Mark 10
1 AND arising, he went from thence into the coasts of Judea, through the country on the other side of the Jordan; and again the multitudes came together unto him; and as his custom was, he again taught them.
Jesus dro fra Galilea, gikk sørover mot Judea og kom inn i området øst for Jordan. Store folkemasser samlet seg rundt ham på nytt. Som vanlig underviste han alle som ville høre.
2 And the Pharisees coming to him, put a question to him, Is it lawful for a husband to put away his wife? tempting him.
Noen fariseere kom for å diskutere med Jesus og forsøkte å få ham til å si noe som de kunne sette ham fast for. De spurte:”Mener du at en mann har rett til å skille seg fra kona si?”
3 He answered and said unto them, What did Moses command you?
Jesus svarte:”Hvilke regler ga Moses dere om skilsmisse?”
4 They said, Moses permitted to write a bill of divorce, and to put her away.
De svarte:”Han bestemte at det eneste en mann trenger å gjøre, er å skrive ut en attest som bevis på skilsmissen. Da kan han sende kvinnen fra seg.”
5 Then Jesus answering said unto them, For the hardness of your hearts he wrote you that ordinance.
”Hvorfor ga Moses denne regelen?” fortsatte Jesus.”Jo, fordi han kjente deres harde og onde hjerter.
6 But from the beginning of the creation, God made them male and female;
Det var ikke slik Gud hadde tenkt det fra begynnelsen av. Gud skapte menneskene til mann og kvinne.
7 and said, For this cause shall a man forsake father and mother, and shall adhere to his wife;
Derfor skal mannen forlate foreldrene sine og holde seg til kona si.
8 and they two shall be one flesh: so that they are no more two, but one flesh.
De to skal være ett. De er altså ikke lenger to, livet deres er ett.
9 What therefore God hath yoked together, let no man separate.
Det Gud har forent, skal ikke menneskene skille.”
10 And in the house the disciples again asked him of this matter.
Noe seinere da de kom inn i huset der de bodde, ville disiplene vite mer om dette.
11 And he said unto them, Whosoever shall put away his wife, and marry another, committeth adultery against her:
Han sa:”Den mannen som skiller seg fra kona si og gifter seg med en annen, han er utro.
12 and if a wife put away her husband, and marrieth another, she committeth adultery.
Og dersom en fraskilt kvinne gifter seg på nytt med en annen, da er hun utro.”
13 And they brought unto him little children, that he should touch them: but his disciples rebuked those who brought them.
Noen foreldre kom til Jesus med små barn for at han skulle røre ved dem og be for dem. Men disiplene jaget barna bort.
14 But when Jesus saw it, he felt indignation, and said to them, Permit little children to come to me, and hinder them not; for of such is the kingdom of heaven.
Jesus så det som skjedde og ble sint:”Send dem ikke fra oss”, sa han til disiplene.”La barna komme til meg, for alle som vil tilhøre Guds eget folk, må bli som disse barna.
15 Verily I say unto you, Whosoever shall not receive the kingdom of God as a little child, he shall in nowise enter into it.
Ja, jeg forsikrer dere at den som ikke blir som et lite barn, kommer slett ikke til å få tilhøre Guds eget folk.”
16 And he took them in his arms, and laying his hand upon them, gave them his benediction.
Så tok han barna i favnen, la hendene på dem og ba sin Far i himmelen om å gi dem alt godt.
17 And as he went out to the road, a person ran to him, and kneeling down, asked him, Good Master, what shall I do that I may inherit eternal life? (aiōnios g166)
Da han skulle gå videre, kom en mann løpende og falt på kne for ham og sa:”Gode Mester, hva skal jeg gjøre for å få evig liv?” (aiōnios g166)
18 Then said Jesus unto him, Why callest thou me good? there is none good but one, even God.
”Hvorfor kaller du meg god?” spurte Jesus.”Det finnes bare en som er god, og det er Gud.
19 Thou knowest the commandments, Do not commit adultery; Do not murder; Do not steal; Do not bear false witness; Honour thy father and mother.
Hans bud kan du allerede:’Du skal ikke drepe. Du skal ikke være utro i ekteskapet. Du skal ikke stjele. Du skal ikke lyve eller vitne falskt. Du skal ikke bedra noen for det som er hans. Vis respekt for foreldrene dine.’”
