Zechariah 2
1 I lift vp mine eyes againe and looked, and behold, a man with a measuring line in his hand.
Og eg lyfte upp augo mine og fekk sjå ein mann med ei mælesnor i handi.
2 Then saide I, Whither goest thou? And he saide vnto me, To measure Ierusalem, that I may see what is the breadth thereof, and what is the length thereof.
Då spurde eg: «Kvar gjeng du?» Han svara: «Eg skal mæla Jerusalem og sjå kor breidt og kor langt det skal verta.»
3 And beholde, the Angel that talked with me, went foorth: and another Angel went out to meete him,
Då kom han fram den engelen som tala med meg, og ein annan engel kom imot honom.
4 And saide vnto him, Runne, speake to this yong man, and say, Ierusalem shalbe inhabited without walles, for the multitude of men and cattell therein.
Og han sagde til honom: «Spring og seg til denne unge mannen: «Fritt og ope skal Jerusalem liggja; slik ei mengd med folk og fe skal finnast der.
5 For I, saith the Lord, will be vnto her a wall of fire round about, and wil be the glory in the middes of her.
Men eg skal sjølv vera ein eldmur rundt ikring, segjer Herren, og eg skal syna meg herleg der inne.»»
6 Ho, ho, come forth, and flee from the land of the North, saith the Lord: for I haue scattered you into the foure winds of the heauen, saith ye Lord.
Ai, ai! Skunda dykk burt frå Norderlandet, segjer Herren; for eg hev då spreidt dykk for alle heimsens fire vindar, segjer Herren.
7 Saue thy selfe, O Zion, that dwellest with the daughter of Babel.
Ai! Sion! Røm undan, du som bur hjå dotteri Babel.
8 For thus saith the Lord of hostes, After this glory hath hee sent me vnto the nations, which spoyled you: for he that toucheth you, toucheth the apple of his eye.
For so segjer Herren, drott: For sin herlegdom skuld hev Herren sendt meg til heidningfolki som plundra dykk; for den som rører dykk, rører ved augnesteinen hans.
9 For beholde, I will lift vp mine hand vpon them: and they shalbe a spoyle to those that serued them, and ye shall knowe, that the Lord of hostes hath sent me.
Sjå, eg lyfter handi mi mot deim, og dei skal verta til herfang for trælarne sine, og de skal få kjenna at Herren, allhers drott, hev sendt meg.
10 Reioyce, and be glad, O daughter Zion: for loe, I come, and will dwell in the middes of thee, saith the Lord.
Ropa høgt av frygd og gleda, du dotter Sion! For sjå, eg kjem og vil bu hjå deg, segjer Herren.
11 And many nations shall be ioyned to the Lord in that day, and shalbe my people: and I will dwell in the middes of thee, and thou shalt knowe that the Lord of hostes hath sent me vnto thee.
Og mange heidningfolk skal venda seg til Herren på den dagen og verta mitt folk; ja, eg vil bu hjå deg, og du skal få kjenna at Herren, allhers drott, hev sendt meg til deg.
12 And the Lord shall inherite Iudah his portion in the holy lande, and shall chuse Ierusalem againe.
Og til sin eigedom og arvlut skal Herren taka Juda i det heilage landet og endå ein gong velja ut Jerusalem.
13 Let all flesh be still before the Lord: for he is raised vp out of his holy place.
Ver stilt, alt kjøt, for Herren! For han hev rise upp og gjenge ut or sin heilage bustad.
