Luke 19
1 AND entering into Jericho, he passed through.
Og han kom inn i Jeriko og drog igjennem byen.
2 And there was a person whose name was Zaccheus, and he was a principal farmer of the taxes, and the man was rich.
Og se, der var en mann som hette Sakkeus; han var overtolder og en rik mann.
3 And he was desirous to have a sight of Jesus, what sort of person he was; and he could not, because of the crowd, for he was short of stature.
Og han søkte å få se hvem som var Jesus, og han kunde ikke komme til for folket, for han var liten av vekst.
4 So running before, he climbed up a sycamore-tree, in order to get a sight of him: for he was about to pass that way.
Da sprang han i forveien og steg op i et morbærtre for å få se ham; for hans vei gikk der forbi.
5 And when he was come to the spot, Jesus looking up, saw him, and said to him, Zaccheus, come down speedily; for to-day I must abide at thy house.
Og da Jesus kom til stedet, så han op og sa til ham: Sakkeus! skynd dig og stig ned! for idag skal jeg bli i ditt hus.
6 And he hastened to come down, and entertained him gladly.
Og han skyndte sig og steg ned, og tok imot ham med glede.
7 And when they all saw it, they murmured, saying, That he is gone to lodge with a man, a notorious sinner.
Og da de så det, knurret de alle og sa: Han gikk inn for å ta herberge hos en syndig mann!
8 Then Zaccheus standing up, said unto the Lord, Behold, the half of my goods, Lord, I give unto the poor; and if I have got any thing from any man, by laying false informations, I am ready to restore fourfold.
Men Sakkeus stod frem og sa til Herren: Se, Herre! Halvdelen av mitt gods gir jeg de fattige, og har jeg presset penger ut av nogen, gir jeg det firdobbelt igjen.
9 Then said Jesus unto him, To-day is salvation come to this house, because that he also is a son of Abraham.
Og Jesus sa om ham: Idag er frelse blitt dette hus til del, eftersom og han er en Abrahams sønn;
10 For the Son of man is come to seek and to save that which was lost.
for Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.
11 And as they were hearkening to these things, he proceeded on, and spake a parable, because he was nigh to Jerusalem, and they supposed that immediately the kingdom of God would openly appear.
Mens de hørte på dette, la han også en lignelse til, fordi han var nær ved Jerusalem, og de tenkte at Guds rike straks skulde komme til syne.
12 He said therefore, A certain man of noble family went into a distant region, to receive for himself a kingdom, and to return.
Han sa da: En mann av høi byrd drog til et land langt borte for å få kongemakt og så komme tilbake igjen.
13 And calling his ten servants, he gave them ten manehs, and said unto them, Employ yourselves in traffic, till I come back.
Han kalte da ti av sine tjenere for sig, og gav dem ti pund og sa: Kjøpslå med dem til jeg kommer igjen.
14 But his citizens hated him, and sent an embassy after him, saying, We will not have this man to rule over us.
Men hans landsmenn hatet ham, og skikket sendemenn avsted efter ham og lot si: Vi vil ikke at denne mann skal være konge over oss.
15 And it came to pass, at his return, after receiving the kingdom, that he ordered the servants to be called, to whom he had given the money, that he might know what every one had gained by his traffic.
Og det skjedde da han hadde fått kongemakten og kom tilbake, da bød han at de tjenere han hadde gitt pengene, skulde kalles for ham, forat han kunde få vite hvad hver av dem hadde vunnet.
16 Then came the first, and said, Sir, thy maneh has gained ten manehs.
Da kom den første frem og sa: Herre! ditt pund har kastet av sig ti pund.
17 And he said unto him, Well done, good servant: because thou hast been faithful in the least matter, hold thou dominion over ten cities.
Og han sa til ham: Vel, du gode tjener! fordi du har vært tro i det små, skal du råde over ti byer.
18 And the second came, saying, Lord, thy maneh hath gained five manehs.
Og den annen kom og sa: Herre! ditt pund har gitt fem pund.
19 Then said he also to this man, Be thou also over five cities.
Også til denne sa han: Vær du herre over fem byer!
20 And another came, saying, Master, there is thy maneh, which I have kept wrapt up in a napkin:
Og en annen kom og sa: Herre! se her er ditt pund, som jeg har hatt liggende i et tørklæ;
21 for I was afraid of thee, because thou art an austere man: thou takest up where thou hadst laid nothing down, and reapest where thou didst not sow.
for jeg fryktet for dig, fordi du er en streng mann; du tar op det du ikke la ned, og høster det du ikke sådde.
22 And he said to him, Out of thine own mouth will I judge thee, thou wicked servant. Thou knewest that I am an austere man, taking up what I laid not down, and reaping what I did not sow;
Han sier til ham: Efter din egen munn dømmer jeg dig, du dårlige tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som tar op det jeg ikke la ned, og høster det jeg ikke sådde;
23 why then gavest thou not my money to the bank, so when I came I might have required it with interest?
hvorfor satte du da ikke mine penger ut hos pengevekslerne? Så hadde jeg, når jeg kom, fått dem tilbake med renter.