20 Then he replying, said, Master, all these things have I observed from my youth.
”Mester”, svarte mannen,”alle disse budene har jeg holdt helt siden jeg var ung.”
21 Then Jesus looking upon him, loved him, and said to him, In one thing thou art defective: go, sell all that thou hast, and give to the poor; and thou shalt have treasure in heaven: and come, take up thy cross, and follow me.
Jesus ble fylt av kjærlighet til mannen, så på ham og sa:”Det er bare en ting til du må gjøre. Alt det du eier må du gå og selge og gi pengene til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg.”
22 And groaning over this speech, he went away sorrowful: for he had many estates.
Da mannen hørte dette mørknet ansiktet hans i bitter skuffelse, og han gikk bedrøvet bort, for han var svært rik.
23 And Jesus looking round, said to his disciples, How difficultly shall they who have riches enter into the kingdom of God!
Jesus så seg rundt, henvendte seg til disiplene og sa:”Hvor vanskelig er det ikke for den som har mye penger, å få tilhøre Guds eget folk!”
24 Then his disciples were astonished at these words. But Jesus again addressing them, said unto them, Children, how difficult is it for those who trust in riches to enter into the kingdom of God!
Jesus så at disiplene ble forskrekket over det han sa, og fortsatte:”Ja, hvor vanskelig er det ikke å få tilhøre Guds eget folk.
25 It is easier for a camel to pass through the eye of a needle, than for a rich man to enter into the kingdom of God.
Det er faktisk lettere for en kamel å komme gjennom et nåløye enn for en rik å underordne seg Gud, slik at han får tilhøre Guds eget folk.”
26 And they were exceedingly amazed, saying among themselves, Who then can be saved?
Denne påstanden gjorde disiplene enda mer ute av seg, og de sa til hverandre:”Hvem i all verden kan da bli frelst?”
27 And Jesus looking upon them, said, With men it is impossible, but not with God: for with God all things are possible.
Jesus så på dem og sa:”Ingen, menneskelig sett. Men for Gud er alle ting mulig. Han kan frelse hvem som helst.”
28 And Peter began to say unto him, Lo, we have left all, and followed thee.
Da sa Peter til ham:”Vi har forlatt alt for å følge deg.”
29 Then Jesus in reply said, Verily I say unto you, there is no man who hath left house, or brothers, or sisters, or father, or mother, or wife, or children, or lands, for my sake and the Gospel’s,
”Ja”, svarte Jesus,”og jeg forsikrer dere at hver og en som forlater hus, søsken, foreldre, barn eller gårder for å følge meg på grunn av troen på det glade budskapet,
31 But many first, will be last; and the last, first.
Mange som i dag har lav status, skal være blant de fremste i Guds nye verden, mens andre, som her var betydningsfulle, der må holde seg i bakgrunnen.”
32 And they were on the road going up to Jerusalem; and Jesus was advancing before them: and they were astonished; and followed him full of fear. And again taking the twelve aside, he began to tell them what things were about to befall him:
De var nå på vei til Jerusalem, og Jesus gikk fremst i flokken. Disiplene og alle de øvrige som gikk i følge med ham, var oppskaket og fylt av angst. Jesus samlet sine tolv disipler og begynte enda en gang å forklare alt som skulle skje med ham.
33 For, lo! said he, we are going up to Jerusalem; and the Son of man will be betrayed to the chief priests, and to the scribes; and they will condemn him to death, and will deliver him to the Gentiles:
”Vi er på vei til Jerusalem”, sa han.”Der kommer jeg, Menneskesønnen, til å bli forrådt og utlevert til øversteprestene og de skriftlærde. De kommer til å dømme meg til døden og overgi meg til de romerske myndighetene.
34 and they will insult him, and scourge him, and spit upon him, and kill him: and the third day he shall rise again.
Romerne vil håne meg og spytte på meg, piske meg og til sist drepe meg. Men etter tre dager skal jeg stå opp fra de døde igjen.”
35 And James and John the sons of Zebedee came to him, saying, Master, we desire that thou shouldst do for us whatsoever we request.
Da gikk Jakob og Johannes, som var sønnene til Sebedeus, fram til ham og sa:”Mester, vi vil be deg om en ting.”
