Mark 6
1 And He came out thence and comes into His own country; and His disciples follow Him:
Etter dette utrolige miraklet dro Jesus fra stedet og kom til hjembyen sin Nasaret, sammen med disiplene.
2 and it being the Sabbath day, He began to preach in the synagogue: and many hearing were astonished, saying, Whence are these things to this one? and, What wisdom is given unto Him? Such miracles are wrought by His hands.
Da det ble hviledag, gikk han til synagogen for å undervise, og mange ble overrasket over visdommen hans, og de miraklene han gjorde med folk som han la hendene på.”Hvor har han alt dette fra?” sa de.
3 Is not this the carpenter, the son of Mary? the brother of James, and Joses, and Simon, and Judas? Are not His sisters here with us? And they were offended in Him.
”Han er jo bare en vanlig snekker, Maria sin sønn, bror til Jakob, Joses, Judas og Simon, og søstrene hans bor også midt iblant oss.” Mange ble irriterte og sinte på ham.
4 And Jesus said to them; A prophet is not without honor except in his own country, and among his relatives, and in his own house.
Da sa Jesus:”En profet som bringer Guds budskap, blir anerkjent over alt, bortsett fra i sin egen hjemby, blant sine slektninger og i sin egen familie.”
5 And He was not able to do any miracle there, except laying hands on a few sick people, He healed them.
Etter som folket i Nasaret ikke trodde på ham, kunne han ikke gjøre noen mirakler der. Han helbredet bare noen få syke ved å legge hendene på dem.
6 And He was astonished on account of their unbelief. And He went about the villages in a circuit teaching.
Han var forskrekket over at folket ikke ville tro på ham. Noe seinere dro Jesus rundt i byene i distriktet og underviste.
7 And He calls the twelve to Him, and began to send them out two by two; and He gave them authority over unclean spirits.
Han kalte til seg sine tolv disipler og sendte dem ut to og to og ga dem makt til å drive ut onde ånder.
8 And He commanded them that they should take nothing for the way except staff only; no valise, no bread, no money in the girdle;
Han sa til dem at de ikke skulle ta med seg noe annet på veien enn sin vandringsstav. De fikk ikke ta med mat, ingen veske, ingen penger, og ikke ekstra sko eller klær.
9 but having put on your sandals: and put not on two coats.
10 And He said to them, Into whatsoever house you may enter, there abide until you may go out from thence.
”Når dere blir tilbudt å overnatte hos noen, stans da hos dem til dere skal fortsette til neste by”, sa han.
11 And whatsoever place may not receive you nor hear you, going forth thence, shake off the dust which is beneath your feet for a testimony unto them.
”Dersom folket på et sted ikke vil ta imot dere eller høre på dere, gå da bare videre og ikke vær mer bekymret for dem. Rist støvet fra dette stedet av føttene som et tegn på at innbyggerne selv må ta ansvaret for det de har gjort.”
12 And having gone out they preached that they must repent;
Disiplene gikk nå av sted. Over alt der de kom, oppfordret de folket til å forlate syndens vei og vende om til Gud.
13 and they cast out many demons; and anointed many sick with oil, and healed them.
De drev ut mange onde ånder og salvet mange syke med olje og helbredet dem.
14 And king Herod heard; for His name became known: and said, John the Baptist is risen from the dead, and therefore mighty works are wrought in Him.
Snart fikk også kong Herodes høre snakk om Jesus, etter som ryktet om ham spredde seg over alt. Folk sa:”Det er døperen Johannes som har stått opp fra de døde. Det er derfor han kan gjøre slike mirakler.”
15 And others continued to say, That He is Elijah; and others continued to say that He is a prophet, indeed one of the prophets.
Men noen sa:”Jesus er Elia.” Andre sa:”Han er virkelig en profet som bringer Guds budskap, akkurat som profetene før i tiden.”
16 But Herod hearing said, That, He is John, whom I beheaded; He is risen from the dead.
”Nei”, sa Herodes,”det er Johannes, han som jeg lot halshugge. Han har stått opp fra de døde.”
17 For Herod himself having sent, arrested John, and bound him in prison on account of Herodias, the wife of his brother Philip: because he married her.
Herodes hadde nemlig arrestert Johannes og latt ham binde og kaste i fengsel. Grunn til dette var kona til Herodes som het Herodias. Hun hadde først vært gift med Filip, som var bror til kongen. Til tross for dette hadde likevel Herodes giftet seg med henne.
18 For John said to Herod, It is not lawful for thee to have the wife of thy brother.
Johannes hadde sagt rett ut til ham:”Det er ikke tillatt for deg å leve sammen med kona til din bror.”
