Romans 6
1 THAT then shall we say? Shall we abide in sin, that grace may abound?
Hvad skal vi da si? skal vi holde ved i synden, forat nåden kan bli dess større?
2 God forbid. We who are dead to sin, how shall we still live therein?
Langt derifra! vi som er avdød fra synden, hvorledes skulde vi ennu leve i den?
3 Do ye not know, that as many as have been baptised into Christ Jesus have been baptised into his death?
Eller vet I ikke at alle vi som blev døpt til Kristus Jesus, blev døpt til hans død?
4 We have been buried therefore with him by baptism into death: that as Christ was raised from the dead by the glory of the Father, so also we should walk in newness of life.
Vi blev altså begravet med ham ved dåpen til døden, forat likesom Kristus blev opreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt levnet.
5 For if we have been planted with him in the likeness of his death, so shall we be also of his resurrection:
For er vi blitt forenet med ham ved likheten med hans død, så skal vi også bli det ved likheten med hans opstandelse,
6 knowing this, that our old man hath been crucified with him, that the body of sin might be abolished, that we should no longer be slaves to sin.
da vi jo vet dette at vårt gamle menneske blev korsfestet med ham forat synde-legemet skulde bli til intet, så vi ikke mere skal tjene synden;
7 For he that is dead is discharged from sin.
for den som er død, er rettferdiggjort fra synden.
8 But if we have been dead with Christ, we believe that we shall also live with him:
Men er vi død med Kristus, da tror vi at vi også skal leve med ham,
9 knowing that Christ being raised from the dead dieth no more; death over him hath no more dominion.
fordi vi vet at efterat Kristus er opstanden fra de døde, dør han ikke mere; døden har ikke mere nogen makt over ham;
10 For in that he died, for sin he died once: but in that he liveth, he liveth to God.
for sin død, den døde han én gang for synden, men sitt liv, det lever han for Gud.
11 So also do ye account yourselves dead indeed to sin, but living unto God in Christ Jesus our Lord.
Således skal også I akte eder som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus.
12 Let not therefore sin reign in your mortal body, that you should obey it in the passions thereof.
La derfor ikke synden herske i eders dødelige legeme, så I lyder dets lyster;
13 Neither present your members as weapons of unrighteousness for sin: but present yourselves to God, as alive from the dead, and your members as weapons of righteousness for God.
by heller ikke eders lemmer frem for synden som urettferdighets våben, men by eder frem for Gud som de som av døde er blitt levende, og eders lemmer som rettferdighets våben for Gud!
14 For sin shall not hold dominion over you: for ye are not under the law, but under grace.
For synden skal ikke herske over eder; I er jo ikke under loven, men under nåden.
15 What then? shall we sin, because we are not under the law, but under grace? God forbid.
Hvad da? skal vi synde, siden vi ikke er under loven, men under nåden? Langt derifra!
16 Do ye not know, that to whomsoever ye present yourselves servants to obey, ye are his servants to whom ye obey; if of sin unto death, or of obedience, unto righteousness?
vet I ikke at når I byr eder frem for nogen som tjenere til lydighet, da er I også tjenere under den som I så lyder, enten det er under synden til død eller under lydigheten til rettferdighet?
17 But thanks be to God, that though ye were the servants of sin, ye have obeyed from the heart the model of doctrine into which ye were delivered.
Men Gud være takk at I vel har vært syndens tjenere, men nu av hjertet er blitt lydige mot den lærdomsform som I er blitt overgitt til!
18 Emancipated then from sin, ye became servants to righteousness.
Men idet I er blitt frigjort fra synden, er I trådt i rettferdighetens tjeneste.
19 I speak humanly, because of the infirmity of your flesh: for as ye have presented your members servants to impurity and iniquity for iniquity; so now present your members servants to righteousness for holiness.
Jeg taler på menneskelig vis for eders kjøds skrøpelighets skyld. For likesom I bød eders lemmer frem som tjenere for urenheten og urettferdigheten til urettferdighet, således by nu eders lemmer frem som tjenere for rettferdigheten til helliggjørelse!
20 For when ye were the slaves of sin, ye were free from righteousness.
For dengang da I var syndens tjenere, var I fri fra rettferdigheten.
21 What fruit therefore had ye then in those things at which ye are now confounded? for the end of those things is death.
Hvad frukt hadde I da dengang? Slikt som I nu skammer eder over; for utgangen på det er døden.
