Luke 1
1 SINCE many have attempted to compose a narrative of facts, confirmed to us by the fullest evidence:
Kjære Teofilus! Mange har allerede skrevet om Jesus og hans liv og alt som har skjedd iblant oss. Deres fortellinger bygger på det vi har hørt fra øyenvitnene som var med fra begynnelsen av, og som siden spredde budskapet om Jesus.
2 exactly as they delivered them to us, who were eve witnesses from the first, and ministers of the word;
3 it seemed right to me also, having obtained accurate knowledge of all things from above, to write to thee in regular order, most excellent Theophilus,
Nå vil også jeg skrive ned alt i sin sammenheng for deg. Jeg har gått nøye gjennom alle fakta helt fra begynnelsen av.
4 to the intent that thou mayest clearly know the certainty of those matters, concerning which thou hast been instructed.
Det har jeg gjort for at du skal forstå at du kan stole på alle opplysningene du har fått. Her er fortellingen min:
5 There was in the days of Herod, the king of Judea, a certain priest named Zacharias, of the course of Abiah: and his wife of the daughters of Aaron, and her name Elisabeth.
Da Herodes var konge i Judea, var det en prest der som het Sakarja. Han tilhørte Abia sin avdeling blant prestene. Kona hans Elisabet var en slektning av Aron, han som var stamfar til alle prester blant Israels folk.
6 And they were both righteous before God, walking in all the commandments and ordinances of the Lord blameless.
Sakarja og Elisabet var begge nøye med å være lydige mot Herren Gud og følge alle hans bud og forskrifter.
7 And they had no child, because Elizabeth was barren, and both were far advanced in years.
Dessverre hadde de ingen barn, for Elisabet kunne ikke få barn. Begge hadde nå blitt gamle.
8 And it came to pass, as he discharged his priestly office in the order of his periodical ministration before God,
En dag da det arbeidslaget som Sakarja var en del av, tjente som prester i templet, kastet de som vanlig lodd om hvem som skulle få gå inn og tenne røkelse for Herren Gud. Loddet falt på Sakarja.
9 according to the custom of the priesthood, it fell to his lot to burn the incense when he went into the temple of the Lord.
10 And all the multitude of people was praying without, at the time of the burning the incense.
Mens ofringen pågikk sto folket utenfor på tempelplassen og ba.
11 And an angel of the Lord appeared to him standing on the right side of the altar of incense.
Plutselig, mens Sakarja var opptatt med oppgaven, fikk han se en engel fra Herren stå til høyre for alteret. Han ble fryktelig redd.
12 And Zacharias was agitated greatly at the sight, and fear fell upon him.
13 But the angel said unto him, Fear not, Zacharias: for thy prayer is heard; and thy wife Elisabeth shall bring thee a son, and thou shalt call his name John.
Men engelen sa:”Vær ikke redd, Sakarja! Jeg har kommet for å fortelle deg at Herren vil svare på bønnene dine. Du og din kone Elisabet skal få en sønn. Du skal kalle ham Johannes.
14 And it shall give thee joy and exultation; and many shall rejoice at his birth:
Hans fødsel vil gjøre dere svært glade og lykkelige. Mange andre skal også glede seg over hans fødsel.
15 for he shall be great in the sight of the Lord; and he shall never drink wine, nor any intoxicating liquor; and he shall be filled with the Holy Ghost, even from his mother’s womb.
Han skal bli en av Herrens store tjenere. Vin eller sterke drikker skal han aldri smake, og han skal bli fylt med Guds Hellige Ånd før han er født.
16 And many of the children of Israel shall he turn unto the Lord, their God.
Han skal få mange blant Israels folk til å vende om til Herren, deres Gud.
17 And he shall go forth before him in the spirit and power of Elias, to convert the hearts of fathers with their children, and the disobedient to the wisdom of the just; to prepare a people ready for the Lord.
Han vil bli en mann av samme kraftfulle natur og Ånd som Elia var, og han skal bli en forløper til Messias, den lovede kongen, og forberede folket på ankomsten hans. Han skal lære fedrene å elske barna sine, og hjelpe de opprørske til å gjøre som Herren vil.”