19 And Herodias hated him, and wished to kill him; and was not able;
Derfor hatet Herodias ham og ville drepe Johannes, men Herodes var imot dette.
20 for Herod was afraid of John, knowing him to be a just and holy man, and he continued to hold him in prison: and hearing him, he continued to do many things, and he was hearing him gladly.
Innerst inne hadde han respekt for Johannes og ville beskytte ham, for han visste at Johannes var en god mann som levde etter Guds vilje. Hvert gang han hørte Johannes, kjente han seg usikker og visste ikke riktig hva han skulle tro. Han lyttet gjerne til det Johannes hadde å si.
21 And it being a high day, when Herod on his birthday made a feast to his mighty men, and chiliarchs, and the first men of Galilee;
Til slutt fikk i alle fall Herodias sin sjanse. Herodes feiret sin fødselsdag og stilte opp med en fest for hoffolket, offiserene og de fremste mennene i Galilea.
22 and the daughter of Herodias herself, having come in and danced, and pleased Herod and those sitting with him; the king said to the damsel. Ask what you may wish, and I will give it to you.
Og mens festen pågikk, kom datteren til Herodias inn og danset. Kong Herodes og gjestene hans ble svært begeistret, og kongen sa til jenta:”Be meg om hva du vil, og jeg skal gi deg det.”
23 And he promised her, I will give you whatsoever you may ask, even unto the half of my kingdom.
Og så sverget han i påhør av gjestene og gjentok:”Ja, hva du så enn ber om, det skal du få, om det så er halvdelen av mitt rike.”
24 And having gone out, she said to her mother, What shall I ask And she said, The head of John the Baptist.
Hun gikk da ut og spurte moren sin hva hun skulle be om. Moren svarte:”Be om døperen Johannes sitt hode!”
25 And she having come in to the king, immediately with haste asked him, saying; I wish, that you may give to me immediately, the head of John the Baptist in a charger.
Jenten skyndte seg tilbake til kongen og sa:”Jeg vil ha hodet til døperen Johannes på et fat, nå straks!”
26 And the king being grieved exceedingly; on account of his oaths, and those sitting with him, was not willing to reject her.
Kongen ble svært lei deg, men på grunn av løftet sitt, og etter som han ikke ville ta tilbake det han hadde sagt i påhør av gjestene, lot han henne få det som hun ville.
27 And the king immediately sending forth a soldier of his guard, commanded that his head should be brought.
Han ga derfor befaling til en av livvaktene sine om å gå for å hente døperen Johannes sitt hode. Mannen gikk av sted til fengslet og halshogg Johannes
28 And having departed, he beheaded him in prison: and brought his head in a charger, and gave it to the damsel, and the damsel gave it to her mother.
og kom tilbake med hodet hans på et fat. Han ga det til jenta, som i sin tur bar det til moren sin.
29 And his disciples having heard, came and took his body, and put it in a sepulcher.
Da disiplene til Johannes hørte det som hadde skjedd, kom de og hentet kroppen hans og begravde Johannes.
30 The apostles return to Jesus, and related unto Him all things, even so many as they did, and so many as they taught.
De tolv disiplene som Jesus hadde sendt ut, kom nå tilbake fra reisene sine. De rapporterte om alt det de hadde gjort og undervist folket om.
31 And He said to them, Come ye privately into a desert place, and rest a little while. For many were coming and going, neither had they leisure even to eat.
Etter som det var så mye folk rundt dem at de ikke fikk tid til å spise, foreslo Jesus:”Kom så trekker vi oss bort til et øde sted der dere kan hvile dere litt.”
32 And they came away into a desert place privately in a ship.
Og de dro sin vei med båt til et øde sted.
33 And the multitudes saw them going, and many recognized them, and they ran together thither on foot from many cities, and came before them and came together to Him.
Mange så at de reiste sin vei og skyndte seg til fots rundt sjøen. Der møtte de Jesus igjen da han steg i land på andre siden.
34 And Jesus having come out saw a great multitude, and was moved with compassion in their behalf, because they were as sheep having no shepherd: and He began to teach them many things.
Jesus steg ut av båten og fikk se alle menneskene som hadde samlet seg. Han fikk medfølelse med dem, for de var som sauer uten gjeter. Derfor tok han seg tid og underviste dem lenge og vel om det de så sårt trengte å vite.
35 And already the hour being late, His disciples coming to Him, say, That it is a desert place, and the hour is already late:
Fram mot kvelden kom disiplene til ham og sa:”Det er allerede seint, og det finnes ikke noe å spise her i ødemarken. Send folket av sted, slik at de kan gå til byene og gårdene i nærheten og kjøpe mat.”
