2 Corinthians 6
1 WE then as labourers with him, exhort you also that ye receive not the grace of God in vain:
Men som medarbeidarar legg me dykk og på hjarta, at de ikkje til unyttes må taka imot Guds nåde.
2 for he saith, “In an acceptable time have I heard thee, and in a day of salvation have I succoured thee.” Behold, now is the accepted time; behold, now is the day of salvation.
For han segjer: «I den tid som meg tektest, bønhøyrde eg deg, og på frelse-dagen hjelpte eg deg.» Sjå, no er det tid som tekkjest vel, sjå, no er det frelse-dagen!
3 Giving no offence in any thing, that the ministry be not blamed:
Og me gjev ikkje meinstøyt i nokon ting, so ikkje tenesta skal verta lasta,
4 but in every thing approving ourselves as ministers of God, in much patience, in afflictions, in necessities, in straits,
men i alt viser me oss som Guds tenarar: ved stort tolmod, i trengslor, i naud, i hugverk,
5 in stripes, in imprisonments, in tumults, in labours, in watchings, in fastings,
under slag, i fengsel, i upprør, i træling, i vaking, i fasta,
6 in purity, in knowledge, in long-suffering, by kindness, by the Holy Ghost, by love unfeigned,
ved reinleik, ved skynsemd, ved langmod, ved godleik, ved den Heilage Ande, ved uskrymta kjærleik,
7 by the word of truth, by the power of God, with weapons of righteousness in the right hand and in the left,
med sannings ord, med Guds kraft, med rettferds våpn på høgre og vinstre sida;
8 through honour and dishonour, through evil report and good report: as deceivers, yet true men;
i æra og vanæra, med lastord og lovord, som villførande og endå sannferdige,
9 as unknown, though well known; as dying, and lo! we live; as chastened, yet not given over to death;
som ukjende og endå velkjende, som døyande, og sjå, me liver! som dei som vert refste, men ikkje ihelslegne,
10 as sorrowful, yet always rejoicing; as poor, yet making many rich; as having nothing, and yet possessing all things.
som syrgjande, men alltid glade, som fatige, men som endå gjer mange rike, som inkje havande og endå eigande alt.
11 Our mouth is opened unto you, O Corinthians! our heart is enlarged.
Vår munn er upplaten mot dykk, korintarar, vårt hjarta hev vidga seg ut.
12 Ye are not straitened in us, but ye are straitened in your own bowels.
De hev ikkje trongt rom hjå oss, men det er trongt i dykkar hjarto.
13 Let us have a like return; I speak as unto children; be ye also enlarged.
Men til likt vederlag - eg talar som til born -: vidga de og ut dykkar hjarto!
14 Be not unequally yoked with infidels; for what participation hath righteousness with unrighteousness? and what fellowship is there between light and darkness?
Gakk ikkje i framandt ok med vantruande! For kva samlag hev rettferd med urett? eller kva samfund hev ljos med myrker?
15 and what concord of Christ with Belial? or what share hath he that believeth with an infidel?
Og kva samklang er det millom Kristus og Belial? eller kva lut hev ein truande med ein vantruande?
16 or what agreement hath the temple of God with idols? for ye are the temple of the living God; as God hath said, “I will inhabit in them, and walk about in them; and I will be their God, and they shall be for me a people.”
Og kva semja hev Guds tempel med avgudar? For me er den livande Guds tempel, som Gud sagde: «Eg vil bu og ferdast millom deim, og eg vil vera deira Gud, og dei skal vera mitt folk.»
17 “Wherefore go forth from the midst of them, and be ye separated, saith the Lord, and touch not the unclean; and I will receive you,
«Difor, gakk ut frå deim, og skil dykk frå deim, segjer Herren, og rør ikkje ved ureint, so skal eg taka imot dykk,
18 and I will be as a father unto you, and ye shall be to me for sons and daughters, saith the Lord Almighty.”
og eg skal vera dykk ein fader, og de skal vera meg søner og døtter, segjer Herren, den allmegtige.»
