< 1 Corinthians 11 >

1 BE ye imitators of me, as I am of Christ.
Bli mine efterfølgere, likesom jeg efterfølger Kristus!
2 Now I praise you, brethren, that ye remember me in all things, and hold fast the injunctions as I delivered them unto you.
Jeg roser eder for at I kommer mig i hu i alle ting og holder fast ved mine forskrifter, således som jeg gav eder dem.
3 But I desire you to take notice that the head of every man is Christ; but the head of the woman is the man, and the head of Christ is God.
Men jeg vil at I skal vite at Kristus er enhver manns hoved, og mannen er kvinnens hoved, og Gud er Kristi hoved.
4 Every man praying or prophesying, holding a veil over his head, dishonoureth his head;
Hver mann som beder eller taler profetisk med noget på hodet, vanærer sitt hode;
5 but every woman praying or prophesying with her head unveiled, dishonoureth her head; for it is one and the same thing, as if she were shaven.
men hver kvinne som beder eller taler profetisk med utildekket hode, vanærer sitt hode; for det er aldeles det samme som om hun var raket.
6 For if the woman be not veiled, let her hair be clipped: but if it would be scandalous for a woman to appear clipped or shaved, let her be veiled.
For hvis en kvinne ikke tildekker sig, da la henne også klippe håret av; men er det usømmelig for en kvinne å klippe eller rake av sig håret, da la henne tildekke sig.
7 For a man indeed ought not to veil his head, being the image and the glory of God; but the woman is the glory of the man.
For en mann skal ikke tildekke sitt hode, eftersom han er Guds billede og ære; men kvinnen er mannens ære.
8 For the man is not from the woman, but the woman from the man.
For mannen er ikke av kvinnen, men kvinnen er av mannen;
9 Also the man was not created for the woman, but the woman for the man.
mannen blev jo heller ikke skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens skyld.
10 Therefore ought the woman to retain upon her head this badge of authority, because of the angels of the churches.
Derfor bør kvinnen ha et undergivenhets-tegn på sitt hode for englenes skyld.
11 Nevertheless neither is the man without the woman, nor the woman without the man in the Lord.
Dog, i Herren er hverken kvinnen noget fremfor mannen eller mannen noget fremfor kvinnen;
12 For as the woman was taken out of the man, so also is the man by the woman: but all things are of God.
for likesom kvinnen er av mannen, så er også mannen ved kvinnen, og alt er av Gud.
13 Judge among yourselves, is it decent for a woman to be praying to God without a covering?
Døm hos eder selv: passer det sig at en kvinne beder til Gud med utildekket hode?
14 Does not even nature itself teach you, that if a man wear long flowing hair it is a dishonour to him?
Lærer ikke endog selve naturen eder at dersom en mann lar håret vokse langt, er det ham til vanære,
15 But if a woman let her hair flow, it is an ornament to her; for the hair was given her for a covering,
men dersom en kvinne lar håret vokse langt, er det henne til ære? for det lange hår er gitt henne til slør.
16 But if any man mean to be contentious about it, we have no such custom, nor the churches of God.
Men dersom nogen vil være trettekjær, da har ikke vi en sådan skikk, heller ikke Guds menigheter.
17 But in the matter I am going to denounce, I do not commend you, that ye meet together not for the better, but for the worse.
Men idet jeg påbyder dette, roser jeg ikke at I kommer sammen, ikke til det bedre, men til det verre.
18 For in the first place, when ye assemble in the church, I hear that there are divisions among you; and I partly believe it.
For for det første, når I kommer sammen i menighets-samling, hører jeg at det er splid iblandt eder, og for en del tror jeg det;
19 For there must be heresies among you, that they who are the tried ones, may be made manifest among you.
for det må være partier iblandt eder, forat de ekte kan bli åpenbare iblandt eder.
20 When therefore ye assemble in the same place, it is not to eat the Lord’s supper.
Når I altså kommer sammen, da blir det ikke Herrens nattverd I eter;
21 For one in the eating it taketh before another his own supper: and one is hungry, and another drinks to excess.
for idet I eter, tar hver på forhånd sin egen mat, og den ene er hungrig, og den annen er drukken.
22 What! have ye not houses to eat in and to drink? or despise ye the church of God, and make those ashamed who have none? What shall I say unto you? shall I praise you in this? I praise you not.
Har I da ikke hus til å ete og drikke i? eller forakter I Guds menighet og vanærer dem som intet har? Hvad skal jeg si til eder? skal jeg rose eder? I dette roser jeg eder ikke.
23 For I received of the Lord what also I delivered to you, That the Lord Jesus, in the night in which he was betrayed, took a loaf:
For jeg har mottatt fra Herren dette som jeg også har overgitt eder, at den Herre Jesus i den natt da han blev forrådt, tok et brød,
24 and when he had blessed it, he brake it, and said, Take, eat; this is my body, which is broken for you: do this in remembrance of me.
takket og brøt det og sa: Dette er mitt legeme, som er for eder; gjør dette til minne om mig!
25 In like manner also he took the cup, after they had supped, saying, This cup is the new testament in my blood: this do, as often as ye drink it, in remembrance of me.
Likeså også kalken efter aftensmåltidet, idet han sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod; gjør dette, så ofte som I drikker den, til minne om mig!
26 For as often as ye eat this bread, and drink this cup, ye do shew forth the death of the Lord till he come.
For så ofte som I eter dette brød og drikker denne kalk, forkynner I Herrens død, inntil han kommer.
27 Wherefore, whosoever eateth of this bread, or drinketh the cup of the Lord unworthily, he is guilty of the body and blood of the Lord.
Derfor, hver som eter brødet eller drikker Herrens kalk uverdig, han blir skyldig i Herrens legeme og blod.
28 But let a man examine himself, and so let him eat of the bread, and drink of the cup.
Men hvert menneske prøve sig selv, og så ete han av brødet og drikke av kalken!
29 For he that eateth and drinketh unworthily, eateth and drinketh condemnation to himself, not distinguishing the Lord’s body.
for den som eter og drikker, han eter og drikker sig selv til dom dersom han ikke gjør forskjell på Herrens legeme.
30 For this cause many are diseased and infirm among you, and some asleep in death.
Derfor er det mange skrøpelige og syke iblandt eder, og mange sovner inn.
31 For if we thoroughly judged ourselves, we should not be judged of the Lord.
Men dersom vi dømte oss selv, blev vi ikke dømt;
32 But being judged, we are corrected by the Lord, that we might not be condemned with the world.
men når vi dømmes, da refses vi av Herren, forat vi ikke skal fordømmes sammen med verden.
33 Wherefore, when ye meet together to eat the Lord’s supper, wait for one another.
Derfor, mine brødre, når I kommer sammen for å ete, da del med hverandre;
34 And if any man be hungry, let him eat at home; that ye meet not together for condemnation. And the other matters I will regulate when I come.
og hvis nogen hungrer, da ete han hjemme, forat I ikke skal komme sammen til dom! Det annet skal jeg foreskrive når jeg kommer.

< 1 Corinthians 11 >