1 Chronicles 16
1 And they brought in the ark of God, and set it in the midst of the tent that David had pitched for it, and they offered burnt-offerings and peace-offerings before God.
Då dei hadde ført Guds kista inn, sette dei henne i tjeldet som David hadde sett upp åt henne; deretter bar dei fram brennoffer og takkoffer for Guds åsyn.
2 And when David had made an end of offering the burnt-offering and the peace-offerings, he blessed the people in the name of the LORD.
Og då David hadde ofra brennofferet og takkofferet, velsigna han folket i Herrens namn.
3 And he dealt to every one of Israel, both man and woman, to every one a loaf of bread, and a cake made in a pan, and a sweet cake.
Og til kvar og ein av alle israelitarne, både kar og kvinna, skifte han ut ein brødleiv, eit stykke kjøt og ei rosinkaka.
4 And he appointed certain of the Levites to minister before the ark of the LORD, and to celebrate and to thank and praise the LORD, the God of Israel:
Og han sette sume levitar til å gjera tenesta framfor Herrens kista, at dei skulde prisa, takka og lova Herren, Israels Gud.
5 Asaph the chief, and second to him Zechariah, Jeiel, and Shemiramoth, and Jehiel, and Mattithiah, and Eliab, and Benaiah, and Obed-edom, and Jeiel, with psalteries and with harps; and Asaph with cymbals, sounding aloud;
Asaf var den fremste, og Zakarja næst etter honom, og so Je’iel, Semiramot, Jehiel og Mattitja, Eliab, Benaja, Obed-Edom og Je’iel med harpor og cithrar, og Asaf skulde slå på cymblar.
6 and Benaiah and Jahaziel the priests with trumpets continually, before the ark of the covenant of God.
Men prestarne Benaja og Jahaziel skulde standa stendigt med trompetarne sine framfor Guds sambandskista.
7 Then on that day did David first ordain to give thanks unto the LORD, by the hand of Asaph and his brethren.
Den dagen var det at David fyrst fastsette den skipnaden at dei ved Asaf og brørne hans skulde prisa Herren på denne visi:
8 O give thanks unto the LORD, call upon His name; make known His doings among the peoples.
«Prisa Herren, kalla på hans namn! Forkynn millom folkeslagi hans storverk!
9 Sing unto Him, sing praises unto Him; speak ye of all His marvellous works.
Syng for honom, syng honom lov! Tala um alle hans under!
10 Glory ye in His holy name; let the heart of them rejoice that seek the LORD.
Rosa dykk av hans heilage namn, hjarta glede seg hjå deim som søkjer Herren!
11 Seek ye the LORD and His strength; seek His face continually.
Spør etter Herren og hans magt, søk hans åsyn alltid!
12 Remember His marvellous works that He hath done, His wonders, and the judgments of His mouth;
Kom i hug hans under som han hev gjort, hans undergjerningar og domsordi frå hans munn,
13 O ye seed of Israel His servant, ye children of Jacob, His chosen ones.
de etterkomarar av Israel, hans tenar, søner åt Jakob, hans utvalde.
14 He is the LORD our God; His judgments are in all the earth.
Han er Herren, vår Gud; yver all jordi gjeng hans domar.
15 Remember His covenant for ever, the word which He commanded to a thousand generations;
Kom æveleg i hug hans pakt, det ord han sette fast for tusund ætter,
16 The covenant which He made with Abraham, and His oath unto Isaac;
den pakt han gjorde med Abraham, og hans eid til Isak!
17 And He established it unto Jacob for a statute, to Israel for an everlasting covenant;
Han gjorde det til ein rett for Jakob, for Israel til ein æveleg pakt,
18 Saying: 'Unto thee will I give the land of Canaan, the lot of your inheritance.'
med di han sagde: «Deg vil eg gjeva Kana’ans land til arvlut, »
19 When ye were but a few men in number, yea, very few, and sojourners in it,
då de var ein liten flokk, få og framande der.
20 And when they went about from nation to nation, and from one kingdom to another people,
Og dei vandra frå folk til folk, frå eitt rike til eit anna folk.
21 He suffered no man to do them wrong, yea, for their sake He reproved kings:
Han let ikkje nokon få gjera valdsverk mot deim, og han refste kongar for deira skuld:
22 'Touch not Mine anointed ones, and do My prophets no harm.'
«Rør ikkje deim eg hev salva, og gjer ikkje vondt med mine profetar!»
23 Sing unto the LORD, all the earth; proclaim His salvation from day to day.
Syng for Herren, all jordi! Forkynn frå dag til dag hans frelsa!
