Luke 22
1 AND the feast of unleavened bread, which is called the Passover, was at hand.
Men de usyrede brøds høitid, som kalles påske, var nær;
2 And the chief priests and the scribes sought how they might destroy him; for they were afraid of the people.
og yppersteprestene og de skriftlærde søkte råd til å få ryddet ham av veien; for de fryktet for folket.
3 Then entered Satan into Judas called Iscariot, though he was of the number of the twelve.
Men Satan fór inn i Judas med tilnavnet Iskariot, som var en av de tolv,
4 And he went and conversed with the chief priests and the captains, by what means he could betray him unto them.
og han gikk bort og talte med yppersteprestene og høvedsmennene om hvorledes han skulde forråde ham til dem.
5 And they were glad, and agreed with him to give him a sum of money.
Og de blev glade, og lovte å gi ham penger,
6 And he gave them his promise, and sought the favourable opportunity to betray him to them, in the absence of the multitude.
og han gav sitt tilsagn og søkte leilighet til å forråde ham til dem uten opstyr.
7 Then came the day of unleavened bread, on which the passover must be killed.
Så kom de usyrede brøds dag, da påskelammet skulde slaktes.
8 And he sent Peter and John, saying, Go, prepare for us the passover, that we may eat it.
Og han sendte Peter og Johannes avsted og sa: Gå bort og gjør i stand påskelammet for oss, så vi kan ete det!
9 And they said unto him, Where wilt thou that we prepare it?
De sa til ham: Hvor vil du vi skal gjøre det i stand?
10 And he said unto them, Lo! as you are at the entrance of the city, there will a man meet you, carrying a pitcher of water; follow him into the house whither he is going.
Han sa til dem: Se, når I kommer inn i byen, skal det møte eder en mann som bærer en krukke vann; følg ham til det hus hvor han går inn,
11 And say to the master of that family, The teacher saith to thee, Where is the dining-room, in which I can eat the passover with my disciples?
og si til husbonden: Mesteren sier til dig: Hvor er det herberge der jeg kan ete påskelammet med mine disipler?
12 And he will shew you a large upper room furnished: there make ready.
Så skal han vise eder en stor sal med benker og hynder; der skal I gjøre det i stand.
13 And they going away, found it just as he had told them: and they made ready the passover.
De gikk da avsted, og fant det så som han hadde sagt dem; og de gjorde i stand påskelammet.
14 And when the hour was come, he sat down, and the twelve apostles with him.
Og da timen kom, satte han sig til bords, og apostlene med ham.
15 And he said unto them, With earnest desire have I longed to eat this passover with you before I suffer:
Og han sa til dem: Jeg har hjertelig lengtet efter å ete dette påskelam med eder før jeg lider;
16 for I tell you, that I will no more ever eat of it, until it shall be fulfilled in the kingdom of God.
for jeg sier eder: Jeg skal aldri mere ete det før det er blitt fullkommet i Guds rike.
17 And taking the cup, after having given thanks, he said, Take this, and divide among yourselves:
Og han tok en kalk, takket og sa: Ta dette og del det mellem eder!
18 for I say unto you, that I shall no more drink of the fruit of the vine, until the kingdom of God come.
For jeg sier eder: Fra nu av skal jeg aldri mere drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet.
19 And taking a loaf, he gave thanks, and brake, and gave it to them, saying, This is my body which is given for you: do this in remembrance of me.
Og han tok et brød, takket og brøt det, gav dem og sa: Dette er mitt legeme, som gis for eder; gjør dette til minne om mig!
20 And the cup in like manner, after supper, saying, This cup is the new testament in my blood, which is shed for you.
Likeså kalken, efterat de hadde ett, og sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utgydes for eder.
21 But lo! the hand of him that betrayeth me is with me at the table.
Men se, hans hånd som forråder mig, er med mig over bordet.
22 And the Son of man indeed goeth, as is decreed: but wo to that man by whom he is betrayed!
For Menneskesønnen går vel bort, som bestemt er; men ve det menneske ved hvem han blir forrådt!
23 And they began to question among themselves, who it could possibly be of them who should do this thing.
De begynte da å spørre hverandre om hvem av dem det vel kunde være som skulde gjøre denne gjerning.
24 Now it came to pass, that there was also a contention among them, even which of them should be accounted to be the greatest.
Det blev også en trette mellem dem om hvem av dem skulde gjelde for å være størst.
25 And he said to them, The kings of the Gentiles lord it over them; and they who exercise authority over them are called benefactors.
Da sa han til dem: Kongene hersker over sine folk, og de som bruker makt over dem, kalles deres velgjørere.