24 And he said to those who stood by, Take from him the maneh, and give it to him who hath the ten manehs.
Og han sa til dem som stod ved hans side: Ta pundet fra ham og gi det til ham som har de ti pund!
25 (And they say unto him, Sir, he hath ten manehs.)
- De sa til ham: Herre! han har jo ti pund! -
26 For I say unto you, That to every one who hath, shall more be given; but from him that hath not, even that which he hath shall be taken away from him.
Jeg sier eder at hver den som har, ham skal gis; men den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.
27 But as for these enemies of mine, who would not that I should reign over them, bring them hither, and slay them before me.
Men disse mine fiender som ikke vilde at jeg skulde være konge over dem, før dem hit og hugg dem ned for mine øine!
28 And having thus spoken, he proceeded forward, going up to Jerusalem.
Og da han hadde sagt dette, drog han videre foran dem på sin vandring op til Jerusalem.
29 And it came to pass, as he drew near to Bethphage and Bethany, to the mount called the mount of Olives, he sent two of his disciples,
Og det skjedde da han kom nær til Betfage og Betania, til det berg som kalles Oljeberget, da sendte han to av sine disipler avsted og sa:
30 saying, Go into the opposite village; in which, as ye are at the entrance, ye will find a foal tied, on which no man hath ever yet sat: loose, and bring him.
Gå bort til den by som ligger rett for oss! Når I kommer inn i den, skal I finne en fole bundet, som intet menneske har sittet på; løs den og før den hit!
31 And if any man ask you, Why ye loose it? thus shall ye say to him, That the Lord hath need of him.
Og dersom nogen spør eder: Hvorfor løser I den? da skal I si så: Herren har bruk for den.
32 Then they who were sent, going, found it just as he had described to them.
Så gikk de utsendte avsted, og de fant det så som han hadde sagt dem.
33 And as they were untying the foal, the owners of it said to them, Why loose ye the foal?
Og da de løste folen, sa dens eiermenn til dem: Hvorfor løser I folen?
34 And they said, The Lord hath need of him.
De sa: Herren har bruk for den.
35 And they brought him to Jesus: and throwing their cloaks on the foal, they set Jesus thereon.
Og de førte den til Jesus, og de la sine klær på folen og lot Jesus sette sig på den.
36 And as he went, they spread under him their garments on the road.
Da han nu drog frem, bredte de sine klær under ham på veien.
37 And when he was now approaching, at the descent of the mount of Olives, the whole multitude of the disciples rejoicing began to praise God with a loud voice for all the miracles which they had seen;
Men da han allerede var nær ved nedgangen fra Oljeberget, begynte hele disippel-flokken glad å love Gud med høi røst for alle de kraftige gjerninger de hadde sett, og sa:
38 saying, Blessed is the King, who cometh in the name of the Lord: peace in heaven, and glory in the highest.
Velsignet være kongen som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen, og ære i det høieste!
39 And some of the Pharisees from the crowd said unto him, Master, reprove thy disciples.
Og nogen av fariseerne blandt mengden sa til ham: Mester! irettesett dine disipler!
40 And he replying said to them. I tell you that, should these be silent, the very stones would cry out.
Men han svarte og sa til dem: Jeg sier eder: Om disse tier, skal stenene rope.
41 And as he drew near, beholding the city, he wept over it,
Og da han kom nær og så byen, gråt han over den og sa:
42 saying, Oh that thou hadst known, even in this thy day, the things that are for thy peace! but now they are hid from thine eyes.
Visste også du, om enn først på denne din dag, hvad som tjener til din fred! Men nu er det skjult for dine øine.
43 For the days will come upon thee, when thy enemies shall cast up a trench around thee, and encircle thee about, and straiten thee on every side,
For de dager skal komme over dig da dine fiender skal kaste en voll op om dig og kringsette dig og trenge dig fra alle sider,
44 and will dash thee on the ground, and thy children within thee; and will not leave in thee one stone upon another: because thou knewest not the season of thy visitation.
og slå dig til jorden og dine barn i dig, og ikke levne sten på sten i dig, fordi du ikke kjente din besøkelses tid.
45 And entering into the temple, he began to cast out those who sold and bought in the temple;
Og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som drev handel der,
46 saying unto them, It is written, My house is the house of prayer: but ye have made it a den of robbers.
og han sa til dem: Det er skrevet: Mitt hus skal være et bedehus. Men I har gjort det til en røverhule.
47 And he continued daily teaching in the temple. Then the chief priests and the scribes sought to destroy him, with the heads of the people,
Og han lærte daglig i templet. Men yppersteprestene og de skriftlærde og de første blandt folket søkte å få ryddet ham av veien.
48 but did not discover how they could do any thing: for all the people attentively hung on his lips.
Og de fant ikke ut hvad de skulde gjøre; for hele folket hang ved ham og hørte på ham.
