< John 6 >

1 AFTER these things Jesus went beyond the sea of Galilee, that is of Tiberias.
Derefter drog Jesus bort til hin side av den Galileiske Sjø, Tiberias-sjøen;
2 And a vast multitude followed him, because they saw the miracles which he performed on those who were diseased.
og meget folk fulgte ham, fordi de så de tegn han gjorde på de syke.
3 Then Jesus went up into a mountain, and there he sat down with his disciple.
Men Jesus gikk op i fjellet, og han satte sig der med sine disipler.
4 And the passover, a feast of the Jews, was nigh.
Og påsken, jødenes høitid, var nær.
5 Then Jesus lifting up his eyes, and seeing that a vast concourse of people was come to him, said to Philip, Whence shall we buy loaves, that these may eat?
Da nu Jesus løftet sine øine og så at meget folk kom til ham, sa han til Filip: Hvor skal vi kjøpe brød, så disse kan få mat?
6 And this he said to try him: for himself knew what he would do.
Men dette sa han for å prøve ham; for han visste selv hvad han vilde gjøre.
7 Philip answered him, Two hundred denarii spent in bread would not procure a sufficiency for them, that every one of them might have a morsel.
Filip svarte ham: Brød for to hundre penninger er ikke nok for dem så hver av dem kan få et lite stykke.
8 One of his disciples saith to him, (Andrew, Simon Peter’s brother, )
En av hans disipler, Andreas, Simon Peters bror, sier til ham:
9 There is a little lad here, who hath five barley-loaves, and two small fishes: but these, what are they among so many?
Her er en liten gutt som har fem byggbrød og to småfisker; men hvad er det til så mange?
10 Then said Jesus, Make the men sit down. For there was plenty of grass on the spot. Therefore the men sat down, in number about five thousand.
Jesus sa: La folket sette sig ned! Det var meget gress på stedet, og mennene satte sig da ned, omkring fem tusen i tallet.
11 And Jesus took the loaves; and giving thanks, gave to the disciples, and the disciples to those who were sat down; and in the same manner of the fishes, as much as they chose.
Da tok Jesus brødene og takket, og delte dem ut til dem som satt der, likeledes av småfiskene, så meget de vilde ha.
12 And when they had made a hearty meal, he saith to his disciples, Gather up the broken bits which are left, that not a morsel be wasted.
Men da de var blitt mette, sier han til sine disipler: Sank sammen stykkene som er blitt tilovers, forat ikke noget skal spilles!
13 Then they collected them, and filled twelve baskets with fragments out of the five barley-loaves, which were more than enough for those who had eaten.
Da sanket de sammen, og de fylte tolv kurver med stykker av de fem byggbrød, som var blitt tilovers efter dem som hadde ett.
14 When therefore the men saw the miracle which Jesus had done, they said, This is of a certainty that prophet which is to come into the world.
Da nu folket så det tegn han gjorde, sa de: Dette er i sannhet profeten som skal komme til verden.
15 Then Jesus, knowing their intention to come and to seize him by force, in order to make him king, retired again into the mountain by himself alone.
Da nu Jesus skjønte at de vilde komme og ta ham med makt for å gjøre ham til konge, gikk han fra dem og op i fjellet igjen, han selv alene.
16 So when evening was now come, his disciples went down to the sea-side,
Men da det blev aften, gikk hans disipler ned til sjøen,
17 and embarking on a vessel were coming across the sea to Capernaum. And it was now dark, and Jesus was not come to them.
og de gikk i en båt og fór over til hin side av sjøen, til Kapernaum. Og det var allerede blitt mørkt, og Jesus var enda ikke kommet til dem.
18 And the sea was greatly agitated by a tempestuous wind that blew.
Og sjøen gikk høit, for det blåste en sterk vind.
19 Having rowed therefore about five and twenty or thirty furlongs, they saw Jesus walking on the sea, and coming near the vessel, and they were affrighted.
Da de nu hadde rodd en fem og tyve eller tretti stadier, ser de Jesus gå på sjøen og komme nær til båten, og de blev redde.
20 But he saith to them, It is I; be not afraid.
Men han sa til dem: Det er mig, frykt ikke!
21 Then they desired to take him into the vessel: and instantly the vessel was at the land whither they were going.
Nu vilde de ta ham op i båten, og straks kom båten til landet som de fór til.
22 The next day the multitude who stayed on the other side of the sea, when they saw that there was no little vessel there, except the one into which his disciples went, and that Jesus went not with his disciples in the vessel, but that his disciples went away alone;
Den næste dag så folket som stod på hin side av sjøen, at det ikke var nogen annen båt der, og visste at det bare hadde vært én, og at Jesus ikke var gått i båten sammen med sine disipler, men at hans disipler hadde faret bort alene.
23 (but now little vessels had come from Tiberias near to the spot where they had eaten bread, after the Lord had given thanks: )
Imens kom det andre båter fra Tiberias nær til det sted hvor de hadde fått mat efter Herrens takkebønn.