18 And Zacharias said to the angel, By what shall I know this? for I am old, and my wife far advanced in her age.
Sakarja sa til engelen:”Hvordan kan jeg være sikker på at dette virkelig kommer til å skje? Jeg er jo en gammel mann, og Elisabet kan ikke lenger få barn.”
19 And the angel answering said to him, I am Gabriel, that stand in the presence of God; and I have been sent to speak to thee, and to proclaim these glad tidings to thee.
Da sa engelen:”Jeg er Gabriel, og jeg står foran Guds trone. Det er han som har sendt meg til deg med denne glade nyheten.
20 And behold, thou shalt be dumb, and unable to speak, until that day when these things shall come to pass, because thou hast not believed my words, which shall be fulfilled at their exact time.
Men etter som du ikke trodde på meg, skal du bli stum og ikke kunne snakke før barnet er født. For det jeg har sagt, skal bli virkelighet på den tiden Gud har bestemt.”
21 And the people were waiting for Zacharias, and marvelled that he tarried so long in the temple.
Utenfor sto folket og ventet på at Sakarja skulle komme ut, og de begynte å lure på hvorfor han drøyde så lenge.
22 And when he came out, he could not speak to them: and they perceived that he had seen a vision in the temple: for he himself made signs to them, and continued deaf and dumb.
Da han endelig kom ut, kunne han ikke snakke, men de forsto av faktene han laget, at han måtte ha sett et syn der inne.
23 And it came to pass, when the days of his ministry were fulfilled, he went to his own house.
Da Sakarja hadde avsluttet sin tjeneste i templet dro han hjem igjen.
24 And after those days Elisabeth his wife conceived, and kept herself in retirement five months, saying,
Like etterpå ble kona hans, Elisabet, gravid og holdt seg borte fra folk i fem måneder.
25 Thus hath the Lord dealt with me in the days in which he looked upon me to take away my reproach among men.
”Tenk så god Herren er”, jublet hun.”Han har latt meg bli gravid, slik at jeg slipper å gå skamfull over å ikke ha fått noe barn.”
26 Now in the sixth month the angel Gabriel was sent from God into a city of Galilee, the name of which was Nazareth,
Da Elisabet var gravid i sin sjette måned, sendte Gud engelen Gabriel til en ung jente i byen Nasaret i Galilea.
27 to a virgin of the house of David, betrothed to a man whose name was Joseph; and the virgin’s name was Mary.
Navnet hennes var Maria, og hun var trolovet med en mann som het Josef, som tilhørte etterkommerne av kong David.
28 And the angel coming in to her said, All hail! O thou highly favoured one! the Lord is with thee: blessed art thou among women.
Engelen Gabriel viste seg nå for henne og sa:”Jeg hilser deg, Maria! Herren fryder seg over deg, og han er med deg!”
29 And when she saw him, she was greatly agitated at his address: and reasoned in herself what kind of salutation this could be.
Maria ble virkelig forskrekket og undret seg på hva engelen kunne mene.
30 And the angel said unto her, Fear not, Mary, for thou hast found favour with God.
Men engelen sa:”Vær ikke redd, Maria! Gud har noe godt i vente for deg.
31 And, behold, thou shalt conceive in thy womb, and bring forth a son, and thou shalt call his name JESUS.
Du skal bli gravid og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus.
32 He shall be great, and shall be called the Son of the Highest: and the Lord God will give him the throne of David his father;
Han skal være stor og bli kalt Guds sønn. Herren Gud skal gjøre ham til konge, for han skal arve sin stamfar Davids trone.
33 and he shall reign over the house of Jacob for ever, and of his kingdom there shall be no end. (aiōn g165)
Han skal regjere over Israels folk for evig, og hans kongsmakt skal aldri ta slutt.” (aiōn g165)
34 And Mary said, How shall this be, seeing I know not man?
Da spurte Maria engelen:”Men hvordan skal jeg kunne bli gravid? Jeg har jo ikke vært sammen med noen mann.”
35 And the angel answering said unto her, The Holy Ghost shall come upon thee, and the power of the Most High shall overshadow thee; wherefore also the Holy One that shall be born of thee, shall be called the Son of God.
Engelen svarte:”Guds Hellige Ånd skal komme over deg, og Guds kraft skal omslutte deg. Derfor skal det barnet som du føder være hellig og bli kalt Guds sønn.
