< Romans 14 >
1 But receive to yourselves him who is weak in faith, not into disputations of doubtful matters.
Ta eder av den som er svak i troen, uten å sette eder til doms over hans tanker!
2 One indeed believes he is to eat all things: another who is weak, vegetables.
Den ene har tro til å ete alt, men den som er svak, eter bare urter;
3 Let not the one eating snub the one not eating. Let not the one not eating judge the one eating; for God received him.
den som eter, ringeakte ikke den som ikke eter, og den som ikke eter, dømme ikke den som eter! for Gud har jo tatt sig av ham.
4 Who art thou judging another man's servant? to his own master he stands or falls: but he shall stand; for God is able to make him stand.
Hvem er du som dømmer en fremmed svenn? Han står eller faller for sin egen herre; dog, han skal bli stående; for Herren er mektig til å holde ham oppe.
5 For one indeed judges a day above a day: another judges every day (alike); let each one be fully persuaded in his own mind.
Den ene akter en dag fremfor en annen, den andre akter alle dager like; enhver være fullt sikker i sitt eget sinn!
6 The one regarding the day, regards it to the Lord: the one eating, eats to the Lord, for he gives thanks to God; and the one not eating, eats not to the Lord, and gives thanks to God.
Den som akter på dagen, gjør det for Herren, og den som ikke akter på dagen, gjør det for Herren. Og den som eter, gjør det for Herren, for han takker Gud; og den som ikke eter, gjør det for Herren og takker Gud.
7 For no one of us lives to himself, and no one dies to himself:
For ingen av oss lever for sig selv, og ingen dør for sig selv;
8 for if indeed we live, we live to the Lord; and if we die, we die to the Lord. Then indeed if we live, and if we die, we are the Lord's.
for om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren; enten vi da lever eller vi dør, hører vi Herren til.
9 For unto this Christ died, and lives, in order that He may be Lord of the dead and of the living.
For derfor døde Kristus og blev levende igjen at han skulde være herre både over levende og over døde.
10 But why do you judge your neighbor, or indeed why do you discount your brother? for we shall all stand before the judgment-seat of God.
Men du, hvorfor dømmer du din bror? eller du, hvorfor ringeakter du din bror? vi skal jo alle stilles frem for Guds domstol.
11 For it has been written; As I live, says the Lord, every knee shall bow to me, and every tongue shall confess to God.
For det er skrevet: Så sant jeg lever, sier Herren, for mig skal hvert kne bøie sig, og hver tunge skal prise Gud.
12 Then therefore each one of us shall give an account to God for himself.
Så skal da hver av oss gjøre Gud regnskap for sig selv.
13 Then let us no longer judge one another: but rather judge this, not to place before a brother an offence for a stumblingblock.
Derfor, la oss ikke mere dømme hverandre, men fell heller den dom at I ikke skal legge anstøt eller felle for eders bror!
14 I know, and am persuaded in the Lord Jesus, that there is nothing unclean of itself: except to him who considers it unclean, to him it is unclean.
Jeg vet og er viss på det i den Herre Jesus at ingen ting er uren i sig selv; men for den som holder noget for urent, for ham er det urent.
15 But if your brother is grieved on account of your meat, you are no longer walking in divine love. Do not by your meat destroy him for whom Christ died.
For dersom det voldes din bror sorg ved din mat, da vandrer du ikke lenger i kjærlighet; før ikke ved din mat den i fortapelse som Kristus er død for!
16 Let not your good be blasphemed.
La da ikke eders gode bli spottet!
17 For the kingdom of God is not meat and drink, but righteousness and peace and joy in the Holy Ghost.
Guds rike består jo ikke i å ete og drikke, men i rettferdighet og fred og glede i den Hellige Ånd;
18 For in this the one serving Christ is acceptable to God, and approved unto men.
for den som heri tjener Kristus, han er velbehagelig for Gud og tekkelig for mennesker.
19 Then therefore we pursue the things belonging to peace, and edification towards one another.
La oss derfor strebe efter det som tjener til fred og til innbyrdes opbyggelse!
20 Do not destroy the work of God on account of meat. All things are pure; but it is evil to the man who eats with offence:
Nedbryt ikke Guds verk for mats skyld! Alt er vel rent, men det er ondt for det menneske som eter med samvittighets-anstøt;
21 it is good neither to eat flesh, nor to drink wine, nor anything by which your brother stumbles.
det er godt ikke å ete kjøtt eller drikke vin eller gjøre noget som din bror støter sig ved.
22 The faith which you have, have it with yourself before God. Happy is the one not judging himself in that which he approves:
Du har tro? Ha den hos dig selv, for Gud! Salig er den som ikke dømmer sig selv i det han velger;
23 but if he may eat doubting, he has been condemned, because it is not of faith; but every thing which is not of faith is sin.
men den som tviler - dersom han eter, så er han dømt, fordi det ikke er gjort av tro; alt som ikke er av tro, er synd.