaken, because He was wroth.
Da rystet og bevet jorden, himmelens grunnvoller skalv, og de rystet; for hans vrede var optendt.
9 Smoke arose up in His nostrils, and fire out of His mouth did devour; coals flamed forth from Him.
Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
10 He bowed the heavens also, and came down; and thick darkness was under His feet.
Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
11 And He rode upon a cherub, and did fly; yea, He was seen upon the wings of the wind.
Og han fór på kjeruber og fløi, og han lot sig se på vindens vinger.
12 And He made darkness pavilions round about Him, gathering of waters, thick clouds of the skies.
Og han gjorde mørke til skjul rundt omkring sig, vannmasser, tykke skyer.
13 At the brightness before Him coals of fire flamed forth.
Frem av glansen foran ham brente gloende kull.
14 The LORD thundered from heaven, and the Most High gave forth His voice.
Herren tordnet fra himmelen, den Høieste lot sin røst høre.
15 And He sent out arrows, and scattered them; lightning, and discomfited them.
Og han utsendte piler og spredte dem omkring - lyn og forvirret dem.
16 And the channels of the sea appeared, the foundations of the world were laid bare by the rebuke of the LORD, at the blast of the breath of His nostrils.
Da kom havets strømmer til syne; jordens grunnvoller blev avdekket ved Herrens trusel, for hans neses åndepust.
17 He sent from on high, He took me; He drew me out of many waters;
Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
18 He delivered me from mine enemy most strong, from them that hated me, for they were too mighty for me.
Han fridde mig ut fra min sterke fiende, fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
19 They confronted me in the day of my calamity; but the LORD was a stay unto me.
De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
20 He brought me forth also into a large place; He delivered me, because He delighted in me.
Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
21 The LORD rewarded me according to my righteousness; according to the cleanness of my hands hath He recompensed me.
Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
22 For I have kept the ways of the LORD, and have not wickedly departed from my God.
For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud;
23 For all His ordinances were before me; and as for His statutes, I did not depart from them.
for alle hans lover hadde jeg for øie, og fra hans bud vek jeg ikke,
24 And I was single-hearted toward Him, and I kept myself from mine iniquity.
og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
25 Therefore hath the LORD recompensed me according to my righteousness, according to my cleanness in His eyes.
Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter min renhet for hans øine.
26 With the merciful Thou dost show Thyself merciful, with the upright man Thou dost show Thyself upright,
Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise stridsmann viser du dig rettvis,
27 With the pure Thou dost show myself pure; and with the crooked Thou dost show Thyself subtle.
mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.
28 And the afflicted people Thou dost save; but Thine eyes are upon the haughty, that Thou mayest humble them.
Elendige folk frelser du, men dine øine er mot de overmodige; dem fornedrer du.
29 For Thou art my lamp, O LORD; and the LORD doth lighten my darkness.
For du er mitt lys, Herre, og Herren opklarer mitt mørke.
30 For by Thee I run upon a troop; by my God do I scale a wall.
For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, ved min Gud springer jeg over murer.
31 As for God, His way is perfect; the word of the LORD is tried; He is a shield unto all them that take refuge in Him.
Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
32 For who is God, save the LORD? and who is a Rock, save our God?
For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe foruten vår Gud?
33 The God who is my strong fortress, and who letteth my way go forth straight;
Gud, han er mitt sterke vern og leder den ulastelige på hans vei.
34 Who maketh my feet like hinds', and setteth me upon my high places;
Han gir ham føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider.
35 Who traineth my hands for war, so that mine arms do bend a bow of brass.
Han oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
36 Thou hast also given me Thy shield of salvation; and Thy condescension hath made me great.
Og du gir mig din frelse til skjold, og din mildhet gjør mig stor.
37 Thou hast enlarged my steps under me, and my feet have not slipped.
Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
38 I have pursued mine enemies, and destroyed them; neither did I turn back till they were consumed.
Jeg vil forfølge mine fiender og ødelegge dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
39 And I have consumed them, and smitten them through, that they cannot arise; yea, they are fallen under my feet.
Jeg gjør ende på dem og knuser dem, så de ikke kan reise sig; de faller under mine føtter.
40 For Thou hast girded me with strength unto the battle; Thou hast subdued under me those that rose up against me.
Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
41 Thou hast also made mine enemies turn their backs unto me; yea, them that hate me, that I might cut them off.
Og mine fiender lar du vende mig ryggen, mine avindsmenn utrydder jeg.
42 They looked, but there was none to save; even unto the LORD, but He answered them not.
De ser sig om, men der er ingen frelser - efter Herren, men han svarer dem ikke.
43 Then did I beat them small as the dust of the earth, I did stamp them as the mire of the streets, and did tread them down.
Og jeg knuser dem som jordens støv; jeg sønderknuser dem, tramper dem ned som søle på gatene.
44 Thou also hast delivered me from the contentions of my people; Thou hast kept me to be the head of the nations; a people whom I have not known serve me.
Og du redder mig fra mitt folks kamper, du bevarer mig til å være hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenner, tjener mig.
45 The sons of the stranger dwindle away before me; as soon as they hear of me, they obey me.
Fremmede kryper for mig; bare de hører om mig, blir de mig lydige.
46 The sons of the stranger fade away, and come halting out of their close places.
Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
47 The LORD liveth, and blessed be my Rock; and exalted be the God, my Rock of salvation;
Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses klippefaste Gud,
48 Even the God that executeth vengeance for me, and bringeth down peoples under me,
den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
49 And that bringeth me forth from mine enemies; yea, Thou liftest me up above them that rise up against me; Thou deliverest me from the violent man.
og som fører mig ut fra mine fiender; over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
50 Therefore I will give thanks unto Thee, O LORD, among the nations, and will sing praises unto Thy name.
Derfor vil jeg prise dig, Herre, blandt hedningene og lovsynge ditt navn.
51 A tower of salvation is He to His king; and showeth mercy to His anointed, to David and to his seed, for evermore.
Han gjør frelsen stor for sin konge, og han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.
