2 Chronicles 14
1 So Abijah slept with his fathers, and they buried him in the city of David, and Asa his son reigned in his stead; in his days the land was quiet ten years.
Og Abia lagde seg til kvile hjå federne sine, og dei gravlagde honom i Davidsbyen; Asa, son hans, vart konge i staden hans. I hans dagar hadde landet fred i ti år.
2 And Asa did that which was good and right in the eyes of the LORD his God;
Asa gjorde det som var godt og rett i augo åt Herren, hans Gud.
3 for he took away the strange altars, and the high places, and broke down the pillars, and hewed down the Asherim;
Han fekk burt dei framande altari og offerhaugarne, braut sund minnesteinarne og hogg ned Astarte-bilæti.
4 and commanded Judah to seek the LORD, the God of their fathers, and to do the law and the commandment.
Og han baud Juda-mennerne at dei skulde søkja Herren, deira fedregud, og halda lovi og bodet.
5 Also he took away out of all the cities of Judah the high places and the sun-images; and the kingdom was quiet before him.
Og han fekk burt offerhaugarne og solsulorne frå alle byarne i Juda, og riket hadde ro so lenge han livde.
6 And he built fortified cities in Judah; for the land was quiet, and he had no war in those years; because the LORD had given him rest.
Han bygde borgar i Juda; for landet hadde fred, og det kom ikkje til nokon krig imot honom i dei åri, for Herren gav honom ro.
7 For he said unto Judah: 'Let us build these cities, and make about them walls, and towers, gates, and bars; the land is yet before us, because we have sought the LORD our God; we have sought Him, and He hath given us rest on every side.' So they built and prospered.
Han sagde til Juda: «Lat oss byggja desse byarne og setja murar og tårn ikring deim og portar og portbommar, medan me endå hev landet i vår magt, for di me hev søkt Herren, vår Gud; me hev søkt honom, og han hev gjeve oss fred til alle sidor.» So bygde dei då, og det gjekk godt.
8 And Asa had an army that bore bucklers and spears, out of Judah three hundred thousand; and out of Benjamin, that bore shields and drew bows, two hundred and fourscore thousand; all these were mighty men of valour.
Asa hadde ein her som var væpna med langskjoldar og spjot, tri hundrad tusund mann av Juda, og dessutan tvo hundrad og åtteti tusund av Benjamin, som bar rundskjoldar og spente boge. Alle desse var djerve stridsmenner.
9 And there came out against them Zerah the Ethiopian with an army of a thousand thousand, and three hundred chariots; and he came unto Mareshah.
Og ætiopen Zerah drog ut imot deim med ein her på tusund gonger tusund mann og tri hundrad stridsvogner, og han kom til Maresa.
10 Then Asa went out to meet him, and they set the battle in array in the valley of Zephath at Mareshah.
Og Asa drog imot honom, og dei fylkte seg til strid i Sefatadalen ved Maresa.
11 And Asa cried unto the LORD his God, and said: 'LORD, there is none beside Thee to help, between the mighty and him that hath no strength; help us, O LORD our God; for we rely on Thee, and in Thy name are we come against this multitude. Thou art the LORD our God; let not man prevail against Thee.'
Då ropa Asa til Herren, hans Gud: «Herre! det er ingen som du til å hjelpa i strid millom ein som er sterk og ein som er magtlaus. So hjelp oss, Herre, vår Gud! For til deg held me oss, og med ditt namn er me komne hit imot denne hopen. Herre, du er vår Gud; lat ikkje noko menneskje standa seg imot deg!»
12 So the LORD smote the Ethiopians before Asa, and before Judah; and the Ethiopians fled.
Då slo Herren ætioparne for augo på Asa og Juda og ætioparne rømde.
13 And Asa and the people that were with him pursued them unto Gerar; and there fell of the Ethiopians so that none remained alive; for they were shattered before the LORD, and before His host; and they carried away very much booty.
Asa og folket som var med honom, forfylgde deim til Gerar, og det fall so mange av ætioparne, at ingen vart i live, for dei vart knustra for Herren og hans her. Folket tok ei uhorveleg mengd med herfang.
14 And they smote all the cities round about Gerar; for a terror from the LORD came upon them; and they spoiled all the cities; for there was much spoil in them.
Og dei tok alle byarne rundt ikring Gerar, for ein støkk frå Herren hadde kome yver deim, og dei plundra alle byarne, for det var mykje herfang i deim.
15 They smote also the tents of cattle, and carried away sheep in abundance and camels, and returned to Jerusalem.
Jamvel buskaps-tjeldi tok dei, og dei drog med seg ei mengd med småfe og kamelar, og so snudde dei heim att til Jerusalem.
