< Luke 5 >
1 AND it came to pass, as the multitude were thronging upon him, in order to hear the word of God, that he was standing by the lake of Gennesaret:
En dag da Jesus sto ved Genesaretsjøen, presset folket på for å høre Guds budskap.
2 and he saw two vessels a-ground near the lake: but the fishermen were gone out of them, and washing their nets.
Han fikk da se to tomme båter som noen fiskere hadde forlatt ved stranden mens de skyllet garna sine.
3 Then he went on board one of the vessels, which was Simon’s, and desired him to put off a little from the land: and sitting down, he taught the multitudes out of the vessel.
Han steg om bord i en av båtene og ba Simon, han som eide den, å ro litt ut fra land. Mens han satt i båten, talte han til folket på land.
4 And when he ceased speaking, he said to Simon, Go off into deep water, and shoot your nets for a draught.
Da han hadde sluttet å tale, sa han til Simon:”Ro ut på dypt vann og kast ut noten, slik at dere får den fisken dere trenger!”
5 And Simon answering, said unto him, Sir, we have been toiling all night, and have taken nothing: but at thy command I will shoot the net.
”Herre”, sa Simon,”vi har arbeidet hardt i hele natt og har likevel ikke fått noe. Men etter som det er du som sier dette, skal vi forsøke på nytt.”
6 And having done so, they inclosed a prodigious multitude of fishes; and their net was broken.
Da de gjorde det, fikk de så mye fisk at noten holdt på å revne!
7 And they made signals to their partners in the other vessels, that they should come to their assistance. And they came, and filled both the vessels, so that they were ready to founder.
Da vinket de på hjelp fra sine kamerater for å få dem ut med den andre båten, og snart var begge båtene så fulle med fisk at de holdt på å synke.
8 Then Simon Peter seeing it, fell down on his knees before Jesus, saying, Go from me; for I am a sinful man, O Lord!
Da Simon til slutt fattet hva som hadde skjedd, falt han på kne for Jesus og sa:”Herre, gå fra meg! Jeg er en synder. Jeg kan ikke være i din nærhet.”
9 For amazement had seized on him, and on all who were with him, at the draught of fishes which they had taken:
Både han og de andre i båten hadde blitt helt forskrekket da de så hvor mye fisk de hadde fått.
10 as also on James and John the sons of Zebedee, who were partners with Simon. And Jesus said to Simon, Fear not: henceforward thou shalt catch men.
Kompanjongene hans, som het Jakob og Johannes og var sønnene til Sebedeus, var like forskrekket. Jesus sa til Simon:”Vær ikke redd! Fra nå av skal du fange mennesker i stedet!”
11 And when they had brought their vessels on shore, they left all, and followed him.
Da de hadde rodd båtene i land, gikk de fra alt for å følge Jesus.
12 And it came to pass as he was just at one of the cities, behold, a man full of leprosy! and seeing Jesus, he fell on his face, and besought him, saying, Lord, if thou wilt, thou canst make me clean.
En annen gang, da Jesus besøkte en by, møtte han en mann som var alvorlig angrepet av spedalskhet. Da mannen fikk se Jesus kastet han seg til jorden foran han og ba:”Herre, om du vil, da kan du gjøre meg frisk.”
13 And he stretching out his hand touched him, saying, I will: be thou cleansed. And instantly the leprosy departed from him.
Jesus rakte ut hånden og rørte ved ham og sa:”Det vil jeg. Du er frisk!” Straks forsvant spedalskheten.
14 And he commanded him to tell no man: but go shew thyself to the priest, and offer for thy purification, as Moses enjoined, for a testimony unto them.
Jesus forbød mannen å fortelle til noen det som hadde skjedd. Han sa:”Gå i stedet til presten og la ham undersøke deg. Ta også med det offeret som Moses har bestemt at spedalske skal gi når de er blitt friske. Da kommer alle til å forstå at Gud har helbredet deg.”
15 Now the discourse concerning him more and more spread through the country: and vast multitudes came together to hear him, and to be cured by him of their disorders.
Ryktet om Jesus spredde seg bare raskere og raskere. Et stort antall mennesker kom for å høre på ham og bli helbredet fra sykdommene sine.
16 But he himself was in the desert for retirement and prayer.
Derfor trakk han seg ofte bort til øde steder for å be.
17 And on a certain day it happened that he was teaching, and there were sitting Pharisees, and doctors of the law, who had come from every town of Galilee, and Judea, and Jerusalem: and the power of the Lord for healing them was exercised.
En dag Jesus underviste, satt noen av fariseerne og de skriftlærde blant dem som lyttet. De hadde kommet fra byene i hele Galilea og Judea, og også fra Jerusalem. Guds kraft var over Jesus slik at han kunne helbrede.
18 And behold, men carried on a couch a man who was a paralytic; and sought to bring him into the house, and to place him before him.
Da kom noen menn bærende på en båre der det lå en lam mann. De forsøkte å brøyte seg vei i folkemassen for å komme bort til Jesus, men de klarte ikke å ta seg fram. Derfor gikk de opp på taket og tok bort noen takstein og firte båren med den lamme mannen ned, rett foran Jesus.
19 And not discovering by what means they could introduce him, because of the crowd, they went up to the roof, and through the tiling let him down with his little couch into the midst, before Jesus.