24 Declare His glory among the nations, His marvellous works among all the peoples.
Fortel millom heidningar hans æra, millom alle folkeslag hans under!
25 For great is the LORD, and highly to be praised; He also is to be feared above all gods.
For Herren er stor og mykje lovsungen, og skræmeleg er han framfor alle gudar.
26 For all the gods of the peoples are things of nought; but the LORD made the heavens.
For alle gudar hjå folki er avgudar; men Herren hev gjort himmelen.
27 Honour and majesty are before Him; strength and gladness are in His place.
Høgd og herlegdom er for hans åsyn, styrke og gleda er på hans stad.
28 Ascribe unto the LORD, ye kindreds of the peoples, ascribe unto the LORD glory and strength.
Gjev Herren, de folkeætter, gjev Herren æra og magt!
29 Ascribe unto the LORD the glory due unto His name; bring an offering, and come before Him; worship the LORD in the beauty of holiness.
Gjev Herren hans namns æra, tak gåvor med og kom for hans åsyn, tilbed Herren i heilagt skrud!
30 Tremble before Him, all the earth; the world also is established that it cannot be moved.
Skjelv for hans åsyn, all jordi! Jordriket stend fast; det let seg ikkje rikka.
31 Let the heavens be glad, and let the earth rejoice; and let them say among the nations: 'The LORD reigneth.'
Himmelen glede seg, og jordi fagne seg, og dei skal segja millom heidningarne: «Herren er konge.»
32 Let the sea roar, and the fulness thereof; let the field exult, and all that is therein;
Havet dure og alt som i det er! Marki frygde seg og alt det som på marki er!
33 Then shall the trees of the wood sing for joy, before the LORD, for He is come to judge the earth.
Då fegnast trei i skogen for Herrens åsyn; for han kjem og skal døma jordi.
34 O give thanks unto the LORD; for He is good; for His mercy endureth for ever.
Prisa Herren, for han er god, for æveleg varer hans miskunn!
35 And say ye: 'Save us, O God of our salvation, and gather us together and deliver us from the nations, that we may give thanks unto Thy holy name, that we may triumph in Thy praise.'
Og seg: «Frels oss, du vår Frelse-Gud, og samla oss og fria oss ut frå heidningarne, so me kann prisa ditt heilage namn, rosa oss av ditt lov!»
36 Blessed be the LORD, the God of Israel, from everlasting even to everlasting. And all the people said: 'Amen,' and praised the LORD.
Lova vere Herren, Israels Gud, frå æva og til æva!» Og alt folket sagde amen og lova Herren.
37 So he left there, before the ark of the covenant of the LORD, Asaph and his brethren, to minister before the ark continually, as every day's work required;
Og der, framfor Herrens sambandskista, gav han Asaf og brørne hans det yrket, at dei stendigt skulde gjera tenesta framfor kista, soleis som det var fastsett for kvar dag.
38 and Obed-edom with their brethren, threescore and eight; Obed-edom also the son of Jedithun and Hosah to be door-keepers;
Men Obed-Edom og brørne deira var åtte og seksti i tal, og Obed-Edom Jeditunsson og Hosa sette han til dørvaktarar.
39 and Zadok the priest, and his brethren the priests, before the tabernacle of the LORD in the high place that was at Gibeon,
Og pesten Sadok og brørne hans, prestarne, sette han framfor Herrens hus på offerhaugen i Gibeon,
40 to offer burnt-offerings unto the LORD upon the altar of burnt-offering continually morning and evening, even according to all that is written in the Law of the LORD, which He commanded unto Israel;
at dei stendigt skulde ofra åt Herren brennoffer på brennofferaltaret, morgon og kveld, og gjera alt det som var fyresagt i Herrens lov, som han hadde sett for Israel.
41 and with them Heman and Jeduthun, and the rest that were chosen, who were mentioned by name, to give thanks to the LORD, because His mercy endureth for ever;
Og i lag med deim var Heman og Jedutun og dei andre utvalde som var nemnde, at dei skulde lova Herren, av di hans miskunn varer æveleg.
42 and with them Heman and Jeduthun, to sound aloud with trumpets and cymbals, and with instruments for the songs of God; and the sons of Jeduthun to be at the gate.
Og trompetarne og cymblarne åt spelemennerne vart gøymde hjå Heman og Jedutun, og like eins andre spelgogner som høyrde gudstenesta til. Og Jedutuns-sønerne gjorde han til dørvaktarar.
43 And all the people departed every man to his house; and David returned to bless his house.
Deretter gjekk heile lyden heim, kvar til sitt; men David snudde heim att, vilde helsa på husfolket sitt.