36 send them away, that having gone into the surrounding country and the villages, they may purchase for themselves bread: for they have not what they may eat.
37 And responding He said to them, You give to them to eat. And they say to Him, Having gone away must we purchase the loaves of two hundred denaria, and give them to eat?
Men Jesus sa:”Dere kan selv gi dem mat!””Hvordan da?” spurte disiplene.”Det ville jo koste en formue å kjøpe mat til alle sammen.”
38 And He says to them; How many loaves have you? go and see. And having ascertained, they say, five loaves and two fishes.
”Hvor mye mat har dere?” spurte han.”Gå og se etter.” De kom tilbake og rapporterte at det var fem brød og to fisker.
39 And He commanded them all to sit down in companies on the green grass.
Jesus ba dem da å si til folket at de skulle sette seg ned i grupper på 50 eller 100 personer der det var grønt gress på bakken.
40 And they sat down in ranks, about one hundred, and about fifty.
41 And taking the five loaves and the two fishes, looking up to heaven, He blessed them; and broke the loaves, and gave them to His disciples, that they should dispense to them; and He divided the two fishes among all.
Han tok de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og takket Gud for maten. Etterpå brøt han brødene i biter og ga hver av disiplene litt brød og fisk, som de igjen skulle gi videre til folket.
42 And they all ate, and were filled;
Alle spiste og ble mette.
43 and they took up the fragments, twelve baskets full, and from the fishes.
Til slutt samlet de opp tolv kurver fulle med brød og fisk.
44 And those eating the bread were five thousand men.
Det var 5 000 menn som hadde spist, og i tillegg kom kvinnene og barna.
45 And immediately He constrained His disciples to embark into the ship, and go before Him to the other side to Bethsaida, until He shall send away the multitude.
Straks etter dette ba Jesus disiplene om å sette seg i båten og dra i forveien til Betsaida på den andre siden av sjøen. Selv stanset han igjen for å se at folket begynte på hjemveien.
46 And having dismissed them, He went away into the mountain to pray.
Da han hadde fått folket av sted, gikk han opp på et fjell for å be.
47 And it being evening, the ship was in the middle of the sea; and He was alone upon the land.
Utpå kvelden var disiplene fortsatt langt ute på sjøen i båten sin. Jesus, som nå var alene på land,
48 And He seeing them toiling in rowing; for the wind was contrary to them, and about the fourth watch of the night He comes to them, walking on the sea; and He wished to pass by them.
så hvordan de slet med årene etter som de hadde fått motvind. Like før det begynte å lysne kom Jesus gående mot disiplene på vannet.
49 But they, seeing Him walking on the sea, thought it was a specter, and cried out.
Men da de så ham gå på vannet, skrek de av redsel. De trodde det var et spøkelse.
50 For they all saw Him, and were alarmed. And immediately He spoke with them, and says to them, Be of good cheer; I am He; be not afraid.
Alle så Jesus og ble livredde. Jesus snakket straks til dem og sa:”Ro dere ned, det er meg. Vær ikke redde.”
51 And He went up to them into the ship; and the wind ceased. And they were exceedingly much astonished among themselves, and continued to marvel.
Så steg han opp i båten til dem, og i samme øyeblikk la vinden seg. Disiplene var helt forundret.
52 For they did not understand concerning the loaves, for their heart was hardened.
De hadde ennå ikke fattet hvem Jesus var og hadde vanskelig for å tro til tross for det store miraklet kvelden før, da hele folket hadde fått brød å spise.
53 And having crossed over, they came to the land of Gennesaret; and they disembarked.
Da Jesus og disiplene hadde dratt over sjøen, kom de til Gennesaret og gikk i land.
54 And they having come out from the ship, immediately recognizing Him,
Så snart de steg ut av båten, kjente folket Jesus igjen.
55 they were running round all that country, and they began to carry the sick on beds, when they heard that He is there.
De sprang rundt i hele området for å spre nyheten om at han var der. Folk begynte å bære syke mennesker som lå på liggematter til stedene der de hørte at Jesus befant seg.
56 And when He departed into the villages, or cities, or countries, they placed the sick in the forums, and call upon Him, and continued to intreat Him that they should touch the hem of His garment: and so many as touched Him were saved.
Ja, over alt der han kom, på småsteder, byer og gårder, bar de ut i fri luft dem som var syke og ba om at de syke i det minste kunne få røre ved dusken ytterst på kappen hans. Og alle som gjorde det, ble friske!