26 But ye shall not act thus: but the superior among you, let him be as the junior; and he that presideth, as he that serveth.
Så er det ikke med eder; men den største blandt eder skal være som den yngste, og den øverste som den som tjener.
27 For which is the greater, he that sitteth at table, or he that waits? is not he that sitteth at table? but I am in the midst of you as he that serveth.
For hvem er størst, den som sitter til bords, eller den som tjener? Er det ikke den som sitter til bords? Men jeg er som en tjener iblandt eder.
28 Ye are they who have continued with me during my trials.
Men I er de som har holdt ut hos mig i mine prøvelser,
29 And I appoint you, as my Father hath appointed me, a kingdom;
og jeg tilsier eder riket, likesom min Fader har tilsagt mig det,
30 that ye may eat and drink at my table in my kingdom, and be seated on thrones, judging the twelve tribes of Israel.
så I skal ete og drikke ved mitt bord i mitt rike, og sitte på troner og dømme Israels tolv stammer.
31 And the Lord said, Simon, Simon, lo! Satan hath earnestly sought you, that he might sift you as wheat:
Simon! Simon! se, Satan krevde å få eder i sin vold for å sikte eder som hvete;
32 but I have prayed for thee, that thy faith may not fail: and when thou art returned, stablish thy brethren.
men jeg bad for dig at din tro ikke måtte svikte, og når du engang omvender dig, da styrk dine brødre!
33 Then he said unto him, Lord, I am ready to go with thee, to prison, and to death!
Men han sa til ham: Herre! med dig er jeg rede til å gå både i fengsel og i død.
34 And he said, I tell thee, Peter, the cock shall not crow this day, before thou shalt thrice deny having known me.
Da sa han: Jeg sier dig, Peter: Hanen skal ikke gale idag før du tre ganger har nektet at du kjenner mig.
35 And he said unto them, When I sent you without purse, or scrip, or sandals, lacked ye any thing? And they said, Nothing.
Og han sa til dem: Da jeg sendte eder ut uten pung og skreppe og sko, fattedes eder da noget? De sa: Nei, intet.
36 Then said he to them, But now, he that hath a purse, let him also take a scrip: and he that hath none, let him sell his cloak, and buy a sword.
Han sa da til dem: Men nu skal den som har pung, ta den med, likeså skreppe, og den som ikke har sverd, han selge sin kappe og kjøpe sig et!
37 For I tell you, that what hath already been written must be fulfilled in me, namely, “He was numbered with the transgressors:” for the things also concerning me draw to their period.
For jeg sier eder at dette som er skrevet, må opfylles på mig, dette ord: Og han blev regnet blandt ugjerningsmenn; for det som er sagt om mig, er til ende.
38 Then they said, Lord, behold, here are two swords, and he said to them, It is enough.
Da sa de: Herre! se, her er to sverd. Men han sa til dem: Det er nok.
39 And going out, he went, according to his custom, to the mount of Olives; and his disciples also followed him.
Og han gikk ut og vandret efter sedvane til Oljeberget; men hans disipler fulgte og med ham.
40 And when he came to the spot, he said unto them, Pray that ye enter not into temptation.
Og da han kom til stedet, sa han til dem: Bed at I ikke må komme i fristelse!
41 And he withdrew from them about a stone’s cast, and kneeling down, he prayed,
Og han slet sig fra dem så lang som et stenkast, og falt på kne, bad og sa:
42 saying, Father, if thou wilt, remove this cup from me! nevertheless, not my will, but thine, be done.
Fader! om du vil, da la denne kalk gå mig forbi! Dog, skje ikke min vilje, men din!
43 And an angel from heaven appeared to him, strengthening him.
Og en engel fra himmelen åpenbarte sig for ham og styrket ham.
44 And being in an agony, he prayed with greater intenseness: and his sweat was as clots of blood falling on the ground.
Og han kom i dødsangst og bad enda heftigere, og hans sved blev som blodsdråper, som falt ned på jorden.
45 And when he rose up from prayer, on coming to his disciples, he found them sleeping from sorrow.
Så stod han op fra bønnen og kom til sine disipler og fant dem sovende av bedrøvelse,
46 And he said unto them, Why sleep ye? rise up, and pray, that ye enter not into temptation.
og han sa til dem: Hvorfor sover I? Stå op og bed at I ikke må komme i fristelse!
47 And while he was yet speaking, behold a multitude, and he who was called Judas, one of the twelve, went before them, and approached Jesus to kiss him.
Mens han ennu talte, se, da kom en flokk, og han som hette Judas, en av de tolv, gikk foran dem og trådte nær til Jesus for å kysse ham.