24 then when the multitude saw that Jesus was not there, nor his disciples, they also went into the vessels, and came to Capernaum, in search of Jesus.
Da nu folket så at Jesus ikke var der, og heller ikke hans disipler, gikk de i båtene, og kom til Kapernaum og søkte efter Jesus.
25 And when they found him on the other side the sea, they said to him, Rabbi, when camest thou hither?
Og da de fant ham på hin side av sjøen, sa de til ham: Rabbi! når er du kommet hit?
26 Jesus replied to them and said, Ye seek me, not because ye have seen the miracles, but because ye did eat of the loaves, and were filled.
Jesus svarte dem og sa: Sannelig, sannelig sier jeg eder: I søker mig, ikke fordi I så tegn, men fordi I åt av brødene og blev mette.
27 Labour not for the meat which is perishable, but for that meat which endureth unto life eternal, which the Son of man will give you: for him hath the Father sealed, even God. (aiōnios g166)
Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer ved til evig liv, den som Menneskesønnen skal gi eder! for på ham har hans Fader, Gud, satt sitt innsegl. (aiōnios g166)
28 Then said they unto him, What shall we do, that we may work the works of God?
De sa da til ham: Hvad skal vi gjøre for å gjøre Guds gjerninger?
29 Jesus answered and said unto them, This is the work of God, that ye should believe on him whom he hath sent.
Jesus svarte og sa til dem: Dette er Guds gjerning at I skal tro på den han har utsendt.
30 Then said they to him, What miracle therefore dost thou, that we may see and believe thee? what dost thou work?
De sa da til ham: Hvad tegn gjør da du, så vi kan se det og tro dig? hvad gjerning gjør du?
31 Our fathers did eat manna in the wilderness; as it is written, “He gave them bread from heaven to eat.”
Våre fedre åt manna i ørkenen, som skrevet står: Han gav dem brød fra himmelen å ete.
32 Then said Jesus unto them, Verily, verily, I tell you, It was not Moses who gave you the bread from heaven; but my Father giveth you the real bread from heaven.
Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Moses har ikke gitt eder brødet fra himmelen, men min Fader gir eder det sanne brød fra himmelen;
33 For he that cometh down from heaven, and giveth life to the world, is the bread of God.
for Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.
34 Then said they unto him, Lord, evermore give us this bread.
De sa da til ham: Herre, gi oss alltid dette brød!
35 Then said Jesus to them, I am the bread of life: he that cometh to me shall never hunger; and he that believeth on me shall never thirst more.
Jesus sa til dem: Jeg er livsens brød; den som kommer til mig, skal ikke hungre, og den som tror på mig, skal aldri nogensinne tørste.
36 But I have told you, That though ye have seen me, yet ye have not believed.
Men jeg har sagt eder at I har sett mig og tror dog ikke.
37 Every individual which the Father giveth me will come to me; and him that cometh to me I will in nowise cast out.
Alle de som Faderen gir mig, kommer til mig, og den som kommer til mig, vil jeg ingenlunde støte ut;
38 For I came down from heaven, not with a view to do my own will, but the will of him that sent me.
for jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre hans vilje som har sendt mig,
39 Now this is the will of the Father who sent me, That every thing which he hath given me I should not be deprived of it, but raise it up at the last day.
og dette er hans vilje som har sendt mig, at jeg ikke skal miste noget av alt det han har gitt mig, men opreise det på den ytterste dag.
40 And this is the will of him that sent me, That every one who seeth the Son, and believeth on him, should have life eternal: and I will raise him up at the last day. (aiōnios g166)
For dette er min Faders vilje at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og at jeg skal opreise ham på den ytterste dag. (aiōnios g166)
41 Then the Jews murmured against him, because he said, I am the bread which came down from heaven.
Da knurret jødene over ham fordi han sa: Jeg er det brød som er kommet ned fra himmelen,
42 And they said, Is not this Jesus, the son of Joseph, whose father and mother we know? how then saith this man, That I came down from heaven?
og de sa: Er ikke dette Jesus, Josefs sønn, hvis far og mor vi kjenner? Hvorledes kan han nu si: Jeg er kommet ned fra himmelen?
43 Jesus answered and said to them, Murmur not among yourselves.
Jesus svarte og sa til dem: Knurr ikke eder imellem!
44 No man can come to me, except the Father who hath sent me draw him: and I will raise him up at the last day.
Ingen kan komme til mig uten at Faderen, som har sendt mig, drager ham, og jeg skal opreise ham på den ytterste dag.
45 It is written in the prophets, And “they shall all be taught of God.” Every one therefore who heareth from the Father, and learneth, cometh to me.
Det står skrevet i profetene: Og de skal alle være lært av Gud. Hver den som hører av Faderen og lærer, han kommer til mig.
