Song of Solomon 1
Høgsongen av Salomo.
2 Let him kisse me with the kisses of his mouth: for thy loue is better then wine.
«Han meg kysse med kyssar av sin munn. For din elsk han er betre enn vin.
3 Because of the sauour of thy good ointments thy name is as an ointment powred out: therefore the virgins loue thee.
Dine salvar angar so ljuvt, ein utrend salve er ditt namn. Difor held møyar dei elskar deg.»
4 Drawe me: we will runne after thee: the King hath brought me into his chabers: we will reioyce and be glad in thee: we will remember thy loue more then wine: the righteous do loue thee.
«Drag meg etter deg. Og me spring. Kongen hev ført meg til sitt hus.» «Me vil fagnast og frygdast i deg. Me vil lova din kjærleik meir enn vin.» Med rette elskar dei deg.
5 I am blacke, O daughters of Ierusalem, but comely, as the tentes of Kedar, and as the curtaines of Salomon.
«Eg er brun, men like vel væn, de Jerusalems døtter, som Kedars tjeld, som Salomos dørtjeld.
6 Regard ye me not because I am blacke: for the sunne hath looked vpon mee. The sonnes of my mother were angry against mee: they made me the keeper of ye vines: but I kept not mine owne vine.
Sjå ikkje på at eg er so brun, at soli hev brent meg so. Mor sine søner harmast på meg, og meg sette til vingardsvakt. Eg hev ikkje vakta eigen gard.
7 Shewe me, O thou, whome my soule loueth, where thou feedest, where thou liest at noone: for why should I be as she that turneth aside to the flockes of thy companions?
Seg, du som leikar i min hug, kvar gjæter du no? Kvar held du middagskvild? Må eg sleppa på villa å ganga i hjordi til felagarn’ dine.»
8 If thou knowe not, O thou the fairest among women, get thee foorth by the steps of the flocke, and feede thy kiddes by the tents of the shepheards.
«Um du ikkje det veit, du fagraste dros, du fylgje i drifti sitt spor og gjæt dine killingar fram der som hyrdingarn’ buderne hev.»
9 I haue compared thee, O my loue, to the troupe of horses in the charets of Pharaoh.
«Med folarn’ for Faraos vogn deg, min hugnad, eg liknar.
10 Thy cheekes are comely with rowes of stones, and thy necke with chaines.
Di lekkjeprydde kinn er so væn, og din hals med perlor.
11 We will make thee borders of golde with studdes of siluer.
Lekkjor av gull skal du få med sylv-prikkar på.»
12 Whiles the King was at his repast, my spikenard gaue the smelll thereof.
«Når kongen i laget sit sat, min narde han anga då.
13 My welbeloued is as a bundle of myrrhe vnto me: he shall lie betweene my breasts.
Ein myrra-pung er min ven, som eg ber ved min barm.
14 My welbeloued is as a cluster of camphire vnto me in the vines of Engedi.
Ein cyper blom-dusk er min ven meg i En-Gedis hagar.»
15 My loue, beholde, thou art faire: beholde, thou art faire: thine eyes are like the doues.
«Å, kor du er fager, mi møy, kor du er fager! Dine augo er duvor.»
16 My welbeloued, beholde, thou art faire and pleasant: also our bed is greene:
«Å, kor du er fager, min ven, kor du er ljuv. Og vårt lægje er grønt.
17 The beames of our house are cedars, our rafters are of firre.
Cedrar er bjelkarn’ i vårt hus, cypressar er himling.»