20 And seeing their faith, he saith to him, Man, thy sins are forgiven thee.
Da Jesus så hvor stor tro de hadde, sa han til den lamme:”Min sønn, jeg har tilgitt syndene dine.”
21 And the scribes and Pharisees began to reason, saying, Who is this that speaketh blasphemies? Who can forgive sins but God alone?
”Hva er dette for en fyr som spotter Gud på dette viset?” tenkte fariseerne og de skriftlærde.”Det er jo bare Gud som kan tilgi synder.”
22 And Jesus knowing their reasoning, in reply said to them, Why do ye reason in your hearts?
Jesus forsto hva de tenkte og sa:”Hvorfor tenker dere at dette er å spotte Gud?
23 for which is the easier? to say, Thy sins are forgiven; or to say, Arise and walk?
Er det ikke like umulig for et menneske å si til den lamme:’Reis deg opp og gå’ som det er å si’Jeg tilgir deg syndene dine?’”
24 But that ye may know that the Son of man hath authority upon earth to forgive sins, (he saith to the paralytic, ) I say to thee, Arise, and take up thy couch, and go into thy house.
Så vendte han seg til den lamme og sa:”For å bevise at jeg, Menneskesønnen, har makt til å tilgi synder her på jorden, sier jeg deg:’Reis deg opp, ta båren din og gå hjem!’”
25 And instantly he rose up before them, took up that on which he had lain, and went away to his house, giving glory to God.
Og straks reiste seg mannen opp, rett foran øynene på folket som var mer enn forbløffet. Mannen tok båren sin og gikk hjem, mens han hele tiden hyllet Gud. Alle som så det, ble helt forskrekket. Så begynte de å hylle Gud og gjentok gang på gang:”Det vi har sett i dag, er helt utrolig, ja, virkelig helt utrolig!”
26 And an extacy of admiration seized upon them all, and they glorified God; and they were filled with awe, saying, We have seen wondrously strange things to-day.
27 And after these things he went out, and saw a farmer of the taxes, named Levi, sitting at the custom-house: and he said unto him, Follow me.
Da Jesus seinere dro fra byen, fikk han se en toller som het Levi sitte utenfor tollboden.”Kom og bli min disippel”, sa Jesus til ham.
28 And leaving all behind, he rose, and followed him.
Uten å nøle reiste Levi seg, dro fra alt og fulgte Jesus.
29 And Levi made him a great entertainment at his house and there was a great number of publicans and others, sitting at table with them.
Levi ordnet seinere til en fest for Jesus i huset sitt. Da de spiste sammen, deltok mange av kollegene til Levi som jobbet i tolletaten blant gjestene. Det var også mange andre gjester.
30 And their scribes and Pharisees murmured against his disciples, saying, Why do ye eat and drink with publicans and sinners?
Fariseerne, og spesielt de skriftlærde blant dem, ble svært sinte og sa til disiplene:”Hvordan kan dere synke så dypt at dere spiser sammen med tollere og syndere?”
31 And Jesus answering said unto them, They who are well, have no need of a physician: but they who have illness.
Jesus svarte:”Det er ikke de friske som trenger lege, men de som er syke.
32 I came not to call righteous men, but sinners, to repentance.
Min oppgave her på jorden er å føre syndere tilbake til Gud, ikke å ta hånd om dem som allerede følger hans vilje.”
33 Then said they unto him, Why do the disciples of John observe frequent fasts, and make prayers; but thine are eating and drinking?
De religiøse lederne anklaget også Jesus for en annen sak. De sa:”Disiplene til døperen Johannes faster og ber regelmessig, og det gjør også disiplene til fariseerne. Men dine, de spiser og drikker og nyter livet i fulle drag!”
34 And he said unto them, Can you make the children of the bridechamber fast, as long as the bridegroom is with them?
Da svarte Jesus:”Dere vil vel ikke pålegge bryllupsgjestene å gå fastende og sultne mens brudgommen er hos dem?
35 But the days will come, when the bridegroom shall be taken away from them, then shall they fast in those days.
Men en dag vil han bli tatt fra dem, og i tiden etter den dagen vil de nok faste. Det finnes tid og sted for alt.”
36 Then he spake a parable unto them, No man putteth a patch of new cloth on an old garment; but if otherwise, both the new makes a rent, and the patch from the new is not of a piece with the old.
Jesus fortalte to eksempler som illustrerte dette: Han sa:”Ingen river løs en bit tøy fra et nytt plagg som enda ikke er krympet, for å sy den på et gammelt plagg. Da blir jo først det nye plagget ødelagt, og for øvrig vil lappen krympe og dermed rive i stykker plagget som er gammelt.
37 And no man putteth new wine into old bottles; for if he doth, the new wine will burst the bottles, and it will itself be spilled, and the bottles be destroyed.
Og ingen heller ny vin i gamle skinnsekker, for når vinen gjærer, blir sekkene sprengt og ødelagt, og vinen renner ut.
38 But new wine should be put into new bottles; then both are preserved.
Nei, ny vin må fylles i nye sekker.
39 And no man drinking old wine, immediately desires new: for he saith, The old is better.
Men ingen som har drukket av den gamle vinen, har særlig lyst på den nye. Den gamle gylne årgangen er best, sier de.”