46 Not that any man hath seen the Father, except he that is with God, he hath seen the Father.
Ikke så at nogen har sett Faderen; bare han som er fra Gud, han har sett Faderen.
47 Verily, verily, I say unto you, He that believeth on me hath everlasting life. (aiōnios g166)
Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som tror, har evig liv. (aiōnios g166)
48 I am the bread of life.
Jeg er livsens brød.
49 Your fathers did eat manna in the wilderness, and they are dead.
Eders fedre åt manna i ørkenen og døde;
50 This is the bread which cometh down from heaven, that any person may eat of it, and never die.
dette er det brød som kommer ned fra himmelen, forat en skal ete av det og ikke dø.
51 I am the bread that giveth life, which came down from heaven: if any person eat of this bread, he shall live to eternity; and the bread indeed which I shall give is my flesh, which I will give for the life of the world. (aiōn g165)
Jeg er det levende brød, som er kommet ned fra himmelen; om nogen eter av dette brød, skal han leve evindelig; og det brød jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv. (aiōn g165)
52 Then the Jews contended with each other, saying, How can this man give us his flesh to eat?
Jødene trettet da med hverandre og sa: Hvorledes kan han gi oss sitt kjød å ete?
53 Jesus therefore said to them, Verily, verily, I say unto you, Except ye eat the flesh of the Son of man, and drink his blood, ye have no life in yourselves.
Jesus sa da til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Dersom I ikke eter Menneskesønnens kjød og drikker hans blod, har I ikke liv i eder.
54 He that eateth my flesh, and drinketh my blood, hath life eternal: and I will raise him up at the last day. (aiōnios g166)
Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal opreise ham på den ytterste dag; (aiōnios g166)
55 For my flesh truly is meat, and my blood truly is drink.
for mitt kjød er i sannhet mat, og mitt blod er i sannhet drikke.
56 He that eateth my flesh, and drinketh my blood, abideth in me, and I in him.
Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, han blir i mig og jeg i ham.
57 As the life-giving Father hath sent me, and I live by the Father; so he that eateth me, the same shall live by me.
Likesom den levende Fader har utsendt mig, og jeg lever ved Faderen, således skal også den som eter mig, leve ved mig.
58 This is the bread which came down from heaven, not as the manna your fathers did eat, and died: he that eateth this bread shall live to eternity. (aiōn g165)
Dette er det brød som er kommet ned fra himmelen; ikke således som fedrene åt og døde; den som eter dette brød, skal leve evindelig. (aiōn g165)
59 These things he spake in the synagogue, as he taught in Capernaum.
Dette sa han mens han lærte i en synagoge i Kapernaum.
60 Many therefore of his disciples, who heard him, said, Difficult is this discourse, who is able to fathom it?
Mange av hans disipler sa nu, da de hørte det: Dette er en hård tale; hvem kan høre den?
61 Then Jesus, conscious in himself that his disciples murmured concerning this discourse, said unto them, Doth this stumble you?
Men da Jesus visste med sig selv at hans disipler knurret over dette, sa han til dem: Volder dette eder anstøt?
62 What then if ye see the Son of man ascending where he was formerly?
Enn når I får se Menneskesønnen fare op dit hvor han var før?
63 The Spirit is the life-giving power; the flesh contributeth nothing: the declarations which I make to you, they are spirit, and they are life.
Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner intet; de ord som jeg har talt til eder, er ånd og er liv.
64 But there are some of you who do not believe. For Jesus knew from the beginning who they were who did not believe, and who the person was that should betray him.
Men det er nogen av eder som ikke tror. For Jesus visste fra først av hvem det var som ikke trodde, og hvem det var som skulde forråde ham.
65 And he said, Therefore have I informed you, That no man can come to me, except it be given him of my Father.
Og han sa: Det var derfor jeg sa eder at ingen kan komme til mig uten at det er gitt ham av Faderen.
66 From that discourse many of his disciples went away back, and no more followed him about.
Derfor drog mange av hans disipler sig tilbake og gikk ikke lenger omkring med ham.
67 Then said Jesus to the twelve, Will ye also go away?
Jesus sa da til de tolv: Vil også I gå bort?
68 Then Simon Peter answered him, Lord, unto whom shall we go from thee? thou hast the words of eternal life. (aiōnios g166)
Simon Peter svarte ham: Herre! hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, (aiōnios g166)
69 And we have believed and known that thou art the Messiah, the Son of the living God.
og vi tror og vet at du er Guds hellige.
70 Jesus answered them, Have I not chosen you twelve, and one of you is a devil?
Jesus svarte dem: Har ikke jeg utvalgt eder tolv? Og én av eder er en djevel.
71 Now he spake of Judas Iscariot, the son of Simon: for this man was ready to betray him, though he was one of the twelve.
Men han talte om Judas, Simon Iskariots sønn; for det var han som skulde forråde ham, enda han var en av de tolv.

< John 6 >