36 He said unto them, What will ye that I should do for you?
”Hva da?” spurte han.
37 They say unto him, Grant us to sit, the one on thy right hand, and the other on thy left, in thy glory.
De sa:”La oss få sitte på hedersplassene nærmest deg når du begynner å regjere som konge, en på høyre siden og den andre på venstre.”
38 Then Jesus said unto them, Ye know not what ye ask: can ye drink of the cup which I drink? and be baptised with the baptism with which I am baptised?
Men Jesus sa til dem:”Dere vet ikke hva dere ber om! Klarer dere virkelig å gå gjennom det jeg må gå gjennom? Kan dere holde ut de fryktelige lidelsene som jeg må holde ut?”
39 And they said unto him, We are able. Then said Jesus unto them, Ye shall indeed drink of the cup of which I drink; and be baptised with the baptism with which I am baptised:
”Ja”, svarte de.”Det kan vi!” Da sa Jesus:”Dere kommer nok til å gå gjennom de samme tingene som jeg, og lide akkurat som jeg,
40 but to sit on my right-hand, and on my left, is not mine to give; but to those for whom it is prepared.
men jeg har ingen rett til å bestemme hvem som skal sitte på min høyre og på min venstre side. De plassene er reservert for dem som min Far i himmelen velger ut.”
41 And when the ten heard it, they began to be indignant against James and John.
Da de ti andre disiplene hørte det Jakob og Johannes hadde bedt om, ble de opprørt.
42 But Jesus called them, and said to them, Ye know that they who appear to rule over the Gentiles, lord it over them; and their great men exercise dominion over them.
Men Jesus samlet alle og sa:”I denne verden opptrer kongene som tyranner, og herskerne har all makt over folket som står under dem.
43 But it shall not be so with you: but whosoever will be great among you let him be your servant:
Slik må det ikke være blant dere. Den av dere som vil være leder, han må være de andre sin tjener.
44 and whosoever will be first, let him be the servant of all.
Den som vil være den første, han må være slave for alle.
45 For the Son of man came not to be waited upon, but to be a servant, and to give his life a ransom for many.
Følg mitt eksempel. Jeg, Menneskesønnen, har ikke kommet for å bli betjent, men for å tjene andre. Jeg har kommet for å gi livet mitt og kjøpe menneskene fri fra deres slaveri under synden.”
46 And they came to Jericho. And as he was going out of Jericho with his disciples, and a great multitude, Bartimeus, the blind, the son of Timeus, sat by the road-side begging:
På veien mot Jerusalem kom Jesus og disiplene til byen Jeriko. Da de igjen var på vei ut fra byen sammen med en stor folkemasse, satt en blind tigger ved kanten av veien. Han het Bartimeus og var sønn til Timaios.
47 and hearing that Jesus of Nazareth was passing by, he began to cry out, and say, O Son of David, Jesus, have mercy on me!
Da Bartimeus fikk høre at det var Jesus fra Nasaret som kom, begynte han rope:”Jesus, du som skal arve kong Davids trone, ha medfølelse med meg!”
48 And many chid him, that he should be silent: but he cried out so much the more, Son of David, have mercy on me!
Folk forsøkte å få ham til å holde munn, men han ropte bare enda høyere:”Du som skal arve kong Davids trone, ha medfølelse med meg!”
49 And Jesus stood still, and ordered him to be called: and they call the blind man, saying to him, Cheer up, arise; he calleth thee.
Da Jesus hørte dette, stanset han og sa:”Be ham komme hit!” De ropte da på den blinde mannen og sa:”Ro deg ned. Reis deg og kom, Jesus vil møte deg.”
50 Then casting off his cloak, he arose, and came to Jesus.
Bartimeus kastet kappen av seg, spratt opp og kom fram til Jesus.
51 And Jesus addressing him, said, What dost thou wish that I should do for thee? And the blind man said to him, Rabboni, that I may receive my sight!
”Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?” spurte Jesus.”Mester”, sa Bartimeus,”jeg vil så inderlig gjerne se igjen!”
52 Then said Jesus unto him, Go thy way: thy faith hath saved thee. And immediately he received sight, and followed Jesus in the road.
Da sa Jesus til ham:”Gå! Din tro har helbredet deg.” Og straks kunne mannen se! Etterpå fulgte han Jesus på veien.