36 And, behold, Elisabeth thy cousin, she also hath conceived in her old age: and this is the fifth month of pregnancy with her who was called barren.
Din slektning Elisabet venter også barn, og det til tross for sin høye alder. Hun, som de sa var steril, er nå i sin sjette måned!
37 For there is nothing impossible with God.
Ingen ting er umulig for Gud!”
38 Then said Mary, Behold a servant of the Lord, be it to me according to thy declaration. And the angel departed from her.
Maria sa:”Jeg vil være lydig mot Herren Gud og tjene ham. La det bli som du har sagt.” Etter dette forsvant engelen.
39 Then Mary arose in those days, and went with haste into the hill country, to a city of Judah,
Noen dager seinere skyndte Maria seg av sted til Elisabet. Hun dro opp til den byen som lå i fjellene Judea der Sakarja bodde, og gikk inn i huset og hilste.
40 and entered into the house of Zachariah, and saluted Elisabeth.
41 And it came to pass, when Elisabeth heard the salutation of Mary, the babe leaped for joy in her womb; and Elisabeth was filled with the Holy Ghost:
Da Elisabet hørte Maria sin hilsen, sparket barnet i magen hennes, og hun ble fylt av Guds Hellige Ånd.
42 and she exclaimed with a loud voice, and said, Blessed art thou among women, and blessed is the fruit of thy womb.
Høyt ropte hun til Maria:”Gud har gitt deg det mest vidunderlige en kvinne kan få, og all velsignelse har han gitt til barnet ditt.
43 And whence is this favour shewn me, that the mother of my Lord should come to me?
Vilken ære det er at moren til min Herre kommer på besøk.
44 For, lo! as the voice of thy salutation reached my ears, the babe leaped for joy in my womb.
I samme øyeblikk som du hilste på meg, og jeg hørte stemmen din, sparket barnet av glede i magen min.
45 And blessed is she that hath believed; for there shall be a fulfilment of the things told her from the Lord.
Du kan være lykkelig som stolte på Herren Gud, for han skal innfri løftet sitt til deg.”
46 And Mary said, My soul doth magnify the Lord,
Maria svarte:”Jeg vil hylle Herren av hele hjertet mitt!
47 and my spirit hath exulted in God my Saviour:
Jeg jubler over Gud, han som frelste meg!
48 for he hath looked upon the lowly state of his maid-servant: for, lo! henceforth shall all generations pronounce me blessed.
Han har vendt sin oppmerksomhet mot meg, og lar en svak kvinne få tjene ham. Fra denne stund skal menneskene i alle tider fortelle om min lykke.
49 For the Mighty One hath done great things for me; and holy is his name.
Han, den hellige og mektige, har gjort fantastiske ting for meg.
50 And his mercy is upon those who fear him, from generation to generation.
Han viser evig medfølelse med alle dem som tilber ham.
51 He hath displayed strength from his arm; he hath scattered the proud in the imagination of their hearts.
Hans makt er stor, han er full av kraft! De stolte og selvsikre bøyer han.
52 He hath cast down potentates from the throne, and hath exalted the lowly.
Herskere styrter han ned fra tronen deres, men de ydmyke opphøyer han.
53 He hath filled the hungry with good things; and the rich he hath sent empty away.
Han metter de sultne med sine gaver, men de rike driver han bort med tomme hender.
Han hjelper folket sitt Israel! Han glemmer ikke det løfte han ga til forfedrene våre,
55 as he had spoken to our fathers, to Abraham, and to his seed.
for han lovet vår stamfar Abraham og etterkommerne hans alltid å være god mot dem.” (aiōn g165)
56 And Mary abode with her about three months, and returned unto her home.
Maria ble værende hos Elisabet omkring tre måneder og vendte da tilbake til hjemmet sitt.
57 Now Elisabeth’s time was up that she should be delivered; and she brought a son.
Ventetiden for Elisabet var nå slutt, og tiden for å føde var kommet. Hun fikk en gutt.
58 And her neighbours and her relations heard, that the Lord had magnified his mercy upon her; and they congratulated her.
