Romans 6
1 What shall we say then? Shall we continue still in sinne, that grace may abounde? God forbid.
Kva skal me då segja? Skal me halda fram i syndi, so nåden kann verta dess større?
2 Howe shall we, that are dead to sinne, liue yet therein?
Nei, langt ifrå! Me som er avdøyde frå syndi, kor skulde me endå liva i henne?
3 Knowe ye not, that all we which haue bene baptized into Iesus Christ, haue bene baptized into his death?
Eller veit de ikkje at alle me som vart døypte til Kristus Jesus, me vart døypte til hans daude?
4 We are buried then with him by baptisme into his death, that like as Christ was raysed vp from the dead to the glorie of the Father, so we also should walke in newnesse of life.
Me vart soleis gravlagde med honom ved dåpen til hans daude, for liksom Kristus vart uppvekt frå dei daude ved Faderens herlegdom, so skal me og ferdast i ein ny livnad.
5 For if we be planted with him to the similitude of his death, euen so shall we be to the similitude of his resurrection,
For hev me vorte sameina med honom i likskapen med dauden hans, so skal me og verta det i likskapen med uppstoda hans,
6 Knowing this, that our old man is crucified with him, that the body of sinne might be destroied, that henceforth we should not serue sinne.
då me veit dette, at vårt gamle menneskje vart krossfest med honom av so synd-likamen skulde verta til inkjes, so me ikkje lenger skal tena syndi;
7 For he that is dead, is freed from sinne.
for den som er daud, han er rettferdiggjort frå syndi.
8 Wherefore, if we bee dead with Christ, we beleeue that we shall liue also with him,
Men døydde me med Kristus, so trur me at me og skal liva med honom,
9 Knowing that Christ being raised from the dead, dieth no more: death hath no more dominion ouer him.
av di me veit at Kristus ikkje døyr meir sidan han er uppvekt frå dei daude; dauden hev ikkje lenger vald yver honom.
10 For in that hee died, hee died once to sinne but in that he liueth, he liueth to God.
For dauden sin, den døydde han ein gong for syndi, men livet sitt, det liver han for Gud.
11 Likewise thinke ye also, that ye are dead to sin, but are aliue to God in Iesus Christ our Lord.
Soleis skal de og rekna dykk daude for syndi, men livande for Gud i Kristus Jesus.
12 Let not sinne reigne therefore in your mortal body, that ye should obey it in ye lusts therof:
Lat difor ikkje syndi råda i dykkar døyelege likam, so de lyder lysterne hans!
13 Neither giue ye your members, as weapons of vnrighteousnes vnto sinne: but giue your selues vnto God, as they that are aliue from the dead, and giue your members as weapons of righteousnesse vnto God.
Og bjod ikkje heller fram lemerne dykkar åt syndi til våpn for urettferd, men bjod dykk sjølve fram åt Gud som upplivna frå daude, og lemerne dykkar åt Gud til våpn for rettferd!
14 For sinne shall not haue dominion ouer you: for ye are not vnder ye Lawe, but vnder grace.
For syndi skal ikkje råda yver dykk; de er ikkje under lovi, men under nåden.
15 What then? shall we sinne, because we are not vnder the Law, but vnder grace? God forbid.
Kva då? Skal me synda, sidan me ikkje er under lovi, men under nåden? Nei, langt ifrå!
16 Knowe ye not, that to whomsoeuer yee giue your selues as seruats to obey, his seruants ye are to whom ye obey, whether it be of sinne vnto death, or of obedience vnto righteousnesse?
Veit de ikkje at når de byd dykk fram åt einkvan til tenarar so de lyder, so er de tenarar under den som de lyder, anten det so er under syndi til daude eller under lydnaden til rettferd?
17 But God be thanked, that ye haue beene the seruants of sinne, but yee haue obeyed from the heart vnto the forme of the doctrine, wherunto ye were deliuered.
Men Gud vere takk, at de vel hev vore tenarar under syndi, men no av hjarta hev vorte lyduge mot den lærdomsform som de er yvergjeven til!
18 Being then made free from sinne, yee are made the seruants of righteousnesse.
Men sidan de er frigjorde frå syndi, hev de vorte tenarar for rettferdi.
19 I speake after the maner of man, because of the infirmitie of your flesh: for as yee haue giuen your members seruants to vncleannes and to iniquitie, to commit iniquitie, so now giue your mebers seruants vnto righteousnesse in holinesse.
Eg talar på menneskjevis for dykkar kjøts vesaldom. For liksom de baud lemerne dykkar fram til tenarar for ureinskapen og urettferdi til urettferd, so bjod no fram lemerne dykkar til tenarar for rettferdi til helging.
20 For when ye were the seruants of sinne, ye were freed from righteousnesse.
For då de var tenarar for syndi, var de frie frå rettferdi.
21 What fruit had ye then in those things, whereof ye are nowe ashamed? For the ende of those things is death.
Kva frukt hadde de so den tid? Slikt som de no skjemmest ved. For endelykti på deim er dauden.