48 Then said Jesus unto him, Judas, betrayest thou the Son of man with a kiss?
Men Jesus sa til ham: Judas! forråder du Menneskesønnen med et kyss?
49 Then when they who were about him saw what was ready to happen, they said unto him, Lord, shall we strike with the sword?
Da nu de som var om ham, så hvad som vilde skje, sa de: Herre! skal vi slå til med sverd?
50 And one of them struck at a servant of the high-priest, and cut off his right ear.
Og en av dem slo til yppersteprestens tjener og hugg det høire øre av ham.
51 Then Jesus, addressing them, said, Permit me thus far: and touching his ear, he healed him.
Men Jesus svarte og sa: La dem bare gå så vidt! Og han rørte ved hans øre og lægte ham.
52 Then said Jesus to the chief priests and captains of the temple, and to the elders who were come forth against him, Are ye come out as against a robber, with swords and staves?
Og Jesus sa til yppersteprestene og høvedsmennene over tempel-vakten og de eldste som var kommet imot ham: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker;
53 When I was daily with you in the temple, ye stretched out no hands upon me: but this is your hour, and the power of darkness.
da jeg daglig var hos eder i templet, rakte I ikke eders hender ut mot mig. Men dette er eders time og mørkets makt.
54 Then seizing upon him, they led him away, and brought him into the palace of the high-priest. But Peter followed at a distance.
Da de nu hadde grepet ham, drog de avsted med ham og førte ham inn i yppersteprestens hus; og Peter fulgte langt bakefter.
55 And as they had lighted a fire in the middle of the hall, and had seated themselves in a company, Peter sat down in the midst of them.
De hadde tendt en ild midt i gårdsrummet og satt der sammen, og Peter satt midt iblandt dem.
56 But a certain maid-servant who sat at the fire, eyeing him, and looking at him stedfastly, said, This man was also with him.
Men en tjenestepike fikk se ham sitte mot lyset, og stirret på ham og sa: Også denne var med ham.
57 But he denied him, saying, Woman, I know him not.
Men han fornektet ham og sa: Jeg kjenner ham ikke, kvinne!
58 And after a little while another seeing him, said, Surely thou art one of them. Then said Peter, Man, I am not.
Litt efter fikk en annen se ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Menneske! jeg er ikke det.
59 And at about an hour’s distance, another person strongly asserted, saying, Of a certainty this fellow was also with him: for he too is a Galilean.
Og omkring én time efter stadfestet en annen det og sa: Sannelig, også denne var med ham; han er jo en galileer.
60 And Peter said, Man, I know not what thou sayest. And instantly, while he was yet speaking, the cock crew.
Men Peter sa: Menneske! jeg forstår ikke hvad det er du mener! Og straks, mens han ennu talte, gol hanen.
61 And the Lord, turning round, looked upon Peter. And Peter remembered the word of the Lord, how he had said to him, That before the cock crow, thou shalt deny me thrice.
Og Herren vendte sig og så på Peter; og Peter kom Herrens ord i hu, hvorledes han hadde sagt til ham: Før hanen galer idag, skal du fornekte mig tre ganger.
62 And Peter going without, wept bitterly.
Og han gikk ut og gråt bitterlig.
63 And the men who held Jesus insulted him, beating him with rods;
Og mennene som holdt Jesus, spottet ham og slo ham,
64 and blindfolding him, smote him on the face, and asked him, saying, Prophesy, who is he that struck thee?
og de kastet et klæde over ham og spurte ham og sa: Spå nu: Hvem var det som slo dig?
65 And many other things, blaspheming, spake they against him.
Og mange andre spottord talte de til ham.
66 And when the day broke, the elders of the people and the chief priests and scribes assembled, and brought him into their sanhedrim, saying,
Da det nu blev dag, samledes folkets eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, og de førte ham frem i sitt rådsmøte
67 If thou art the Messiah, tell us. And he said unto them, If I tell you, ye will not believe:
og sa: Er du Messias, da si oss det! Men han sa til dem: Om jeg sier eder det, tror I det ikke;
68 and if I shall ask you any question, ye will neither answer me, nor let me go free.
og om jeg spør, svarer I ikke.
69 Hereafter shall the Son of man sit at the right hand of the power of God.
Men fra nu av skal Menneskesønnen sitte ved Guds krafts høire hånd.
70 Then said they all, Art thou then the Son of God? And he said unto them, Yourselves say that I am.
Da sa de alle: Er du da Guds Sønn? Han sa til dem: I sier det; jeg er det.
71 Then they said, What further need have we of witness? for we have heard it from his own mouth.
Da sa de: Hvad skal vi mere med vidnesbyrd? Vi har jo selv hørt det av hans munn.