Nyheten om hvordan Herren Gud hadde vært god mot henne spredde seg raskt blant naboer og slektninger, og alle gledet seg på hennes vegne.
59 And it came to pass, on the eighth day they came to circumcise the child; and they called him after the name of his father, Zacharias.
Da gutten var åtte dager gammel, samlet alle slektningene og vennene seg for å være med i seremonien da de omskar gutten. Alle trodde at han skulle få navnet Sakarja etter faren sin.
60 And his mother spake and said, No; but he shall be called John.
Men Elisabet sa:”Nei, han skal hete Johannes.”
61 And they said to her, There is not one among thy relations, who is called by this name.
”Hvorfor det?” spurte de.”Det finnes jo ingen annen i slekten din som heter det.”
62 And they made signs to his father, what he would have him called.
De vendte seg mot faren og forsøkte ved hjelp av tegn og fakter å spørre ham hva han mente om navnet.
63 And desiring a writing tablet, he wrote, saying, John is his name. And they were all surprised.
Da ba ham om noe å skrive på, og til alles forbauselse skrev han:”Han skal hete Johannes.”
64 Instantly then his mouth was opened, and his tongue loosed, and he burst out in praises to God.
I samme øyeblikk kunne Sakarja snakke igjen, og han begynte å hylle og tilbe Gud.
65 And great awe fell on all those who dwelt around them: and in all the mountainous country of Judea, all these circumstances were the subject of conversation.
Alle som bodde i nærheten, ble helt forskrekket, og nyheten om hva som hadde skjedd, spredde seg i fjellbygdene i Judea.
66 And all who heard them laid them up in their hearts, saying, Well! what a child will this be! And the hand of the Lord was with him.
De som hørte om det som hadde skjedd husket det godt og spurte seg etter som tiden gikk:”Hva kommer det til å bli av dette barnet når han vokser opp? Herren Gud er med ham på en spesiell måte.”
67 And Zacharias his father was filled with the Holy Ghost, and prophesied, saying,
Og Sakarja, som var far til barnet, ble fylt av Guds Hellige Ånd og bar fram et budskap fra Gud med disse ordene:
68 Blessed be the Lord the God of Israel; for he hath visited and wrought redemption for his people;
”La oss hylle Herren, Israels Gud, for han kommer til folket sitt og setter det fri.
69 and hath raised up a horn of salvation for us in the house of his servant David:
Han sender oss en mektig frelser fra sin tjener kong Davids slekt,
nøyaktig som han for lenge siden lovet ved profetene sine, (aiōn g165)
71 even preservation from our enemies, and from the hand of all that hate us;
en som kan frelse oss fra våre fiender, ja, frelse oss fra alle som hater oss.
72 to perform mercy towards our fathers, and to remember his own holy covenant:
Gud har vært god mot forfedrene våre, og han holder sitt Hellige løfte til Abraham:
73 the oath which he sware to Abraham our father,
74 to give us, that we, secure from fear, rescued from the hands of our enemies, should serve him,
At vi skal bli satt fri fra våre fiender og få tjene Gud uten frykt,
75 in righteousness and holiness before him, all the days of our life.
og at vi skal få tilhøre Gud og være skyldfri innfor ham for evig.
76 And thou, child, shalt be called the prophet of the Most High; for thou shalt go before the face of the Lord to prepare his ways;
Og du, min lille sønn, du skal bli kalt en Guds profet, for du skal holde fram Guds budskap fra Herren og rydde vei for ham.
77 to give the knowledge of salvation to his people, by the remission of their sins,
Du skal vise hans folk at frelsen er kommet, og at de kan få tilgivelse for syndene sine.
78 through the bowels of mercy of our God; with which he hath visited us, as the dawn of the morning from on high,
På grunn av Guds kjærlighet og omsorg for oss, skal et lys komme ned til oss fra det høye og skinne for alle som lever i mørke og dødens frykt. Dette lys skal lede oss på fredens vei.”
79 to illumine those who sat in darkness, and in the shadow of death, to direct our feet into the way of peace.
80 And the child grew, and became mighty in spirit, and was in the deserts until the days of his public exhibition to Israel.
Johannes vokste opp og ble åndelig sterk. Han holdt til ute i ødemarken til den dagen da han skulle begynne å forkynne for folket i Israel.
